Kontrollkomiteen ber Solberg om svar om Sandbergs mobilbruk

Kontrollkomiteen på Stortinget ber statsminister Erna Solberg svare på en rekke spørsmål om sikkerhet ved regjeringens mobilbruk i kjølvannet av Sandberg-saken.

En enstemmig komité ble under et møte tirsdag enige om å sende ni spørsmål om Sandberg-saken til Statsministerens kontor.

Se spørsmålene nederst i saken.

Komiteen vil blant annet ha svar på hvilke faglige vurderinger regjeringen har innhentet fra sikkerhetsmyndighetene i tilknytning til Per Sandbergs reiser til Iran og Kina, og hvilke tiltak statsministeren vil iverksette for å hindre lignende sikkerhetsbrudd i fremtiden.

Komiteen stiller også spørsmål knyttet til flere statssekretærers reiser til høyrisikoland, der det er avdekket at også tok med seg jobbtelefonen.

• Les også og Sandbergs åpenhjertige møte med journaliststudentene: - Jeg fikk valget mellom å fortsette å være statsråd og å være kjæreste med Bahareh

Opptatt av regjeringens oppfølging

Per Sandberg trakk seg som fiskeriminister tidligere denne måneden etter at det ble kjent at han mot regelverket tok med seg jobbtelefonen på en privat feriereise til Iran.

– Komiteen har blitt enige om å sende noen oppfølgingsspørsmål i saken. Nå er det mange spørsmål som allerede er blitt stilt fra Stortingets side og blitt besvart, men vi har i dag diskutert oss gjennom og blitt enige om en rekke spørsmål som skal stilles i den saken, uttalte komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) på vei ut av møtet.

– Vi er ikke opptatt av Per Sandberg i seg selv, men har spurt om oppfølgingen av sikkerheten fra regjeringens side på bakgrunn av Per Sandberg-saken, understreker Andersen.

Uavklart om komiteen åpner sak

– Vi vil vite hvilke rutiner vi har, slik at ikke andre land kan få innsyn i dokumenter som er interessante for dem. Det går ikke bare på Norges sikkerhet, men på dokumenter som går på Norges handelsposisjoner og andre dokumenter som en statsråd kan ha i dag på telefonen, med dagens telefonteknologi. Det kan være for eksempel være bakgrunnsnotater før samtaler med andre land, som er interessant informasjon for de landene, utdyper han.

Han sier det er altfor tidlig å si om komiteen kommer til å åpne sak.

Her er alle spørsmålene som komiteen vil ha svar på:

1. Komiteen ber om at statsministeren gjør rede for de faglige vurderingene regjeringen har innhentet fra sikkerhetsmyndighetene i tilknytning til Per Sandbergs reiser til Iran og Kina.

2. Hva er PSTs vurdering av risikoen knyttet til at Sandberg medbragte samme tjenestetelefon til Kina og Iran?

3. Anses det som sannsynlig at sikkerhetsbruddene på disse reisene har gjort informasjon tilgjengelig for uautoriserte aktører, eksempelvis iranske eller kinesiske myndigheter, og hvordan og i hvilken grad kan slik tilgang ha påvirket norske interesser, herunder sikkerhetspolitiske, utenrikspolitiske, handelspolitiske og næringspolitiske?

4. Den 1. august 2018 kommenterte statsministeren for første gang Sandbergs Iran-reise. Det var på det tidspunktet offentlig kjent at Sandberg ikke hadde informert SMK om reisemålet, og at han hadde tatt med tjenestetelefon til et høyrisikoland, men statsministeren uttalte likevel at det «er lov å gjøre feil». Den 3. august bekreftet Per Sandberg til Dagens Næringsliv, det som var varslet 8. juni 2018, at hans tjenestetelefon også var med på reisen til Kina. Den 8. august uttalte statsministeren at hun fortsatt hadde tillit til Sandberg. Hva var det i tidsrommet frem til Sandbergs avgang som gjorde at statsministeren skjerpet sine uttalelser knyttet til alvorlighetsgraden i saken og til slutt var enig i Sandbergs beslutning om å gå av?

5. Hva var reaksjonen i departementene da det ble oppdaget at PSTs råd om reiser til høyrisikoland var brutt ved statssekretær i Finansdepartementet, Petter Kvinge Tvedts, private reise til Hong Kong og Macao?

a) Hvordan kunne sikkerhetsbruddet oppstå uten at noen systemer fanget det opp, og skyldes bruddet en systemfeil eller kun menneskelig svikt?

b) Ble PST varslet i etterkant av at awiket ble oppdaget?

c) Når ble telefonen til statssekretær Kvinge Tvedt skiftet ut etter reisen?

d) Førte dette til endringer i sikkerhetsrutinene i departementene?

e) Når og på hvilken måte skjedde i så fall endringene?

6. Hva er begrunnelsen for praksisen med at departementene selv kan vurdere sikkerheten ved reiser til høyrisikoland og selv velge å ta med tjenestetelefon til høyrisikoland, til tross for PSTs generelle råd om å la være?

7. Har hvert enkelt departement sikkerhets- og etterretningskompetanse til å gjøre selvstendige vurderinger utover rådene fra PST?

a) Har PST vært involvert i sikkerhetsvurderingene knyttet til reisene til tidligere statssekretær Kjell-Bjørge Frei berg i Olje-og energidepartementet og tidligere statssekretær Lisbeth Normann i Helse-og omsorgsdepartementet, eller ble disse gjort av departementene alene?

b) Ville PST si seg enig i at sikkerhetsrådene i forkant av reisene til Freiberg og Normann var gode nok?

8. Er Utenriksdepartementets sikkerhetsrutiner for utenlandsreiser utarbeidet i samarbeid med sikkerhetstjenestene?

9. Hvilke tiltak vil statsministeren iverksette for å hindre at denne typen sikkerhetsbrudd skjer igjen?

10. Komiteen ber om en oversikt over alle kjente brudd på retningslinjene siden 2010. Komiteen ber også om en redegjørelse for hvordan retningslinjene er blitt implementert.