Norge

Barnelege-ja til omskjæring

Barnelege Trond Markestad, som er leder av Rådet for legeetikk. Foto: PRIVAT

Omskjæring må være lovlig, har norske barneleger tvilt seg frem til. Men inngrepet må utføres av kyndig personell, og foreldrene må selv betale.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Barneleger fra 16 forskjellige land plukker fra hverandre påstander fra den amerikanske barnelegeforeningen.

— Rådet for legeetikk og Norsk barnelegeforening oppfordrer aktuelle religiøse grupper til å innføre alternative ritualer, men mener at et forbud i dag vil føre til at praksisen kan skje i det skjulte. Inngrepet må skje medisinsk forsvarlig, med tilfredsstillende anestesi og uten å belaste det offentlige helsevesenet, sier leder av Rådet for legeetikk, Trond Markestad.

Diskusjon i vesten

Diskusjonen om omskjæring går i hele den vestlige verden. I fjor sommer fastslo en domstol i Köln at det er imot grunnloven å omskjære guttebarn. Svenskene stiller medisinske krav til hvem som kan foreta omskjæring.

Det ble nylig publisert en artikkel i den amerikanske barnelegeforeningens tidsskrift Pediatrics. Her tar blant andre Markestad og leder i Norsk barnelegeforening, Solveig Marianne Nordhov, avstand fra den amerikanske barnelegeforeningens nye omskjæringspolitikk fra august 2012.

I USA blir ca. 75 prosent av alle gutter omskåret, og den amerikanske barnelegeforeningen mener det er åpenbare medisinske fordeler med omskjæring, både med tanke på urinveisinfeksjoner, kreft og kjønnssykdommer.

2000 årlig

Ca. 2000 gutter blir årlig omskåret i Norge. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet vil et inngrep koste ca. 6400 kroner. I Norge praktiseres omskjæring på et religiøst, tradisjonelt grunnlag av muslimer og jøder. Oslo-politiet etterforsker for tiden et dødsfall der en nyfødt gutt døde av blodtap etter å ha blitt omskåret. Tidligere er det avdekket at gutter er omskåret med saks på asylmottak i Norge, og at det kommer blødende barn til legevakter og sykehus.

38 spesialister fra 16 vestlige land tilbakeviser medisinske fordeler med omskjæring. De avviser at omskjæring gir helsegevinster av betydning, i alle fall i vår del av verden, og argumenterer mot omskjæring av smågutter ut fra at det ikke er dokumentert at inngrepet forebygger sykdom.

De trekker blant annet frem at ved å omskjære 100 gutter vil man unngå en urinveisinfeksjon, men to gutter vil få infeksjon som følge av inngrepet.

— Og flere enn 100 000 gutter må omskjæres for å unngå ett tilfelle av peniskreft som er en sjelden kreftform blant gamle menn. I det hele tatt, for de tilstandene den amerikanske barnelegeforeningen mener det en fordel med omskjæring, slik som en mulig beskyttelse mot å overføre HIV-smitte. er det ingen grunn til å utføre inngrepet før guttene er eldre enn 16 år og selv kan bestemme, forteller Markestad.

Smerte og risiko

Han mener omskjæring påfører barna smerte og risiko for komplikasjoner og fratar dem retten til selv å bestemme.

— De amerikanske barnelegene er preget av de kulturelle forholdene de lever i der omskjæring er mer vanlig enn uvanlig, hevder Markestad.

— At så mange land går sammen og kritiserer den amerikanske barnelegeforeningen, kan ikke tolkes annerledes enn at det er en massiv internasjonal legeprotest mot amerikanske barnelegers nye omskjæringspolitikk, sier Markestad.

Krever erfaring

— Vi foreslår at foreldrene betaler selv, og at inngrepene skjer på godkjente klinikker med leger som utførere av inngrepet. I Nederland skjer nesten all omskjæring på en klinikk.

Markestad presiserer at det kreves betydelig erfaring for å utføre inngrepet på en god måte, og at tilbudet derfor må begrenses til få steder. Leger som omskjærer gutter, må dessuten ha erfaring i den type operasjoner.

Venter på svar

Helse- og omsorgsdepartementet sendte i 2011 ut et lovforslag om omskjæring på høring. Fremdeles har ikke Regjeringen bestemt seg.

Formålet med lovforslaget var å sikre at rituell omskjæring utføres av kompetent person på en forsvarlig måte og at det finnes et tilgjengelig tilbud for dem som ønsker inngrepet gjennomført.

Det ble skissert to ulike lovmodeller:

  • Modell A består av to hovedelementer. For det første en lovfesting av at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten på en slik måte at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring på en forsvarlig måte, og da i hovedsak i forbindelse med fødsel. For det andre innebærer lovforslaget at andre enn leger også skal kunne utføre rituelle omskjæringer på nærmere bestemte vilkår.
  • Modell B innebærer en lovfesting av at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten på en slik måte at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring på en forsvarlig måte, og da i hovedsak i forbindelse med fødsel. Etter denne modellen åpnes det ikke for at andre enn leger skal kunne utføre rituelle omskjæringer.

Les også

  1. SU-leder: - SV må slutte med misforstått toleranse

  2. Kvinnekamp i 2013: Økt lønn og mindre vold