Januar ble sterkt preget av sexkjøpdebatt, som følge av Tanja Rahms innlegg i Aftenposten — «

». Der går hun hardt i strupen på sine tidligere kunder, og skrev blant annet: «Når du kjøper sex, sier det veldig mye om deg, ditt menneskesyn og din seksualitet».

— Det provoserte meg veldig, særlig alle generaliseringer om hvordan horekunder er. Men så er det selvfølgelig ikke en kjeft som tør å stå frem som horekunde og si at det kanskje ikke er helt sånn, sier Ottar Stangeland.

Les også:

— Tilhører reisens «hiv og hoi»

Derfor valgte han selv å ta bladet fra munnen. For Stangeland har selv kjøpt sex mange ganger. Første gang var på tur i Danmark i syttenårsalderen, fortalte han til Natt & Dag, som først intervjuet Stangeland.

- Det var på guttetur. Det er mange tusen som kjenner seg igjen i dette, og er tidlig ute med å kjøpe horer, sier Stangeland.

Siden har han kjøpt sex en rekke ganger. Men kun i utlandet.

— Jeg har aldri reist til et land i ens ærend for å benytte meg av horer, men jeg har et yrkesliv som innebærer mye reising. Og da har jeg befunnet meg steder hvor slikt er tilgjengelig, sier Stangeland, som presiserer at han i dag er i et fast forhold og derfor ikke kan tenke seg å kjøpe sex. - Hvorfor har du aldri kjøpt sex i Norge?

— Norge er hjemme. Dette har liksom tilhørt reisen, og dens «hiv og hoi», sier Stangeland.

Stangeland jobber blant annet som reisejournalist, musiker og som del av andre bands turnéapparat.

Les også:

— Blir ikke sett på som folk

I Natt & Dag er han også sitert på at «jeg ser ikke på dem som folk» om de prostituerte. Det er et sitat han ønsker å presisere overfor Aftenposten.

— Jeg ser på dem som folk, forskjellige som alle andre, og generaliserer ikke ut fra hva slags yrke de har valgt. Men så lenge de ikke får betale skatt, og kommer inn under regulerte ordninger, blir de ikke sett på som folk, sier Stangeland.

Han mener sexkjøpsloven er «helt tilbakestående».

— Det er jo nesten det samme politiet selv sier. De største taperne er horene selv, som er kasteløse og uten sikkerhet som følge av at det er blitt hallikens marked, sier Stangeland.

Les også:

— Ikke flaut

Han mener det er naivt å tro at en lov ville få bukt med prostitusjonen.

— Dette er et marked som har eksistert siden tidenes morgen. Hvis man trodde det skulle forsvinne i Norge i 2009 som følge av en lov, er man enormt naiv, sier Stangeland.

- Men det er sexkjøpere som sørger for at markedet «alltid har eksistert»?

— Ja, og jeg ser at det er et paradoks å si det samtidig som man selv er med på å opprettholde det. Men av og til må man stikke fingeren i jorden. Narkotika er en åpenbar parallell: «Alle» bruker det, ingen innrømmer det, men det vil alltid være der. Å kjempe for å bli kvitt slikt er blåøyd. Da er det bedre å sette det inn i system, sier Stangeland.

Han synes ikke det er flaut å stå frem.

- Hvis du velger å være flau, blir det til at man gjemmer skjeletter i skapet. Jeg blir flauere av å stå og lire av meg noen tåpelige sjekkefraser på puben. Men det er meg, og det er ikke noe mål for meg å være noen talsmann for horekunder. Jeg bare forteller hvordan dette er for meg, sier Stangeland.

Naturlig at sexkjøpere ikke ser på prostituerte som folk

Tanja Rahm har lest intervjuet med Stangeland, og vil takke ham for at han står frem.

— For meg er det helt naturlig at sexkunder ikke ser på prostituerte som mennesker. Hvordan kan de det, når de behandler dem som det verste avskum?

Rahm mener at Stangeland uttrykker seg kynisk og lite empatisk, og at han bekrefter mange av hennes påstander i «Til deg som kjøper sex».

— Han evner, som mange sexkunder, ikke å ta ansvar for sine handlinger, sier Rahm til Aftenposten.

- Det handler konstant om å nedverdige kvinnene og skyve skylden over på dem, istedenfor å vende blikket innover og se på hvorfor de er nødt til å betale for sex.