Det er de små, personlige tekstene som gjør julekortene unike og som gjør at de utkonkurrerer Facebook.

Fire har gått bort siden desember i fjor. Tre av dem var fra generasjonen før min. Jeg setter vemodig et parentes rundt navnene på listen min, og føyer til et par.

Hver desember har jeg små møter med mange av mine venner, kolleger, tidligere naboer og nær og mer perifer familie og bekjente.
«Møtene» finner sted ved kjøkkenbordet mitt, med en penn av god kvalitet, og fotografi. Pluss konvolutt.

• Glitter og stas: Slik pynter du inngangspartiet til jul

Håndskreve ark fra notisbøker

Å skrive julekort er noe av det hyggeligste jeg gjør, og aller best er det når jeg har tid nok til å skrive en personlig hilsen til hver enkelt.
Listene med navn og adresser er gamle, de er lefsete i kantene, og de har ulike tegn, kryss, parentes og haker ved navnene. Listene ligger i bunker og er håndskrevet på ark fra notisbøker.

Kjære Tutten, Tutta og Vesla

For 31 år siden, da jeg begynte med dette, var det ikke vanlig å printe ut.
På oversikten fra den gang står blant annet min farmors søster, tante Tutten. Jeg husker henne fra barndommens somre, hun og mannen. Nå er de begge døde. På samme liste sto Vesla, Tutta, Signe, Esther og Bertha. Litt pussig,- noen av navnene går igjen på de nyeste listene; Jeg kjenner småjenter som heter både Signe og Esther.

Vemodet med parantes

Vemodig på årets liste er parentesene jeg dessverre må sette rundt navnene til fedre til to gode venninner. Mon tro hvordan julen blir for de nære som sitter igjen? Jeg stopper og tenker på ham som alltid kjørte oss til hyttetur.

Og han som smilte så godt til dem som ikke var de raskeste på håndballbanen.

Men så kommer jeg på; det fylles på, og det er noe å glede seg til, for barnebarnet til hyttetursjåføren skal snart få baby.

Nye adresser? Fra hus til leilighet

Symptomatisk for dette året er de mange adresseendringer, folk som flytter fra hus til leilighet. Hvordan blir det? Vil de trives uten hage? Blir de like sosiale, eller vil hovedstaden friste mer med kino og konserter?

• Det store romjulstemaet: God eller gledelig jul?

Noen kommer til på listen, som nye venner og kolleger.
Bunken vokser, portoen øker og håndskriften er blitt mer utydelig.

Jeg tenker på hver enkelt i mitt møte. Hva var tema da vi sist møttes, hva er de spesielt opptatt av? Jeg skriver at jeg håper at familien koser seg med den nye lille som har kommet siste året, eller at den planlagte operasjonen jeg fikk høre om i fjorårets julekort har gått fint.

Trives min venninnes mann i den nye jobben sin, og hvordan gikk det med utbygget på hytta?

Munn og fotmalerne og lubben dompap

En minst like stor glede som julekortene mine, er gleden av å åpne postkassen i desember.

Hver eneste dag ligger de der, kortene, bildene, brevene. Noe sender en liten avhandling, med morsomme beskrivelser. Andre forteller om et utfordrende år.

Unge kolleger takker for barselgaver og sender nydelige foto av ungeflokken. Og noen eldre kolleger, som også verdsetter dette med sneglepost sender bilder de har kjøpt av Munn og Fotmalere, gjerne med motiv av de hellige tre konger, eller den uforglemmelige dompappen på busken i et tre foran et rødt hus med bugnende fuglenek.
Med en sølvbrevåpner som kun brukes i desember, åpnes konvoluttene, og jeg får et nytt møte med vennene.

Vil sønnene fortsette?

Vil sønnene mine, niesene og de unge vennene ta over denne tradisjonen? Jeg håper det, for håndskriften, setningene, valg av ord og tanker er annerledes på et julekort enn på en SMS eller facebookmelding. De er de små, personlige, skriftlige tekstene som gjør julekortene unike og som gjør at de utkonkurrerer facebook.

• Nisser eller engel? Sjekk hvilken juletype du er

Færre klikk, men hyggeligere

Disse desembermøtene tar tid, men gir meg mye mer enn å få klikk eller klikke på facebook.