Norge

- Ufullstendig DNA-registrering

Flere partier positive til å utvide bruken av DNA-registrering.

Illustrasjonsbilde fra Rettsmedisinsk institutt, DNA-testing i kriminalsaker. Stein J Bjørge

  • Christine Spersrud Haug

Den utløsende faktoren for pågripelsen av en 23-år gammel Romsdals-mann onsdag ettermiddag denne uken, var DNA-treff, opplyser politiet på en pressekonferanse torsdag.

Mannen, som nå er siktet for drap, seksuelt misbruk og forsøk på grovt ran, hadde etterlatt seg biologiske spor på plassen der Anja Weløy Aarseth (21) ble funnet drept.

Mannen var allerede DNA-registrert etter å ha blitt dømt for en rekke forhold tidligere, blant annet vold, drapstrusler og narkotikabrudd. Han er blant annet dømt for å ha mishandlet og angrepet sin egen samboer med kniv.

Nye retningslinjer

Ifølge Riksadvokatens retningslinjer skal personer som er dømt til ubetinget fengsel i mer enn 60 dager, registreres i politiets såkalte DNA-identitetsregister.

Registeret inneholder DNA-profiler fra rundt 30.000 personer som er dømt til fengsel i minst to måneder (60 dager) eller til tvungen psykisk helsevern.

Les også

Riksadvokaten vil at flere havner i DNA-registeret

Nå ønsker Riksadvokat Tor-Aksel Busch å senke terskelen for å havne i registeret. I et høringsbrev gjøres det klart at det også kan være aktuelt å utvide registreringen til å gjelde alle som får samfunnsstraff eller betinget fengsel. Nye retningslinjer vil være klare om få uker.

Vil ha økt DNA-registrering

Frp-politiker og medlem i Stortingets justiskomité, Åse Michaelsen, sier partiet støtter økt bruk av DNA-registrering. Hun sier Frp er åpne for å ta i bruk DNA-registrering i mye større grad enn tidligere.

— DNA-reformen var derfor første skritt på vei i riktig retning, slik at registrering ikke bare blir gjort i noen distrikter og ikke i andre. Nå som det er statlig finansiering, har det løsnet.

Ordningen med DNA-registrering av kriminelle er likevel ufullstendig i dag, mener Michaelsen.

- Ålesund godt eksempel

— Det er ulik praksis fra distrikt til distrikt. Det bør legges retningslinjer fra sentralt hold. Er man involvert i en kriminell aktivitet, for eksempel, er det naturlig at man blir registrert. Så kan man diskutere hvor lenge en sak skal bli liggende i systemet, og hvorvidt DNA-registreringene kan foreldes eller ligge der i evig tid. Dette har partiet ikke tatt stilling til, påpeker hun.

— I drapssaken i Ålesund ser vi hvor viktig DNA er. Det kan starte med en liten kriminell handling og deretter eskalere til å bli en tung sak. DNA er ett av de viktigste verktøyene vi har til å avklare hvem som er gjerningsperson - det kan også bidra til at uskyldige blir løslatt.

- Hva med personvernet?

- Debatten kan jo trekkes i retning av Datalagringsdirektivet. Skjæringspunktet mellom personvern og oppklaring bør diskuteres, men det må også være et mål å få fatt i de kriminelle. Det er i hvert fall vårt mål. Det er bedre med én gang for mye enn én gang for lite.

Michaelsen sier hun stiller seg positivt til Regjeringsadvokatens nye retningslinjer, som skal senke terskelen for å havne i DNA-registeret.

- Alle i fengsel bør DNA-registreres

Også KrF ønsker en utvidelse av dagens DNA-registreringsordning.

- KrF vil at prøvetaking og lagring av DNA tas ved siktelse, etter de samme vilkår og regler som ved fotografering og registrering av fingeravtrykk. For det første vil vi at politiet faktisk tar DNA av alle som tilfredsstiller lovens krav - det vil si alle som er domfelt for en overtredelse som kan medføre fengselsstraff - ikke bare de som får mer enn 60 dager fengsel, sier justispolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad.

KrF ønsker dessuten at DNA skal tas av personer som pågripes av politiet og siktes for en overtredelse som kan medføre fengselsstraff, på lik linje med foto og fingeravtrykk.

— I dag gjøres ikke dette. DNA tas kun senere etter at dommen er rettskraftig. Dette vil føre til at man raskere får inn DNA, og vil være en stor lettelse for politiets arbeid. Dersom det er slik med den nye politiregisterloven, at foto og fingeravtrykk skal slettes ved frifinnelse eller henlegges, må dette også gjøres for DNA-et. Samme praksis må gjelde for begge deler, påpeker han.

- Komfortable med dagens nivå

Både Senterpartiet og Høyre sier til Aftenposten at de er fornøyde med dagens ordning.

- Vi er komfortable med nivået slik det er nå. Vi ser at det kan komme enkeltsaker og en generell utvikling som gjør at vi må se på dette ut ifra nye opplysninger som måtte komme. Vi er likevel lydhøre for innspill. Akkurat nå ligger det ikke noe initiativ fra vår side om å utvide bruken, sier Anders Werp, justispolitisk talsperson i Høyre.

Justispolitisk talsperson i Senterpartiet, Jenny Klinge, er også fornøyd med ordningen.

— Men Senterpartiet er villige til å vurdere om flere skal registreres, forutsatt at personvernhensyn legges til grunn, sier hun.

- Personvernet en viktig avveining

Pål Martin Sand (Ap), statssekreæt i Justis- og beredskapsdepartementet, sier til Aftenposten at Arbeiderpartiet ser DNA-registeret som et viktig verktøy for politiet.

Les også

- Har aldri opplevd en slik motstand mot pågripelse

— Nå skal Riksadvokaten vurdere å trappe opp registreringen, slik at flere inngår i registeret. Jeg er kjent med at nye retningslinjer vil være på plass innen en måned, og disse vil innebære at terskelen for at flere blir registrert senkes noe. Det er Arbeiderpartiet positive til. - Hva med personvernet?

- Det er klart at det er en avveining i denne type spørsmål, det er det ingen tvil om. Men dette ble grundig diskutert da loven kom på plass. Jeg tror likevel vi ser hvor viktig dette verktøyet er for politiet, og at man kan senke terskelen noe i forhold til registrering tror jeg ikke vil være ødeleggende i forhold til den balansen.

Stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry (SV) sier partiet har stått sammen med sine regjeringspartnere om å opprette et DNA-register, og at tiltaket har virket forebyggende.

— Stortinget var enig om at dagens nivå for registrering er passende. Hvorvidt denne bør utvides kommer opp med jevnlige mellomrom, og vi er åpne for å se nærmere på dette.

Venstre har så langt ikke besvart Aftenpostens henvendelse om DNA-registrering.

  1. Les også

    Drapssiktet erkjenner også overgrep

  2. Les også

    Drapssiktet ventet på soningsinnkalling for tidligere dom

  3. Les også

    Siktelsen utvidet til seksuelt misbruk

  4. Les også

    Aksla-drapet: Siktedes tilregnelighet skal vurderes

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    DNA-treff knyttet 41-åring til overgrepssak i 2000 - hittil i år har Kripos fått mange hundre slike treff

  2. VERDEN

    EU vil samle informasjon om dommer mot nordmenn

  3. POLITIKK

    Uenighet i regjeringspartiene om overvåking av nordmenns nettbruk

  4. NORGE

    Arbeidsleir og låste institusjoner: Dette vil politikerne gjøre for å stoppe unge kriminelle

  5. NORGE

    Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er våpenet som skulle stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.

  6. NORGE

    Stortinget ber Regjeringen heve terskelen for når politiet skal overvåke - men forslaget får bred støtte