Norge

Studenter forsvinner fra campus

Ved syv norske universiteter og høyskoler er over 25 prosent av studentene ikke på campus.

Høgskolen i Nesna i Nordland satser mye på samlingsbaserte studier og fjernundervisning. Det har gjort at antallet studenter som er fast på campus er redusert. Her fra studentpuben ved kaien.
  • Pål V. Hagesæther

Samlingsbaserte studier, studier over nett eller studieopplegg på Bali blir stadig mer utbredt.

Universitetene i Nordland og Tromsø underviser flere hundre russiske studenter over nett, skrev Aftenposten denne uken. For dette får de millioner fra staten hvert år.

Men dette er ikke den eneste nye løsningen høyskoler og universiteter har funnet for å øke rekrutteringen – og dermed overføringene de får fra staten.

Tilsammen syv norske læresteder har en andel "fleksible studenter" på 25 prosent eller høyere. Det vil si at studentene ikke oppholder seg på campus til vanlig. Tilbudene organiseres på ulike måter:

  • Samlingsbaserte studier. Her undervises studentene gjennom samlinger på campus eller andre steder.
  • Rene nettstudier. Ulike tilbud rettet mot norske og utenlandske studenter. I noen tilfeller er eksamen på campus, andre ganger tas også den over nettet.
  • "Badestudier". Her legges undervisningen til Bali eller andre attraktive reisemål, i samarbeid med kommersielle firmaer. Utsendte lærere fra Norge er med. Flere av institusjonene som har kommet lengst i å utvikle denne type tilbud, er også de som har lavest søkertall.

Tilbyr alle varianter

Den tidligere Høgskolen i Finnmark, i dag en del av Universitetet i Tromsø, tilbyr samtlige varianter. De har nettstudier for både norske og utenlandske studenter, de har flere samlingsbaserte studietilbud og de samarbeider med firmaet StudyAway om studier i Den dominikanske republikk.

Det gir den tidligere høyskolen en andel fleksible studenter på 37 prosent, noe som er høyest i landet. Fakultetsdirektør ved Finnmarksfakultetet Pål Markusson mener det skyldes at de ligger i et fylke med store avstander.

— I tillegg har folk her en tilbøyelighet til å ta utdanning litt senere i livet enn det som er vanlig ellers. Da har de gjerne jobb og familie, og er mindre mobile.

- Men dere har også tilbud til utenlandske studenter over nett, og tilbud på Den dominikanske republikk. Tilbud dere har etablert grunnet lave søkertall?

— Vi har mindre attraksjonskraft som studiested enn mange andre. Samtidig ønsker vi å nå studenter som av ulike årsaker ikke kan studere på campus.

- Hvor stor andel fleksible studenter ønsker dere?

— Vi vil ha en levende campus. Derfor ønsker vi ikke å øke andelen noe særlig. Samtidig er dette en internasjonal trend som henger sammen med den teknologiske utviklingen.

Best på campus

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet sier at han støtter utviklingen av enkelte av tilbudene. Det gjelder for eksempel tilbud til studenter som har vanskelig for å flytte på seg på grunn av familiesituasjonen. Andre tilbud er han mer skeptisk til, som tilbudene til utenlandske studenter over nett, eller de såkalte badestudiene.

— Der må vi stille spørsmål ved om dette er god bruk av fellesskapets midler, sier han.

Haugstad sier at selv med dagens teknologiske utvikling taler mye for at det er best for unge studenter å være på campus.

— Da er man med i et studiemiljø, der man kan få tettere oppfølging og har tilgang til bibliotek og andre tilbud. Samtidig er for eksempel samlingsbaserte studier en velprøvd modell innen etter- og videreutdanning. Vi har ikke kunnskap som tilsier at disse fleksible tilbudene har så dårlig kvalitet at vi må sette ned foten for dem.

Les også

  1. Tviler på politikernes mot

  2. «Hos oss blir du ikke borte i mengden»

studiesteder2.pdf