Norge

Slik forstår du samtidskunst

Museet for samtidskunst er 25 år. Det feires med jubileumsutstilling og kurs i samtidskunstens ABC. Her får du kortversjonen.

Kunsthistoriker og kurator Andrea Kroksnes speiler seg i kunstverket til den italienske Arte povera-kunstneren Michelangelo Pistoletto. I museets overlyssal kan du nå se installasjonen han skapte av Norges Banks gamle møbler, spesialdesignet for den gamle bankbygningen. TOR G. STENERSEN

  • Heidi Borud

Samfunnet er blitt mer komplekst, og det er også samtidskunsten. Den krever ofte kunnskap som betrakterne føler at de mangler. Det har Nasjonalmuseet tatt konsekvensen av med kurset «ABC i samtidskunst».

Kunst eller pipe? er et av temaene, og tittelen henspiller på det kjente bildet av den belgiske surrealisten René Magritte, berømt for underteksten Ceci n'est pas une pipe ( Dette er ikke en pipe ). Det høres ut som en selvmotsigelse, men er sant. Maleriet er ikke en pipe, men snarere et bilde , eller en representasjon , av en pipe.

Kunst eller pipe? Den belgiske surrealisten René Magritte er berømt blant annet for dette bildets undertekst: «Ceci n'est pas une pipe» (Dette er ikke en pipe). Det er jo faktisk bare et bilde...

Akkurat dettemotivet er brukt som referanseverk for mange samtidskunstnere. Hva skjer når man trekker bruksgjenstander inn i kunstrommet? Er noe kunst når kunstneren sier det er kunst?

Vil lære bort samtidskunstspråket

— Våre publikumsundersøkelser viser at mange føler seg veldig fremmedgjort overfor samtidskunsten. Det var noe av bakgrunnen for at vi begynte å jobbe med kurskveldene, og de ble fullbooket i løpet av én uke, sier kunsthistoriker Line Engen. Nasjonalmuseet vurderer nå å sette opp flere kurs.

— Vårt ønske er å gi folk en mulighet til å ta inn kunsten på egne premisser gjennom å avdekke noen begreper og gi noen knagger – en slags innføring i «samtidskunstspråket» om du vil.

Jeg mener at samtidskunst ofte er enklere å forstå enn eldre kunst, siden temaene er så mye nærmere oss selv

Ideen er det viktigste

Norske samtidskunstnere har i stor grad vært påvirket av Arte povera-kunstnernes opprør mot den kommersielle kunstscenen og kritikken mot kapitalismen ogforbrukersamfunnet. Arte povera-kunstnerne mente at ideen bak kunstverket var viktigere enn den fysiske virkeliggjøringen av det.

De vendte ryggen til kunsten som kommersielt objekt og vektla kunst som prosess, kontekst og performance. Det sees tydelig i utstillingen som nå markerer 25-årsjubileet ved Museet for samtidskunst. — Mange oppfatter samtidskunst som lite tilgjengelig. Hvorfor kreves det så mye kunnskap for å forstå den?

— Jeg mener at samtidskunst ofte er enklere å forstå enn eldre kunst, siden temaene som blir behandlet er så mye nærmere oss selv, sier kunsthistoriker Andrea Kroksnes, en av kuratorene bak jubileumsutstillingen.

— Mange samtidskunstnere bruker referanser til kunsthistorie og populærkultur, men også helt alminnelige samfunnstemaer.Mange bruker sine egne biografier som inspirasjon. Alt dette er viktig informasjon for å forstå verkene. Vi har i denne utstillingen laget veggtekster som gir publikum bedre mulighet til å forstå verkene.

Den italienske kunstneren Pier Paolo Calzolari (f. 1943) har brukt toblakksblader, neonlys og bly i kunstverket «Rapsodie inepte (Infinito)» fra 1968, som betyr noe i retning av «Udugelig rapsodi». Tittelen er tvetydig. Er verket en fortelling om at vi som mennesker er henvist til å fortolke verden via utilstrekkelige bruddstykker? ANNAR BJØRGLI/NASJONALMUSEET

Utstillingen setter også søkelys på nyere verk som tydeliggjør at 1960-tallets kunstdebatter fortsatt har relevans for nye kunstnergenerasjoner. Også i dag er kunstnere opptatt av å gjøre motstand mot maktstrukturer, hierarkier og etablerte forestillinger av hva kunst er.– Det er derfor mye lekenhet og åpenhet som drar oss med inn i kunsten, sier Kroksnes.

6 stikkord for å forstå samtidskunst

1. ARTE POVERA

Arte povera (fattig kunst) er en italiensk kunstretning fra 1960-tallet som har påvirket den norske samtidskunsten. Kunstnernes utgangspunkt var de politiske protestbevegelsene på slutten av 60-tallet, som studentopprør og borgerrettighetskamp, en generell opposisjon til forbrukersamfunnet og den økende kommersialiseringen av kunstverdenen.

Ida Ekblads (f. 1980) skulptur «Sacrament», 2010. Betong, metall og tekstil. Vil hun si noe om forholdet mellom makt og avmakt? ANDREAS HARVIK/NASJONALMUSEET

Begrepet arte poverable ble introdusert av den italienske kunstkritikeren Germano Celant, som arrangerte utstillingen «Arte Povera – Im Spazio» med en liten gruppe unge, italienske kunstnere i 1967, blant annetMichelangelo PistolettoogMario Merz.De representerte noe nytt og grenseoverskridende, og deres kunstneriske praksis var nært beslektet med amerikansk konseptkunst, antiform og prosesskunst. De utnyttet til fulle samtidige uttrykksformer, som happenings og installasjonskunst.Flere av verkene appellerer til betrakterens sanser: lukt, berøring, lys og temperatur. Ulike materialer kan være neonlys, glass, klær og organiske materialer som grønnsaker, levende dyr, jord, ild og vann.

2. KROPPEN I KUNSTEN

For å forstå hvorfor samtidskunst og kropp henger sammen, må man se til dype endringer i sentrale samfunnsstrukturer. Mens nasjonale, religiøse og politiske oppfatninger tidligere kunne gi mange mennesker identitet, har dette mindre betydning i dag. Og da blir kroppen det eneste en har igjen – en kropp som sjelden oppleves som god nok i seg selv, den trenger oppussing (make up-industrien), bearbeidelse (plastikk-kirurgien) eller tildekking (klesindustrien). Alle disse elementene gjenspeiles i samtidskunsten.

3. KONSEPTKUNST

Ideen om det dematerialiserte kunstverket går tilbake til konseptkunstens fødsel midt på 1960-tallet i USA. Kunst trengte ikke å ha tradisjonell estetisk objektform for å fremkalle en kognitiv erfaring hos betrakteren. Ideen i seg selv kunne være et kunstverk. Konseptkunsten dreide seg om å undersøke alle sider ved kunstbegrepet. Kunstobjektet, -institusjonene og -kritikken ble satt under lupen.

4. PERFORMANCE

Performance er eksempel på et dematerialisert verk. Den foregår her og nå. Ofte dokumenteres den på film eller video. Men selve kunstopplevelsen er bare et minne. Ved å anvende tekst og performance brytes vedtatte oppfatninger om hva man kan lage kunst av.

Arte povera-kunstnerne brukte ofte naturmaterialer i kunstrommet – det gjør også dagens samtidskunstnere. TOR G. STENERSEN

  1. GALLERIROMMET SOM SCENEGallerirommet brukes ofte som scene der kunstnerne kombinerer gjenstander og andre elementer. Fokus er betrakterens subjektive respons, og slik bygger man bro mellom den kontekstbaserte kunsten og den autonome skulpturen. Eksperimenterer med kunst i rommet og referanser til møbler, arkitektur og menneskekroppen.

6. BETRAKTEREN SOM MEDSPILLER

I 1991 ble den sentrale Arte povera-kunstneren Michelangelo Pistoletto (f. 1933) invitert til å lage et stedsspesifikt verk i forbindelse med separatutstillingen av hans «Minus-objekter». I Samtidskunstmuseets overlyssal skapte han en stor installasjon som inkluderte museets egne møbler, spesialdesignet for den 100 år gamle bankbygningen. Bord ble snudd på hodet og skapdører slått på vid vegg. Av nye elementer tilførte han speil både i bordbunner og i skapdører. Rommet, lyset som slapp inn gjennom glasstaket og betrakteren ble reflektert i speilenes flater og ble dermed medspillere i installasjonen.

Når betrakteren beveget seg rundt i den store salen, endret speilbildene seg. Betrakteren ble dermed både en del av verket Image and Body og med på å forandre og omskape det.

Les også:

Kjempen på Vestbanetomten vokser opp

Kjøpte ett kunstverk hver dag

— Kunst er ikke en finansiell investering

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Marianne Hurum: - Nasjonalmuseet svikter sin rolle, en hel generasjon går tapt

  2. KULTUR

    Kunstanmeldelse: Årets Momentum-utstillingen viser hvor vanskelig det er å vise følelser

  3. KULTUR

    Dette er utstillingene du bør se i 2019

  4. KULTUR

    Den første store Dada-utstillingen i Norge: – En taktikk for å overvinne undertrykkelse

  5. KULTUR

    Knausgård med kunst-skup i sin kommende bok

  6. KULTUR

    Neste år skal det satses hardt på kunst der du er ute og går