Norge

Den røde planeten var en gang blå

I dag er Mars nærmest en ørken. Men en gang hadde naboplaneten vår et hav større enn Atlanterhavet, viser ny forskningsrapport.

  • Terje Avner

Jubelen har stått i taket hos forskerne som har jobbet med roverne på Mars — når de har påvist uttørrede elveleier og når de har skrapt frem is under overflaten.

Tegnene er mange på at den røde planeten en gang også var ganske så blå.

Nå har et seks år langt forskningsprogram med Very Large Telescope samt instrumenter på Keck-observatoriet og NASAs Infrared Telescope Facility bekreftet dette. Forskningsprosjektet er utført i regi av ESO,European Southern Observatory og i samarbeide med NASA.

Mars er kjent som den røde planeten. Men en gang var den også blå. I dag er havene borte, men bevisene etter vann ligger klart og tydelig på overflaten. ESO

Grundig anslag for store havområder Her er astronomenes konklusjon etter å ha foretatt omfattende analyser av Mars-atmosfæren:

  • For omkring fire milliarder år siden hadde den unge planeten vann nok til å dekke hele overflaten med et ca. 140 meter dypt globalt hav.
  • Mer sannsynlig er det likevel at vannet samlet seg i et hav som dekket nesten halvparten av Mars' nordlige halvkule, med en dybde på over 1,6 kilometer i enkelte områder.
    — Vår studie gir et grundig anslag for hvor mye vann Mars en gang hadde. Vi kom frem til resultatet ved å beregne hvor mye vann som har fordampet fra- og unnsluppet atmosfæren, sier Geronimo Villanueva, forsker ved NASAs Goddard Space Flight Center og hovedforfatter av forskningsartikkelen som nå er publisert i Science.

Leser atmosfæren for å finne vann

Forskernes rapport om vann på planetens overflate baserer seg på nøyaktige observasjoner av to litt forskjellige typer vann i Mars-atmosfæren:

  • Den ene typen er vanlig vann, H2O, bestående av to hydrogenatomer og et oksygenatom.
  • Den andre er HDO, også kalt halvtungt vann, en naturlig variant der det ene hydrogenatomet er byttet ut med en tyngre utgave kalt deuterium.
    Siden det halvtunge vannet er tyngre enn vanlig vann, forsvinner det ikke like lett ut i rommet via fordamping. Jo større andel vann en planet har mistet, desto større er forholdet mellom HDO og H2O i vannet som er igjen

Analysene av Mars-overflaten har pågått i seks jordiske år - eller omtrent tre Mars-år.

mars1-yRVJ7QSuf7.jpg ESO

Leter også etter vann på eksoplaneter— Jeg blir stadig forbløffet over hvor mye vi faktisk kan lære ved å observere andre planeter med astronomiske teleskoper her på Jorden. Vi fant tross alt bevis for et eldgammelt hav mer enn hundre millioner kilometer unna! sier Ulli Kaeufl ved ESO. Han er ansvarlig for å ha byget et av instrumentene som ble brukt i prosjektet.

De senere årene er det funnet og bekreftet mer enn 1000 eksoplaneter - det vil si planeter utenfor vårt eget solsystem.

Astronomene vet nå at det finnes nesten uendelig mange av dem i galaksen vår, og i andre galakser.

De mest interessante av eksoplanetene er de som ligger i såkalt beboelig sone, det vil si i en avstand fra stjernen sin som ikke er for varm, ikke for kald - og som muliggjør flytende vann.

Astronomene forsøker nå stadig å forbedre analysemetodene for å kunne påvise hvorvidt det virkelig finnes vann på noen av de planetene man har registrert til nå. Og til det er nettopp analyser av atmosfæren en svært viktig brikke.

Der det finnes vann, kan det - eller kan det ha vært - liv.

Her er Jordens tvillinger

Dvergpkanetene du aldri har hørt om

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Romfart

Relevante artikler

  1. VITEN

    Nobel-vinnere utløste et skred av funn av fremmede planeter

  2. VERDEN

    Forskere gravde i gamle data og fant en ny, lovende jordklode

  3. VERDEN

    Astronomer har oppdaget flere planeter som ligner på Jordkloden

  4. VERDEN

    Forskere har funnet vann på en beboelig planet

  5. VITEN

    Norge skal navngi planet i stjernebildet Store Bjørn

  6. NORGE

    Travel førjulstid for NASAs forskere: Sender astronauter til romstasjon og sonde til Solen