Norge

Lidelser på lerret

«Gatekamp», 1930. Av Henrik Sørensen (1882–1962).

Kopiavafp000819593-inqMsb1led.jpg Drammens Museum/Holmsbu Billedgalleri/Henrik Sørensens Samlinger/BONO 2015

  • Heidi Borud

KUNSTNEREN

Henrik Sørensens kunstnerskap rommer det store alvor. Pasifisten og billedkunstneren løftes nå frem i en utstilling i Kunstnernes Hus.Sørensen ble født i Värmland i Sverige og vokste opp der og i Lillestrøm. Han tilbrakte viktige år i Paris som elev i ved Matisse-akademiet, og etter Paris-oppholdet bosatte han segi 1927 på Uranienborg og kjøpte sommerstedet Støa i Holmsbu. Der befinner det seg en stor billedsamling i Holmsbu Billedgalleri, som er drevet frem av sønnen Sven Oluf Sørensen (94 år).

EPOKEN

I boken Søren. Henrik Sørensens liv og kunst beskriver sønnen hvordan oppholdet i Parisog særlig Montparnasse-miljøet i 1920-årene ble avgjørende for hvordan faren utviklet seg som kunstner. Sørensens sterke antimilitaristiske holdninger fikk klare kunstneriske uttrykk. Under første verdenskrig laget han litografier med scener fra krigsskueplassene og hungersnøden i Russland, og under andre verdenskrig malte han bilder rettet mot antisemittismen og jødeforfølgelsene.

HISTORIEN BAK BILDET

Gatekamp (1930) regnes sammen med Ærens mark (1931) som de to fremste eksempler på Sørensens antikrigs tendenskunst. Han var sosialt engasjert og visualiserte krigens lidelser. Bakgrunnen og inspirasjonen hentet han blant annet fra årene i Paris, og bildet er et eksempel på den pasifistiske billedkunsten fra mellomkrigsårene. Om Gatekamp skrev han i et notat fra 1937:

«Vi fotomonterer ikke bildene – vi slipper dem løs på lerretet – så godt og rasende vi kan. Er det riktig skal vi jo sanse og føle disse ting sterkere enn herr Nullsomhelst.» Maleriet kan sees på utstillingen Krigens skygge. Politisk kunst 1914-201 4, som vises i Kunstnernes Hus frem til 29. mars.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kunstverket», som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kunstverket

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Munchmuseet bygger forventninger til det nye museet og vil vise andre kunstnere enn Edvard Munch

  2. KULTUR

    Den første store Dada-utstillingen i Norge: – En taktikk for å overvinne undertrykkelse

  3. KULTUR

    Ukens kunst

  4. KULTUR

    Stor interesse for Edvard Munch i Paris

  5. KULTUR

    Nasjonalmuseet får tidenes gave av Sparebankstiftelsen. Blar opp 187 millioner kroner for verdensberømt kunstverk.

  6. KULTUR

    Dette maleriet gikk for rekordpris i London onsdag