Norge

Enighet om Hæren og Heimevernet - men noe stort løft får de ikke

Ap, Venstre og KrF har sammen med regjeringen blitt enig om Hæren og Heimevernets fremtid. Enigheten gjør at Regjeringens ønske for helikoptre ikke førte frem.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Støtten til regjeringens såkalte landmaktsproposisjon innebærer at Hærens helikopterkapasitet fortsatt skal deles mellom Bardufoss i Troms og Rygge i Østfold.

Regjeringen ønsket samtlige Bell-helikoptre til Rygge for å støtte spesialsoldatene, som er de første som skal i aksjon om Norge trues.

Ved å beholde flere av de små Bell-helikoptrene i nord sikres Hæren helikoptre, hevder partiene som står bak forliket om landmakten.

Men som Aftenposten har omtalt tidligere er helikoptrene best egnet til å flytte veldig små grupper av folk, og frakte ut sårede. Hærens behov for større helikoptre er skrikende, men det foreligger ikke politisk vilje til å kjøpe transporthelikoptre til Hæren i dag.

Norge har i dag på papiret 18 Bell-helikoptre. Man langt fra så mange er tilgjengelige til enhver tid.

Skal basere seg også på redningshelikoptre

’Dagens helikopterkapasitet er for liten, både for Hæren og spesialsoldatene, bekrefter forsvarspolitisk talsmann Hårek Elvenes (H) overfor Aftenposten.

– Så hva gjør dere med dette?

– Det står i langtidsplanen at det ikke skal flyttes Bell-helikoptre fra Nord-Norge før erstatningskapasitet er på plass. Man må se på kombinasjonen av Bell-helikoptre, redningshelikoptre, NH90-helikoptre og innleie av helikoptre.

– Men NH90 er tiltenkt Sjøforsvaret, er rundt 15 år forsinket og er fortsatt ikke satt i tjeneste?

– Det er riktig, sier Elvenes.

Skal leie stridsvogner fra andre NATO-land

Samtidig «sikres det som betegnes som nødvendig vedlikehold og sikring av tilstrekkelig stridsvognskapasitet», sier Hårek Elvenes etter at forliket er et faktum.

– Hva handler dette om, det kommer jo ikke penger til nye stridsvogner?

– Hæren skal få erstatningsstridsvogner. Man ser på leie av slike fra andre NATO-land, mens man forbereder kjøp av moderne stridsvogner. Her er det ny teknologi på vei, sier Elvenes.

Kanskje ikke bare en papirbataljon

Forliket innebærer også at man skal vurdere om det er penger til å beholde ett eller to kompanier med vernepliktige på Skjold i Indre Troms.

Regjeringen har gått inn for å erstatte dagens 2. bataljon her fullt ut med en bataljon bestående av reservestyrker av sivile som skal kalles inn til årlige øvelser.

– To kompanier (rundt 200 vernepliktige soldater) her avhenger av kostnader og kapasitet, sier Elvenes.

Tall-lek om Heimevernet

Forliket innebærer at det skal være 40.000 soldater i Heimevernet, ikke 38.000 som i Regjeringens forslag.

– Opptrappingen vil skje allerede i 2018, sier Hårek Elvenes til Aftenposten.

– Men HV har jo på papiret i dag over 40.000 soldater. Hvordan kan man snakke om en opptrapping?

– Tallet forsvarssjefen har rapportert inn som det reelle tallet i HV ligger nær det Stortinget opprinnelig har vedtatt, altså 38.000, sier Elvenes.

  • Hærsjefen fridde til Stortinget. Han blir trolig ikke hørt, skrev Aftenposten lørdag. Og fikk rett.

Men når blir Hæren egentlig moderne?

– Et bredt flertall i Stortinget sikrer at vi får en hær som skal være klar til strid i løpet av kort tid. Norge får en hær som skal trene mer og som får bedre utstyr, sier Hårek Elvenes.

– Nye trusler stiller Forsvaret og NATO overfor helt nye utfordringer. De fem partiene sikrer en modernisering av hæren, blant annet med nye våpensystemer, bedre luftvern og stridsvogner, sier Elvenes.

Spørsmålet er imidlertid når Hæren kan sies å være modernisert. Dagens stridsvogner nærmer seg slutten av levetiden, og det er store problemer med å skaffe reservedeler.

Det er ikke tatt noe standpunkt om, og når, nye stridsvogner skal kjøpes, heller ikke hvilken type det blir snakk om. Dette er en prosess som vil ta flere år.

– Forliket viser at det er mange gode intensjoner, men lite penger, sier Jens B. Jahren, leder for Befalets fellesorganisasjon BFO) til Aftenposten.

En akilleshæl for dagens landmakt er situasjonen for stridsvognene.

Partiene er både fornøyd og misfornøyd

– Vi har fått gjennomslag for prinsippet om en delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett og resultatansvar, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Hæren sikres dedikert helikopterstøtte, og spesialstyrkene får økt helikopterkapasitet, sier han.

NTB skriver at SV, Sp, og Arbeiderpartiet har ønsket å øke bevilgningene til Forsvaret neste år, men at de ikke fikk flertall for dette. Årsaken er at KrF og Venstre er bundet av budsjettforliket som ble inngått med regjeringspartiene i forrige uke.