Norge

Derfor blir det bråk når politikerne bestemmer at elevene skal ha en time fysisk aktivitet hver dag

Noen hopper i taket, mens andre ber Stortinget bråsnu. Her er syv spørsmål og svar om den nye aktivitetstimen som har skapt støy.

Emil (12) og Annika (9) Steen fra Horten går allerede på en skole der fysisk aktivitet er en integrert del av alle fag. Både de og mor Birgitte Steen anbefaler alle skoler å kopiere opplegget. Siv Dolmen

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Blant aktive barn og foreldre i Spikersuppa i Oslo søndag formiddag var enigheten stor: De fleste Aftenposten snakket med vil gjerne ta med aktiviteten inn i skolehverdagen.

– Vi løper ut i gangen mens vi lærer et mattestykke, og skriver det i boken etterpå, forteller Emil Sten (12) begeistret.

Han er fra Horten, og med i HOPP, et prosjekt som blant annet prøver ut fysisk aktivitet som metode i «vanlige» fag. Nettopp det Stortinget nå vil vedta for alle.

Heller ikke moren Birgitte Sten er i tvil om at det fungerer.

– Erfaringene er veldig gode. Barna er mye mer fokusert og jeg tror de lærer bedre, sier hun. Samtidig forstår hun advarslene mot en daglig obligatorisk time for alle.

– Da må det mye kursing til. Aktivitetene må organiseres godt og gi mening, sier hun.

Alle er enige om at fysisk aktivitet for barn er bra. Men der stopper også enigheten. Hva er det de krangler om?

1. Hvem har bestemt hva?

Et flertall i helsekomiteen ber Regjeringen «fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall».

Venstre, Høyre og Frp vil i stedet ha « ... en sak om hvordan man kan legge til rette for i snitt én time med fysisk aktivitet daglig, innenfor dagens rammetimetall, for elever på 1.–10. trinn.»

Men er ikke dette nesten det samme?

Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil pålegget om «å sikre minst en time fysisk aktivitet hver dag» gi et svært rigid sentralstyrt system der det må rapporteres og føres tilsyn.

Han mener at «å legge til rette for» vil gi skolene og lærerne langt større fleksibilitet.

Evangelina Bremnes (10) har allerede to timer fysak på skolen i tillegg til kroppsøving. Pappa Jon Bremnes er skeptisk til å pålegge samtlige skoler et krav om en daglig time fysisk aktivitet for alle elever. Siv Dolmen

  • De som er for, har også støtte i folket, ifølge denne undersøkelsen: 9 av 10 er positive til en times fysisk aktivitet hver skoledag

2. Når skal det innføres?

Det kan ingen svare på. Torsdag gjør Stortinget sitt vedtak og kommer med en bestilling til Regjeringen. Regjeringen må så konkretisere hvordan de mener «trim-timen» kan gjennomføres. En slik sak kommer tidligst i forbindelse med revidert budsjett, det vil si før sommeren.

Når timen kan innføres, avhenger av om det må innføres en ny lov, hvilke høringsrunder som må til, om det må bevilges penger, osv.

3. Hvordan gjør man dette i praksis?

Det er Senterpartiet som har fremmet forslaget. Kjersti Toppe (Sp) avviser at de vil tvinge mattelærere til å sette av de siste ti minuttene av timen til å lage stafett av gangetabellen.

– I Drammen tar de 25 minutter fra friminuttet og da har du en halvtime bare der. Så kan du ta fem minutter fra hvert fag og eventuelt utvide skoledagen med 5–10 minutter og sette det sammen til en time med fysisk aktivitet.

– Så kan mattelæreren få undervise på den måten han har gjort i alle år. Men selvsagt kan det også legges inn mer fysisk aktivitet i annen undervisning, hvis man vil det lokalt.

Hun sier det er lærere med kroppsøvingskompetanse som skal planlegge og tilrettelegge, og gjerne også gjennomføre dette.

4. Hva sier de som er for?

– En av de viktige brikkene i SVs heldagsskole kommer nå på plass. Dette er ekstra viktig for gutter med maur i rumpa, sa SVs Nicholas Wilkinson ifølge NTB da flertallet var sikret.

Professor ved Norges idrettshøgskole, Jorunn Sundgot Borgen, er også glad for vedtaket, fordi hun hilser velkommen alt som kan redusere inaktiviteten.

– Det er et lite lys i tunnelen. Men målet må være flere lærere med kroppsøvingskompetanse og flere timer i kroppsøving, sier hun.

Elevorganisasjonen er også blant dem som støtter forslaget.

– Vi er for, med forbehold om at det må tilpasses fag etter høringsrunde, skriver leder Rahman Chaudhry i en SMS.

5. Hva sier skeptikerne?

Både Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet har uttalt seg kritisk. Også Norsk Lektorlag håper politikerne snur.

– Det vi reagerer på er at dette er nok et vedtak for å detaljstyre hva som skal skje i skolen, sier 1. nestleder Helle Christin Nyhuus.

Hun påpeker at det er en forutsetning at den fysiske aktiviteten skal implementeres i de eksisterende fagene og mener derfor politikerne griper direkte inn i den enkelte lærers metodefrihet.

Også flere fremtredende forskere på kroppsøving er kritiske.

Professor Knut Løndal ved HiOA er svært skeptisk til et vedtak han mener er basert på synsing, uten vilje til å vente på pågående forskning til tross for at effektene er svært uklare.

– Svært ofte virker slike tiltak best for barna som er aktive allerede. For å få med dem som trenger det mest, må vi ha lærere med kroppsøvingskompetanse, sier Løndal.

At kroppsøvingslærerne, ifølge Toppe, skal være ansvarlig for det faglige opplegget synes han i utgangspunktet er positivt.

– Men det virker som politikerne bare sauser sammen kroppsøving og fysisk aktivitet, sier Løndahl, som i tillegg minner om at det allerede i dag er mangel på kvalifiserte lærere i kroppsøving.

6. Hva vet vi om effekten?

I 2016 kom Kunnskapssenter for utdanning med en kunnskapsoppsummering. De som har laget rapporten omtaler den her under tittelen «Effekten av fysisk aktivitet i skolen – mange uavklarte spørsmål».

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider også om et forsøk med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet på ungdomsskolen. Sluttrapporten herfra kommer høsten 2018.

I 2009 ble det innført to uketimer fysisk aktivitet for 5.–7. klassetrinn. Det finnes lite forskning om effekten, men enkelte skoler har meldt at tiltaket hadde best effekt for dem som allerede var aktive fra før.

– Vi innfører ikke dette først og fremst for at elevene skal få bedre læring, men bedre helse. Det er en grunn til at vi har saken i helsekomiteen, sier Kjersti Toppe (Sp).

– Å vente til det er dokumentert at dette gir bedre læring, er bortkastede ressurser, jeg kan ikke tenke meg at det fører til verre læring heller.

7. Hva vil det koste?

Ifølge Toppe vil det måtte koste penger å innføre en time fysisk aktivitet hver dag. Flere partier har satt av penger til dette i sine alternative budsjetter.

– Det vil kreve flere lærere og det vil også kunne koste penger å kjøpe utstyr og tilrettelegge uteareal.

– Gym er best

Tilbake i Spikersuppa møter vi Jon Bremnes og datteren Evangelina (10). Han synes mer fysisk aktivitet i skolen er en god ide. Men han er ikke overbevist om at alle må presses inn i samme mal.

– De har ganske mye aktivitet allerede. Gode intensjoner ender ofte i for mye detaljstyring der lærerne mister handlingsrom, sier han.

Datteren Evangelina (10) har allerede to timer «fysak» i tillegg til gym.

– Vi leker og har det gøy, alle barn burde hatt sånne timer, sier hun. Så tilføyer hun:

– Men gym er best. Mer organisert og mindre kaos.

Hege Kittilsen med sønnen Kim Adrian Magnusen, Kersti Sæthre, Erik og Ståle Winterkjær støtter helhjertet opp om å pålegge skolene en daglig time fysisk aktivitet. Ikke minst av hensyn til gutter med lopper i blodet. Siv Dolmen

Ståle Winterkjær støtter derimot Stortinget fullt ut i at skolene må tvinges.

– De har ikke vist evne til å gjøre noe med det. Undervisningen er veldig lite tilpasset energiske gutter med for mye dynamikk innabords, sier han, og mener en time «utblåsing» daglig ville vært ideelt for sønnen Erik (10).

– Det er vanskelig å konsentrere seg når man sitter stille, nikker sønnen bekreftende.

Torsdag får vi vite hvordan Stortinget vil løse saken.

  1. Les også

    Aftenposten mener: La mattelæreren være mattelærer

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Helse- og omsorgsdepartementet
  3. Helse

Relevante artikler

  1. NORGE

    Emil og Annika lærer matte mens de løper

  2. DEBATT

    Farlig lek med skolen

  3. SPREK

    Forsker refser Regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn

  4. DEBATT

    Går KrF bort fra prinsippet om at politiske forslag skal utredes? | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  5. LEDER

    Aftenposten mener: La mattelæreren være mattelærer

  6. SPREK

    Ny studie: Slik kan fysisk aktive barn få bedre helse som voksne