Mindre drikking. Nesten ingen røyking. Bedre kosthold, men mer skolestress, helseplager, kroppspress og unødig slanking spesielt blant jenter. Dette er noe av konklusjonen i en fersk undersøkelse fra Universitetet i Bergen.

LES MER OM UNDERSØKELSEN HER:

10.-klassingene Katharina Opsahl (15) og Halvard Bondes (15) på Kastellet skole i Oslo ble utfordret av aftenposten.no til å svare på undersøkelsen.

— Hver tiende elev i 10. klasse sier de har vært fulle, og under to prosent sier de røyker. Hva tror dere er grunnen?

Halvard: – Fortsatt drikker folk når det er fest, men det er ikke like kult å drikke alkohol som før. Samme med røyking. Før kunne røykehjørnet være status, men ikke nå. Det er veldig lite røyking, men mer snus.

Katharina: – En ting er å drikke, men hvis du er så beruset at du ikke klarer å gå og ikke har kontroll selv lenger, så er det ikke kult. Heller ikke røyking. Jeg har ingen venner som røyker.

- En professor sier at mye handler om en generell sunnhetsprofil. Hvorfor er det så viktig å være sunn og se bra ut?

Halvard: – Hvis du ser bra ut, er det et pluss i sosiale sammenhenger. Å se sunn og fin ut viser at de klarer å ta vare på deg selv og har god selvkontroll.

- Hvordan er det blant jentene?

Katharina: – Jeg synes det er mye press blant jentene, mer enn hos guttene. Du skal ha store pupper, stor rumpe og du skal bruke masse sminke for å se bra ut. Hvis du ikke har det, så blir du ikke godkjent, føler deg alene, står der uten venner hvis du ikke selv tar kontakt.

- 2 av 6 jenter på 16 år slanker seg, men bare en liten andel er overvektige. Hvorfor slanker jenter seg unødvendig?

Katharina: – Når noen legger ut Syden-bilder i bare singlet og shorts, begynner noen å tenke at «jeg ser ikke like bra ut som dem».

Halvard: – Nå er ikke jeg jente og kan ikke si det med sikkerhet, men mange slanker seg fordi det gir en god følelse. Å være tynn handler først og fremst om at det gir deg selvrespekt og selvtillit. Og stolthet.

- Men hvorfor er ikke gutter like opptatt av å slanke seg?

Halvard: – Gutter er opptatt av mer muskler og skal være mer atletiske. Det er ikke et must for å ha venner, men det er et pluss å ha en godt trent kropp. Spesielt hvis du skal sjekke, haha.

- Hvor kommer kroppspresset fra?

Halvard: – Fra bloggere, fra Facebook og Instagram-kontoer. Du får sett glansbildene. Pluss «Paradise Hotel», som jeg ikke ser så mye på, men jeg så litt forrige sesong. Underholdning ..., men det var veldig mye kropp.

— Hvorfor har bloggerne stor påvirkningskraft?

Katharina: – For flesteparten av bloggerne handler alt om kropp og klær. Om sminke og utseende. Og Botox og det som verre er. Jenter ser opp til bloggerne, og jeg har hørt om tilfeller der jenter gleder seg til konfirmasjonen sin. Da får de masse penger som kan brukes på Botox når de blir 18 år. Det er sykt å tenke på.

- Til tross for mindre rusmiddelbruk og bedre matvaner, ungdom sliter med skolestress og helseplager. Er det vanskelig å være ungdom i dag?

Halvard: – Inntrykket jeg får fra mamma og pappa er at det er litt vanskeligere å være ungdom i dag. Jeg vet i hvert fall om folk som bruker hele fritiden sin på skole og jobb. Nå har vi hatt en periode med prøver og innleveringer. Det er veldig stressende. Jeg tenker på det hele tiden. Mens faren min fortalte at da han fikk to i engelsk, dro han til USA året etter og studerte til tross for den svake karakteren. Jeg tror det var litt enklere før.

Katharina: – Jeg får høre: Dere legger lista selv, men jeg tenker at hvis lista blir lagt på 5 ere og 6 ere, da blir det til at du må jobbe mye. Du er redd for å bli sett ned på hvis du ikke har gode nok karakterer – på samme måte som hvis du ikke har den perfekte kroppen.

- Går det på helsen løs?

Halvard: – I timen i dag var det en som hadde vært oppe til 01.30 og jobbet med leksene til en fordypningsoppgave. Hun var veldig trøtt i dag. Andre får vondt i hodet, tar en Paracet og bare fortsetter. Det synes jeg er litt dumt.

- Blir det for lite tøys og moro ...

Katharina: – Vi har det gøy på fritiden, men jeg kjenner flere som noen ganger er helt desperate og sier «Gi meg et liv». Skolen er alt, og de kan ikke legge seg ned 10 minutter på sofaen for å se på TV. Noen ganger varer skoledagen lenger enn foreldrenes arbeidsdag. Du starter klokken 08.00, slutter i 15-tiden, så er det hjem og lekser i tre, fire timer. Da er du ikke ferdig før i 19-20-tiden på kvelden, men samtidig klarer vi å slappe av.

Halvard: – Hjemme hos oss har vi et slags «uskrevet press». Foreldrene mine sier: «Vi blir ikke sure på deg hvis du får dårlige karakterer, men du skal gjøre ditt beste.» Brødrene mine har gode karakterer, og mamma og pappa er relativt smarte. Jeg føler selv at jeg gjør det bra på skolen.

Katharina: – Du vil jo vise foreldrene at «jeg også er god».

Halvard: – Og så er det sånn her, muligens fordi Nordstrand er litt spesielt, men vi har alle muligheter og da forventer folk noe av deg. Å bli vaktmester, da har du mislyktes litt, det mener i hvert fall mange. Jeg tenker ikke sånn, men jeg tror mange gjør det, du har liksom sløst bort en mulighet.

- Tenker mange at de har mislykkes på skolen hvis du får jobb som vaktmester ...

Halvard: – Nordstrand har jo kaksestrøk, rikinger og mange fine hus, så generelt er det sånn her, ja.

Katharina: – Å se ned på jobber som snekker eller rørlegger er bare for dumt. Hvis alle skal bli advokater, leger eller arkitekter, har vi ingen som faktisk kan bygge husene. De jobbene er like viktig som å være arkitekt.

HER ER MER OM UNGDOMMEN: