Norge

25 «oktoberbarn» har returnert frivillig - og betalt

UDI blar opp tusenvis av kroner både til unge asylsøkere og deres familie i Afghanistan, for å friste til frivillig hjemreise. Dem som blir i Norge, koster i staten i snitt over én million.

Siden 2016 har flere tusen afghanske asylsøkere blitt tvangsreturnert fra Europa. Det har fått flere til å takke ja til frivillig, betalt retur. Her er har en afghansk avvist og tvangssendt asylsøker ankommet flyplassen i Kabul fra Tyskland. REUTERS/Omar Sobhani

  • Thomas Olsen
    Journalist

Siden 2016 har flere tusen afghanske asylsøkere blitt tvangsreturnert fra Europa. Det har fått flere til å takke ja til frivillig, betalt retur. Her har en gruppe afghanske asylsøkere ankommet flyplassen i Kabul fra Tyskland. MASSOUD HOSSAINI / TT / NTB scanpix

I november ble det klart at de planlagte tvangsreturene av over 100 afghanske unggutter som i høst ble 18 år, er stanset midlertidig. Stortingsflertallet vil ha en ny vurdering av asylsakene til de såkalte «oktoberbarna».

Parallelt med debatten her hjemme, har Justis- og beredskapsdepartementet jobbet med en helt annen løsning:

Planene om å åpne et eget omsorgssenter for disse mindreårige i Afghanistan.

Inntil et norskdrevet barnehjem står klart, kan ikke Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet tvangsreturnere mindreårige til Afghanistan.

  • Stortinget vil gi «oktoberbarna» en ny sjanse. Regjeringen har planer om å sende dem til norsk barnehjem i Kabul

Norge og Danmark samarbider nå for å åpne et omsorgssenter i Kabul som kan ta imot mindreårige afghanske asylsøkere. Faksimile Aftenposten torsdag

Fra 12 til 25

Norges returnerer i dag kun mindreårige gjennom en frivillig ordning der man klarer å oppspore familie eller omsorgspersoner i Afghanistan.

Denne returordningen har derimot fått et oppsving i år.

Til og med oktober hadde 25 mindreårige afghanere søkt om økonomisk støtte for å dra hjem igjen, opplyser UDI. Tilsvarende tall i 2016 var 12.

Disse var enslige mindreårige da de søkte om støtte til å vende hjem, men alle var stort sett over 18 år da returen ble gjennomført.

Betaler både asylsøker og familien

Men de unge asylsøkerne, som alle har fått avslag eller kun har et tidsbegrenset opphold, drar ikke tomhendt hjem.

Asylsøkerne får tilbud om gratis flybillett til Afghanistan, helsesjekk, vaksiner, hjelp til å skaffe reisedokumenter og 42.000 kroner i kontanter i reintegreringsstøtte over fire år

Samtidig får familien eller omsorgspersonen i Afghanistan 10.000 kroner for å samarbeide om returen.

Bruker nesten 6 milliarder

At man har lansert et generøst returprogram, sett med en afghaners øye, er lett å forstå når man ser på norske myndigheters utgifter til enslige mindreårige asylsøkere.

I år bruker staten tilsammen 6,7 milliarder kroner på nærmere 6.000 asylbarn uten omsorgsperson i Norge, viser beregninger Justisdepartementet har gjort for Dag og Tid.

Det gir en kostnad på 1,13 millioner per person

Kostnadene blir høye fordi det stilles strenge krav til mottak og omsorgstilbudet forenslige asylsøkere under 18 - og særlig de som er under 16 år.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ønsker å bruke mer penger - og få hjulpet flere - utenlands.

– Dette er konsekvensen av en asylpolitikk som belønner de som kommer seg til Norge fremfor å ha som mål å hjelpe flest mulig. I stedet for kampanjer for de glemte flyktningene, har vi sett kampanjer fra mediene og politikere for å gi opphold til asylsøkere som har fått avslag og ikke trenger vern i Norge, som for eksempel «oktoberbarna». De er i realiteten voksne menn som har blitt vurdert til å ikke ha behov for beskyttelse, sier Listhaug til Dag og Tid. .

Stanset program etter korrupsjonsmistanke

Returprogrammer betyr gjerne utbetaling av store beløp i kontanter og ulike økonomiske støtteordninger. Det var medvirkende årsak til at det norske returprogrammet til Afghanistan lenge lå nede.

Inntil i februar i fjor assisterte den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) med frivillige returer fra Norge til Afghanistan. Men etter korrupsjonsanklager, ble ordningen stanset av norske myndigheter.

Nå står det private advokatkontoret Shajjan and Associates i Kabul for reintegreringstjenestene på vegne UDI.

– Ingen barn returneres til Afghanistan med mindre vi vet at de har omsorgspersoner som tar imot dem. Om omsorgspersonen bor utenfor Kabul, dekker vi reise til og fra Kabul, slik at de er til stede når barnet ankommer Kabul, opplyser presserådgiver i UDI, Vibeke Schjem.

IOM: - Må skje frivillig

Men i januar neste år vil trolig IOM igjen hjelpe «norske» afghanere tilbake til hjemsted og familie.

UDI bekrefter at de er i innledende forhandlinger om å få migrantorganisasjonen til gjenoppta samarbeidet om familieoppsporing og reintegrering av tilbakesendte.

Men IOM sier blankt nei til å bistå med å tvangsreturer.

– Afghanske myndigheter tillater kun frivillige returer der både den mindreårige og ansvarlig verge samtykke til retur, og det må i tillegg innhentes godkjenning fra familien i Afghanistan, sier Ahmadi Masood, IOMs programansvarlige i Afghanistan.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Afghanistan
  3. Justis- og beredskapsdepartementet
  4. Utlendingsdirektoratet
  5. Migrasjon
  6. Asylpolitikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Mens Stortinget diskuterer oktoberbarnas skjebne, planlegger Regjeringen å sende dem til norsk barnehjem i Kabul

  2. NORGE

    NOAS: – Norsk barnehjem i Kabul kan bli et terrormål

  3. NORGE

    Norge og Danmark nær avtale om barnehjem for asylsøkere: – Et eksperiment med barns liv

  4. NORGE

    Slik har det gått med regjeringens strengere asylkrav: Rekordmange enslige har fått familiegjenforening.

  5. NORGE

    Politiet avbryter uttransporteringen av Abbasi-søsknene. Afghanske myndigheter nekter å ta imot dem.

  6. KRONIKK

    Asylbarndebatten er blitt historien om et «kanskje»