Norge

- Utdanner barn til uføretrygd

  • Wenche Fuglehaug

afp000489105-2vJz7XolRw.jpg Kallestad, Gorm/NTB scanpix

  • Barn og unge med språkvansker utdannes til uføretrygd og psykisk kollaps, sier spesialpedagog Guro Bergseth.

— Mange barn og ungdommer får oppveksten ødelagt på grunn av språkvansker. Barnehager og skoler forsømmer ungene som ofte får stempel som tapere, både faglig og sosialt, fortsetter Bergseth.

Hun er spesialpedagog og rådgiver i GKB-Foreldrehjelpen, og var i syv år leder for Foreldreforeningen for barn med språkvansker.

En kartlegging har vist at hvert tiende barn i Norge har språkvansker, 5 til 7 prosent av dem har spesifikke språkvansker, som trolig aldri vil forsvinne, men med riktig tilrettelegging og opplæringtrenger ikkekonsekvensene bli så alt for store. Det tilsvarer rundt en- to elever i hver skoleklasse.

— Det jobbes svært bra de fleste steder, men samtidig vet vi at det er store forskjeller på innhold og kvalitet i tilbudet til de yngste, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Elisabet Dahle (SV). Hun vil ikke bidra til at foreldre til barn i barnehagealder skal uroe seg.

Spesialpedagog Guro Bergseth.

— Vanskene identifiseres ofte ikke før barna har gått flere år på skolen, og da er de gjerne allerede stemplet som tapere, og mange av dem klarer ikke å ta igjen forspranget jevnaldrende med normal språkutvikling har fått. De blir stående igjen uten kompetanse når de er ferdig med skolen, sier Guro Bergseth.

Uten verdig liv

Forskning viser at barn i alderen fra 18 måneder til seks år med normal språkutvikling, lærer ni nye ord daglig. Barn med spesifikke språkvansker lærer i beste fall ni nye ord på seks måneder, sier Bergseth.

Språkvansker kategoriseres ifølge Statped (Spesialpedagogisk støtte) slik:

  • Problemer med å forstå og oppfatte tale.
  • Problemer med å uttrykke seg.
  • Uttalevansker
  • Pragmatiske vansker, det vil si bruken av språket.
  • For disse barnakan detå bli oppdaget når de er to år og få rett oppfølging, være forskjellen på et verdig liv eller ikke. Kan de hjelpes til et større ordforråd, stiller de med et helt annet utgangspunkt i første klasse. I dag har mange tapt fra første time. Mens de forsøker å forstå første setning, raser læreren 50 setninger videre. De er sjanseløse.

Forskjeller

Mandag skrev Aftenposten om en studie som har vakt stor oppsikt både i Norge og i USA. Den viser at de «flinkeste» fireåringene i en barnehage forstår tre ganger så mange ord som de «svakeste.» Ulikhetene som ble etablert i førskolealder vedvarte da de samme barna ble testet tre år senere. En av forskerne bak studien, professor Monica Melby-Lervåg sier ordforråd og begrepsforståelse er avgjørende for hvordan barnet presterer i de fleste teoretiske skolefag.

Les også

Barn med dårlig ordforråd fortsetter å slite i skolealder

— Denne studien viser noe vi vet en del om fra før. Barn som har problemer med å forstå og oppfatte tale, samt har problemer med å uttrykke seg, sliter mest. De vil etter hvert som de vokser til få problemer i alle fag, om de ikkefår hjelp og tilrettelagt opplæring, sier Guro Bergseth.

Hun sier mange av barna som sliter med språkvansker, taper på skolen, men kan også bli sosialt isolert og mobbet.

— De fleste barn i dagtilbringer minst like mye tid i barnehage, SFO og skole som hjemme med foreldre. Er det likevel slik at det bare er i de private hjem barn utsettes for omsorgssvikt? Nei, ved ikke å hjelpe barn med språkvansker, svikter det offentlige. Mange ungdommer sitter igjen med 15 års skolegang uten vitnemål, studiekompetanse, fagbrev eller annet kompetansebevis. Samfunnet kan ikke akseptere at flere barn utdannes til uføretrygd og psykisk kollaps, sier Guro Bergseth.

Foreldre forteller

Her er et utdrag tekster skrevet av medlemmer i Foreldreforeningen for barn med språkvansker:

Gutt, 16: Sønnen min er snart 16 år, og hans språkvansker gjenspeiles i hele hans væremåte. Fra kommunikasjon, forståelse, fortolkning,motorikk, sosial adferd og psyke. Slapp av! Ta det med ro, han lærer å snakke! Bare ta tiden til hjelp! Les mye for ham. Disse ordene var gjengangere i barnehage og tidlige skoleår. Forståsegpåerne var mange. Han var vår førstefødte, og vi la ikke merke til at det var noe galt med ham som baby. Barnehageårene ble triste, og hans måte å kommunisere på var å bite, klore, lugge å slå. Han kunne ikke snakke, men fikk beskjed om at han var umulig. Barneskoleårene var fylt av konflikter. Ingen ville ha noe med ham å gjøre. I 7 klasse sier han: Jeg forstår ikke hva jeg gjør galt. Jeg spør om vi kan møtes etter skolen, men ingen vil. De sier de skal gjøre forskjellige ting og er opptatt. Men jeg er ikke dum heller:.Jeg skjønner det er MEG de ikke vil være med....

Kvinne , 20: Hun er en jente på snart 20 år, uten selvtillit. Hun hadde en drøm om å bli godtatt som den personen hun er. Rundt henne sitter søsken som har fulgt henne, som har grått tårer for hva hun har måtte gå igjennom. Det sitter en far som aldri hadde trodd at skolesystemet fungerer så dårlig som det har vist seg å gjøre. Og det sitter en utslitt mor der, etter å ha kjempet for sin datters rettigheter i mange år. Ingen forstå hennes spesifikke språkvansker, ingen hjalp. Som foreldre er det umulig å forstå hvordan dette har skjedd i verdens rikeste land.

Gutt, 17: Prøvene gikk dårlig. Gutten forstår ikke spørsmålene og klarer ikke finne ord til å gi rette svar. Eks: Hvor kommer lyset i månen fra? Han svarte: Det kommer lys i fra månen. Vi går igjennom prøven hjemme, og når han forstår spørsmålet, svarer han med en gang; Lyset kommer jo fra solen.

På denne naturfagprøven hadde han som vanlig skrevet mye og jobbet iherdig, men hva hjelper det når spesialpedagogen sitter ved siden av uten å hjelpe han til å forstå spørsmålet? Jeg kan ikke svare for ham, var hennes kommentar. Nei, men du kan kanskje hjelpe ham å forstå spørsmålet ved å bruke andre ord?

Til syvende og sist er det gutten som er den tapene part her. Hva blir han sittende igjen med etter 14 års skolegang?

Som foreldre er vi slitne og triste, ikke minst fordi vi begynner å innse at «toget nok har gått for vår sønn» og at det han ikke har lært til nå, er det han vil sitte igjen med etter mange års egeninnsats «i stadig brattere oppoverbakke».

Og hva verre er, det er mange i samme situasjon.

Ingen skal føle uro

Elisabet Dahle (SV) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet, og kommenterer Regjeringens barnehagepolitikk.

Statssekretær Elisabeth Dahle

— Jeg ønsker ikke å bidra til at foreldre som har barn i barnehage skal uroe seg. Det jobbes svært bra de fleste steder, men samtidig vet vi at det er store forskjeller på innhold og kvalitet i tilbudet til de yngste.Regjeringen legger frem en ny stortingsmelding om fremtidens barnehage før påske. Den gjenspeiler tre hovedmål i barnehagepolitikken.

Språkkompetanse

— I en periode med sterk vekst i antall barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetalingen og rett til barnehageplass, retter regjeringen en særlig innsats mot kvalitet og innhold i barnehagen. Hovedmålet er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanse, rekruttering og nok voksne er sentrale stikkord, sier Elisabet Dahle.

I dag regulerer barnehageloven antall barn per førskolelærer. For å øke kvaliteten på barnehagetilbudet, har det kommet krav fra flere hold om nasjonal norm for bemanning for alle som jobber i barnehager.

— Norm for bemanning er et spørsmål som blir vurdert. Vi vet at antall voksne er viktig for å gi barna nødvendig oppfølging. Barnehageeier har også i dag et ansvar for at rammeplanen blir fulgt, og den slår fast at barnehagene skal arbeide aktivt med barnas språkutvikling. Da må selvsagt de ansatte selv ha god språkkompetanse.

Hun sier personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs.

— Kunnskap om barns utvikling og læringsstrategier på ulike alderstrinn er nødvendig for å kunne drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter, sier Elisabet Dahle.

  1. Les også

    Nesten halvparten av femåringene sliter

  2. Les også

    - Lite kompetanse i skolen

  3. Les også

    Frp: Strengere språkkrav til foreldre

  4. Les også

    De flinkeste 4-åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste

  5. Les også

    «Barn er født og oppvokst her, har gått i barnehage, men snakker ikke norsk»

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny studie: Barn som bruker skjerm om morgenen, har økt risiko for språkvansker

  2. NORGE

    5.-klassingen kan ikke lese og skrive. Barneombudet er alvorlig bekymret for elever som ikke får oppfølging mens skolene er stengt.

  3. OSLOBY

    Bruker fem millioner på å finne barn som ikke går i barnehagen

  4. OSLOBY

    Veldig historiske avtale, eller ikke ett nytt ord?

  5. OSLOBY

    Skal ut og jakte barn til barnehagene

  6. KRONIKK

    Rett til spesialundervisning – gir rett til hva?