Norge

Sier hun blir møtt med rasisme når hun forsøker å leie bolig

SV-politiker Marcela Molina har flere ganger opplevd å ha blitt avvist av utleiere fordi hun har det navnet hun har.

Marcela Molina fra Stavanger er en av mange nordmenn som har følt rasisme på kroppen fordi hun er den hun er. Anders Minge/Stavanger Aftenblad

  • Arild Færaas

Det siste døgnet har Twitter flommet over med historier om #norskrasisme.

Det startet med medisinstudent Warsan Ismail som fortalte om hvordan hun som fem år gammel jente opplevde at moren hennes ble utsatt for rasisme.

Etter dette har hundrevis av andre delt sine historier om rasisme de selv har følt på kroppen eller vært vitne til.

Marcela Molina, født i Argentina, oppvokst i Drammen, men siddis siden 1989, er en av dem.

SV-politikeren i Stavanger bystyre skrev på Twitter «når du ringer og presenterer deg med fullt navn og folk svarer: "hva kalte du båten?" Vi leier ikke ut til sånne som deg.»

— Etter det la mannen bare på. Og da satt jeg der bare målløs, sier hun til Aftenposten.

Riktignok er denne episoden noen år gammel, men Molina forteller at dette ikke er den eneste gangen hun er blitt møtt med rasisme når hun skulle prøve å leie bolig.

En annen gang fikk hun beskjed om at boligen var utleid, men hun synes det var noe muffens. Så hun ba noen hun kjente med et «norskere» navn om å ringe.

— Da var det ikke noe problem og de ble ønsket velkommen til visning.

Ønskes leid - aller helst en etnisk norsk

Dette stemmer godt med en undersøkelse som Antirasistisk senter har gjort. De satte inn nesten helt likelydende annonser på finn.no med «ønskes leid».

Den eneste forskjellen var at den ene annonsen hadde et samboerpar med norsk-klingende navn . I den andre annonsen var det et par med midtøstenaktige navn.

Les også

Den norske antirasismen

Resultatet? 200 svarte på den «norske annonsen», mens 115 svarte på den andre, forteller Rune Berglund Steen, leder av Antirasistisk senter.— Det er rett og slett nedslående lett å dokumentere diskriminering i Norge. Hvorfor vi får et slikt resultat er sammensatt. Noen utleiere vil ha faktisk rasistiske holdninger. For andre utleiere vil det handle mer om at man gjerne leier ut til folk man tenker ligner mest på en selv, uten at man mener noe vondt med det. Men resultatet er det samme, nemlig en markant forskjellsbehandling.

Se de to annonsene i bunn av saken.

Han forteller også at i en undersøkelse Norsk institutt for by- og regionsforskning har gjort, oppgir somaliere og irakere at de opplever å bli diskriminert i boligmarkedet. Chilenere og bosniere opplever det ikke på samme måten.

- Jeg er ikke rasist, men

Molina sier at når hun opplever å bli diskriminert på boligmarkedet for den hun er så sitter hun igjen med spørsmålet «når er du et fullverdig medlem av samfunnet?».

- Jeg jobber i Norge, har norsk statsborgerskap, så det gjør noe med en å høre slikt .

Selv om det ikke er veldig ofte hun har opplevd rasismen mot seg selv direkte, hører hun det på andre måter.

— Det er ofte sånn at folk sier «Vi mener ikke deg, men de andre» eller «Jeg er ikke rasist, men...».

Hun har også opplevd er at folk kommer opp ved siden av henne på gaten og sier at hun skal komme seg dit hun kom fra.

- Da pleier jeg å si, «Drammen?»

Men akkurat slike tilfeller mener hun også kan være påvirket av at hun er en profilert politiker.

Jo mørkere, jo mer rasisme

Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter mener at alle i Norge kan bli utsatt for rasisme, uansett hvilken folkegruppe de hører til - også etniske nordmenn.

- Men det er forskjell på hva en opplever og hvor ofte det skjer. Som regel er det slik at jo mørkere en er, jo mer rasisme. Men også romfolk er sterkt utsatt. Det viser også undersøkelser fra EU hvor de kom dårligst ut.

Les også

«Jeg kaller deg modig, Ehsan Fadakar»

Steen viser til at det Molina forteller også er representativt for noen med en bakgrunn fra et land som Argentina.

— Også øst-europeere blir diskriminert.

Såkalt «omvendt rasisme» finnes også.

— Jeg har selv hørt folk med minoritetsbakgrunn snakke stygt om romfolk. Rom eller jøde kan bli brukt som skjellsord av minoriteter. Og steder øst i Oslo kan blonde jenter bli sjikanert.

Berglund Steen vil ikke bagatellisere slike episoder, men mener at fordommer primært får konsekvenser når den knyttes opp mot makt.

— Når de finnes i majoritetsbefolkningen, gir det mye større utslag.

Vil ikke gå ut i sentrum

Marcela Molina tror hun slipper «billigere» unna enn andre kan gjøre.

— I Stavanger har kvinner med afrikansk opphav fått slibrige og ekle tilbud på gaten. Kvinner med høy utdannelse som jobber i internasjonale selskap har ikke lyst å gå ut i Stavanger sentrum fordi folk tilbyr dem penger eller de blir hetset.

Men Molina mener uansett at alle som opplever rasisme bør gå ut med eksempler.

— Så kan vi stå sammen mot dritten.

LES OGSÅ:

Les også

- De lager apelyder og sier «dra tilbake dit du kom fra»

Berglund Steen sier han ikke vet om det er blitt mindre rasisme nå enn før.

— Men vi vet at holdningene er blitt mer positive, så det er fullt mulig at det er bedre. Men om det er hver femte, hver tiende eller hver femtende som er rasist, er det nok til at det blir ubehagelige opplevelser og at det kan få konsekvenser for menneskers liv.

Under her kan du se de to annonsene som fikk vidt forskjellig antall svar.

annonse1-2QEOWBDuu_.jpg

annonse22-sC_fIdfjVL.jpg

  1. Les også

    Den norske rasismen

  2. Les også

    Er Norge delt i to?

  3. Les også

    Sverigedemokratarnas nestleder i rasismeskandale

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Rune Berglund Steen: – Jeg har mange ganger i livet dratt nytte av white privilege

  2. DEBATT

    Antirasistisk Senter senker nivået og bredden på den offentlige samtale

  3. SID

    Det skjer også i Norge. Jeg kjenner flere som har opplevd rasisme eller diskriminering.

  4. OSLOBY

    Markering mot rasisme til minne om Johanne Zhangjia Ihle-Hansen

  5. DEBATT

    Nordmenn er ikke blitt mer rasistiske. Vi er blitt mer sensitive for rasisme og diskriminering

  6. NORGE

    De har opplevd det på kroppen. Nå forteller de åpent om hverdagsrasismen.