Norge

NRK evaluerte egen terrordekning: –Kan stå for 98 prosent

  • Kjersti Nipen
    Kjersti Nipen
    Journalist

Medietrykket var enormt på Sundvollen etter massakren på Utøya. Her møtte statsminister Jens Stoltenberg pressen etter å ha truffet de pårørende og overlevende på Sundvolden Hotel lørdag formiddag 23. juli. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix . Foto: Andersen, Aleksander

  • En forferdelig situasjon, fullstendig kaos. Slik beskriver NRK situasjonen da kringkasteren ringte AUF-ere og sendte helikopter til Utøya 22. juli.

NRK var bemannet med vikarer i nesten alle ledd 22. juli. Mens den første meldingen på nrk.no kom fire minutter etter angrepet, tok det over en halvtime før TV-sendingene om terrorangrepene kom i gang 22. juli.

– Det som skjedde, traff NRK på et sårbart punkt, het det da NRK evaluerte seg selv i Kringkastingsrådet i dag.

Les også

Alt om tragedien

Les også

Kringkastingsrådet behandler NRKs terrordekning

Les også

Folkeaksjon mot terrordekning

Ingen faste ledere på jobb

Mange har reagert på medienes dekning av terrorangrepene 22. juli. Ett av spørsmålene som har vært reist, er hvorvidt NRK satte AUF-ere i fare da de fløy i helikopter over Utøya før beredskapstroppen ankom. Dette bildet er tatt fredag kveld, når politiet er i gang med å få oversikt og sikre beviser på Utøya. Foto: INGAR STORFJELL. Foto: Storfjell Ingar

Mangeårig journalist og redaktør i NRK, Kjell Pihlstrøm, som var i Sverige 22. juli, hadde fått i oppdrag å starte selvransakingen av NRKs egen håndtering av terroraksjonene. Pihlstrøm pekte på at allmennkringkasteren ble stilt på en prøve, fordi terroraksjonene rammet landet midt i ferien. Det innebar at beredskapen var lavere enn den pleier.– Vi hadde i vikarer i så å si alle ledd, også i nyhetsavdelingen. Ingen faste ledere var på jobb denne fredagen – og det var planlagt. Men de kom seg på jobb i en fart, la Pihlstrøm til.

Roste NRK

I hovedsak var det ros han delte ut til egen arbeidsplass i evalueringen av spesielt de første dagene av terrordekningen i NRK.

– Jeg, som var i Sverige, opplevde det fantastiske å se NRK1 i full utfoldelse, påpekte han, og påpekte at den ekstreme pågangen fra utenlandske medier var blant elementene som kompliserte en allerede kaotisk situasjon.

Ledelsen i NRK var imidlertid raskt på plass og deltok selv i etiske avveielser under de lange direktesendingene som fulgte.

Kaotisk

Kritikk har vært reist mot hvordan NRK dekket skytingen på Utøya, blant annet fordi reportere har ringt AUF-ere på øya. Nyhetsredaktør Stein Bjøntgård beskriver situasjonen som kaotisk på dette tidspunktet.

– Vi fikk illevarslende meldinger om at noen var skutt på Utøya. I alle fall et par telefoner ble tatt, vi fikk vite at noen skyter, antagelig flere. Det ble ikke gjort intervju med noen av de vi snakket med, og ingen av disse havnet på luften. Det var også flere AUF-ere som ringte til NRK og ba oss varsle videre. Ingen av disse ble tatt på luften. Vi kunne ikke verifisere opplysningene, de ville bare skremme opp folk. Det var en forferdelig situasjon, fullstendig kaos, og politiet var overhodet ikke kommuniserbare. Ingen visste hva som skjedde. Jeg vet om to konkrete telefoner som ble tatt av oss. Når politiet ikke kan si noe, finner vi andre kilder. Det er lett å si etterpå at det burde vi ikke ha gjort, men dette var ikke en vanlig hendelse, sa Bjøntgård.

Tror ingen ble satt i fare av helikopterbruken

Programdirektør og fungerende kringkastingssjef Per Arne Kalbakk gikk også inn på vurderingen rundt NRKs første dekning av Utøya-tragedien, og beskrev bakgrunnen for at NRK-helikopteret var over øya før politiet gikk i land.

Enkelte overlevende og pårørende har hevdet at dette kan ha satt unge AUF-ere i fare, dersom noen trodde det var et politihelikopter og at faren dermed var over. Kalbakk forklarte at helikopteret opprinnelig var i luften for å filme regjeringskvartalet, da det kom ubekreftede meldinger om skyting på Utøya.

Les også

Overlevende raser mot NRK

«Oppfattet ikke at det pågikk en massakre der»

– Det var en kaotisk situasjon i Norge. Mediene fikk ubekreftede meldinger som viste seg ikke å stemme i Oslo sentrum. Oslo S ble evakuert, det kom ubekreftede meldinger om skyting på Gardermoen. Men tipsene om skyting på Utøya hadde vi fått fra flere kilder, og vi besluttet å sende helikopteret dit for å ta oversiktsbilder. På dette tidspunktet var det ikke flyforbud, og vi fikk ikke noen bekreftelse fra politiet på om noe skjedde der. Fotografen i helikopteret fløy for å ta såkalte oversiktsbilder. Det er bakgrunnen for at helikopteret ble sendt dit, og ikke stoppet. Vi oppfattet ikke at det pågikk en massakre der, som vi vet etterpå, sa Kalbakk til Kringkastingsrådet, og fortsatte:

– Jeg kan i ettertid ikke se hvordan vi skulle vurdert det annerledes, med den informasjon vi hadde. Hvis vår tilstedeværelse faktisk har satt noen i større fare, er det dypt beklagelig, sa Kalbakk.

Her kan du høre Kringkastingsrådets behandling av saken i sin helhet

Ingen beveger seg på bildene

Han påpekte likevel at NRK har gått gjennom opptakene, bilde for bilde, fra helikopteret i de fire minuttene de fløy over Utøya før beredskapstroppen var på plass. Ingen bilder fra opptakene viser at ofre kom frem fra gjemmestedene i det arealet bildene dekker.

– I våre bilder, som viser gjerningsmannen og politiets bevegelser, er det ikke mulig å se noen som beveger seg. Man ser mange i ro, og noen som løper frem fra skjulesteder på kaia etter at politiet har ankommet. Vi har gått gjennom ramme for ramme og sett at ingen beveger seg. Det betyr ikke at ikke noen kan ha gjort det, utenfor rekkevidden vårt kamera. Men dette var områder der Behring Breivik ikke kan ha beveget seg, da han ble pågrepet like etterpå, sa Kalbakk og understreket igjen at NRK ikke visste hvilken situasjon som utspant seg på Utøya i øyeblikket.

– Umulig å treffe 100 prosent

Nyhetsredaktør Stein Bjøntgård oppsummerte med å si at det tøffeste for NRK var vurderingene fra Sundvollen, der de fleste ofrene fra Utøya befant seg, den første tiden etter terrorangrepene: Hva kunne vises, og hva måtte stoppes, i en situasjon der NRK mente de måtte fortelle hva som faktisk hadde skjedd, uten å trå over etiske grenser.

– Det er nærmest umulig å gjøre den balanseøvelsen hundre prosent. Jeg satt nærmest på ryggen til folk, beskriver Bjøntegård, som mener det gikk et par innslag på luften på TV lørdag morgen som ikke burde vært sendt, uten å konkretisere innholdet.

– Jeg kan stå for 98 prosent av det vi gjorde. Men det var umulig å treffe helt, sa Bjøntegård.

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Sentralbordassistenten skjønte hun hadde fått vite noe av enorm betydning. Men det forsto ikke politisjefene

  2. NORGE
    Publisert:

    Utøya-overlevende: – Oppfatter det ikke som en beklagelse

  3. KULTUR
    Publisert:

    Poppe om «Utøya 22. juli»: – Det vil være vondt å se det, men hvis det ikke er det, så er det ikke ekte

  4. NORGE
    Publisert:

    I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

  5. KRONIKK
    Publisert:

    «Slitsomt» «Ubehagelig» «Plagsomt» Slik beskriver Utøya-overlevende møtet med mediene etter 22. juli.

  6. NORGE
    Publisert:

    Politidirektøren fem år etter: – Jeg tenker på 22. juli hver dag