Norge

Visste ikke om omfanget

Den øverste ledelsen i politiet og Regjeringen visste ikke om omfanget av Utøya-katastrofen før over seks timer etter at gjerningsmannen ble pågrepet.

Politidirektør Øystein Mæland, PST-sjef Janne Kristiansen og statsminister Jens Stoltenberg.
  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Først i 01.00-tiden natt til lørdag 23. juli fikk politidirektør Øystein Mæland, ledelsen i Oslo-politiet, Kripos, PST, justisminister Knut Storberget (Ap) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vite at antallet drepte på Utøya var mye høyere enn de offisielle tallene.

Dette bidro til at store deler av Norge gikk til sengs fredag kveld i den tro at terroren hadde et mye mindre omfang enn det som var tilfelle.

— Så langt er det bekreftet at syv er døde etter angrepet i Oslo sentrum. Ti er hardt skadet. På Utøya er flere ungdommer drept, og enda flere er savnet og skadet, sa Knut Storberget under pressekonferansen han holdt sammen med statsministeren kl. 22.30.

Minst 80 døde

Lørdag morgen våknet Norge til meldingen om at minst 80 personer var drept. Både politifolk, sjåfører, frivillige, redningsmannskaper og journalister som lyttet til nødsambandet, hadde da siden 18-tiden fredag vært klar over at Utøya-massakren hadde et mye større omfang.

— Vi fikk en briefing på Sollihøgda om at det kunne dreie seg om minst 50 drepte, sier helikopterflyver Christian Mørkve i Norsk Luftambulanse om informasjonen han fikk ca. 18.10.

Under flere perioder i løpet av terrornatten var det ikke kontakt mellom landets øverste ledelse, representert ved Justisdepartementet, og ledelsen i politiet som håndterte terrorangrepene.

For å sikre kontakten mellom Regjeringen og politiet i en krisesituasjon skal Justisdepartementet ha en kontaktperson til stede i politiets øverste stab. Dermed kan informasjon utveksles raskt slik at Norges øverste ledelse har best mulig grunnlag for å ta beslutninger.

- Synes du at politiet har informert godt nok oppover når Regjeringen ikke visste om omfanget av Utøya før tidlig om morgenen?

— Dette er ett av de områdene som 22. juli-kommisjonen selvsagt vil se nærmere på. I det bildet må man ta med at den normale departementsstrukturen var ute av funksjon. Vi hadde en representant fra Justisdepartementet her i huset, men vedkommende var ikke til stede kontinuerlig, sier politidirektør Øystein Mæland.

Under angrep

Klokken 01.00 natt til lørdag fant ett av de mest dramatiske møtene i Norges øverste politiledelse noensinne sted i 6. etasje i Politidirektoratet i Oslo sentrum. Her var sjefene som hadde ansvaret for landets beredskap samlet, blant annet PST-sjef Janne Kristiansen, Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård, riksadvokat Tor-Aksel Busch, samt liaison fra Forsvaret, Helsedirektoratet og Justisdepartementet.

Norges øverste politisjefer brukte to timer på å koordinere seg.

— Det var en veldig spesiell stemning. Alle var preget av den uhyggen som lå over hele situasjonen. Dessuten var det også en uavklart situasjon. Selv om vi da visste at det var én pågrepet, var det langt fra klart at trusselen var borte. Det var et intenst ubehag over hele situasjonen, sier Mæland, som bekrefter at han fikk vite om det høye antallet drepte kort forut for dette møtet.

- På sambandet ble det meldt om 50–60 drepte nesten umiddelbart. Men først i 01-tiden får du vite at det er så mange?

— Det var usikkerhet om omfanget fordi det var en uoversiktlig situasjon, sier Mæland.

Kripos-sjef Humlegård sier at de etter møtet måtte endre på planene.

— Det var på dette møtet vi skjønte at det var langt flere drepte enn vi til da hadde fått opplyst, sier han.

— Det første jeg tenkte da, var at vi måtte tenke stort nok. Vi måtte få på plass et enormt apparat på kort tid for å håndtere identifiseringen og de pårørende, sier han.

— Må forbedres

De store beredskaps- og terrorøvelsene i 2006, 2007 og 2008 avslørte at øverste ledelse ofte ikke vet hva som skjer. Dermed blir det vanskeligere å ivareta ansvaret for å koordinere innsatsen og sørge for nok ressurser.

«Rutiner for rask og god informasjonsutveksling mellom sentrale aktører må og kan forbedres», heter det i evalueringsrapporten fra 2009.

Professor i sikkerhetsledelse ved NTNU, Jan Hovden, satt i Sårbarhetsutvalget, som foreslo flere tiltak for å bedre informasjonsflyten ved kriser.

- For at ledelsen skal kunne treffe riktige beslutninger, er det viktig å ha best mulig fakta. Men det er også et spørsmål om tillit. Riktig informasjon gir tillit, sier Hovden.

- Ikke betryggende

— Det er ikke betryggende at det tar så lang tid før viktig informasjon kommer frem, sier Høyres medlem av Stortingets justiskomité, Andre Oktay Dahl.

— Selv om ledelsen ikke har et operativt ansvar, så er det avgjørende at varslingsrutinene fungerer. Akkurat de samme svakhetene ble synliggjort i flere øvelser. Spørsmålet er hvorfor man ikke hadde gjort noe med dette. Det er et politisk ansvar, sier Dahl.

Les også

  1. «Utøya er så liten at man nå aner drapsmannens rekkevidde»

  2. Dette er gjerningsmannens antatte rute

  3. - Det er en øy nesten uten gjemmesteder