Ingen ser dette så tidlig og tydelig som naturfotografene. I dager, måneder og år jobber de ute i naturen for å få akkurat «det bildet».

Flere av verdens fremste naturfotografer er norske. Senest i forrige uke vant Audun Rikardsen den prestisjetunge «Wildlife photographer of the year». Rikardsens kongeørnbilde fra Tromsø-naturen vant fuglefoto-klassen, den desidert største.

Tirsdag 22. oktober viser han mange av sine blinkskudd og forteller historiene bak dem på Aftenpostens klimakonferanse «Klodenvår 2019». Det gjør også fem andre av våre fremste fotografer.

Her forteller de om hvordan de ser norsk natur endre seg:

Audun Rikardsen: «Jeg er urolig»

Audun Rikardsen er professor og forsker på hvaler og laks:

– Jeg ser tydelig konsekvensene av at havet er blitt varmere. Laksen trekker lenger nordover, og det blir lengre å vandre når den skal tilbake til elven den ble født i. Spesielt de sørlige bestandene sliter. Varmere hav gjør at nye arter spres lenger nordover. Silda trekker nordover. Hvalene svømmer etter, mens fuglene i fuglefjellene i sør vil få problemer når sildelarvene blir borte, sier han.

Spekkhuggeren sniker seg innpå fiskebåten for å spise fisk som faller utenfor noten. Den og andre hvaler takler foreløpig klimaendringene bedre enn mange andre havdyr fordi de svømmer etter når maten trekker nordover.
Audun Rikardsen
Hvalross i midnattssol på Svalbard.
Audun Rikardsen
Vill laks i havet. Varmere hav gjør at de trekker stadig lenger nordover og får lenger vei tilbake til elven der de ble født.
Audun Rikardsen
Hjelp! Kystvakten brukte to dager på å frigjøre denne knølhvalen, som hadde viklet seg inn i en undersjøisk internettkabel.
Audun Rikardsen

Ekteparet Haarberg: Fjellfuglene blir borte

Orsolya og Erlend Haarberg er naturfotografer med fjellet som spesialområde.

– I 2006 besøkte vi Engabreen for første gang. Sjokket var stort da vi kom tilbake 15 år senere. Flere hundre meter med blå stålis var rett og slett smeltet bort. De siste årene har tilbakegangen i fuglelivet i fjellet vært skremmende stor. Mer ekstremvær som følge av et varmere klima, må ta noe av skylden for at fjellfuglene sliter, sier de.

– For fjellfuglene er stabilitet og forutsigbarhet det viktigste i hekketiden. De skal styre eggleggingen sin slik at det er god tilgang på insekter et par uker senere. Da kan det være katastrofalt å få en kald eller våt periode ved klekking.

Harekamp i Vauldalen øst for Røros i Trøndelag.
Erlend Haarberg
Mye har smeltet, men der er fortsatt blåis i Engabreen i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
Orsolya Haarberg
Snøspurv i vinterdrakt. En fjellfugl i tilbakegang.
Erlend Haarberg
Fjellhare-portrett fra Vauldalen øst for Røros.
Erlend Haarberg

Lill Haugen: Skremmende i havet

Lill Haugen er dykker og naturfotograf med livet under havoverflaten som spesialområde.

– Havet er et kjent, men samtidig et litt hemmelig sted. Det at vi ikke kan se havbunnen, har nok gjort det lett for menneskene å bruke det som søppelplass. Vi er også i ferd med å tømme havet for fisk, og vi driver rovdrift på mange arter. Utslipp og forurensing kveler livet mange steder. Fortsetter vi slik vi gjør nå, er det snart mer plast i havet enn fisk. På toppen av alt dette kommer klimaendringene, som kan få enorme konsekvenser som vi fortsatt ikke ser rekkevidden av – også her i Norge. Dette er skremmende og dystre utsikter, sier Lill Haugen.

Breiflabben er en mester i kamuflasje og ligger og venter til maten kommer svømmende forbi. Dykkeren fikk være i fred.
Lill Haugen
Det finnes hai, selv i Oslo. Denne småflekkede rødhaien er på under en meter. Den har vinklet seg inn i et fiskesnøre, som har boret seg inn i hodet på haien.
Lill Haugen
Mange av havets innbyggere er både bitte små og fargerike, som denne tangloppen som har slått seg ned på en nakensnegl.
Lill Haugen
Hver sommer kommer stimer av pigghå inn på grunt vann på Jæren. Denne sårbare lille norske haien har tidligere vært utsatt for et omfattende fiske og tas fortsatt i store mengder som bifangst.
Lill Haugen

Tom Schandy: Tiurleikene forsvinner

Tom Schandy er naturfotograf og skal på klimakonferansen vise hvordan skogen endrer seg.

– Jeg har ligget på tiurleik i snart 40 år. I løpet av denne tiden har uken da røyene kommer til leiken for å bli paret, kommet 7–10 dager tidligere på grunn av klimaendringer. I samme periode har også mange av mine tiurleiker dessverre forsvunnet på grunn av flatehugst. Tiuren foretrekker gammel skog. Det er viktig at ikke bare selve stedet for leiken ikke hugges, men også dagområdene som strekker seg som ei bløtkake en kilometer ut fra lekens sentrum. Jo mindre gammelskog i dagområdene, desto færre tiurer er det plass til.

Tiur med høneflokk under spillet. Den foretrekker gammel skog, men også dagområdene som strekker seg som ei bløtkake en kilometer ut fra lekens sentrum er viktig. Jo mindre gammelskog i dagområdene, desto færre tiurer er det plass til.
Tom Schandy
Ulven er et skogsdyr som har levd i Norge siden skogen kom etter istiden. På midten av 1800-tallet bestemte Norge seg for å utrydde de store rovdyrene. Det klarte de nesten, og selv i dag er det ingen politisk vilje til å bevare mer enn noen få ulvefamilier her i landet, sier Schandy.
Tom Schandy
For inntil få år siden var lappugler noe som bare hørte hjemme i Sápmi, i Norge først og fremst i Pasvik i Finnmark. Nå har lappuglen blitt stadig vanligere sørpå, og i Norge er det nå Hedmark som har den største bestanden. I 2017 ble det registrert 113 hekkende par i Hedmark. Om dette er en følge av klimaendring, er vanskelig å si, men noe har skjedd.
Tom Schandy
Skog er like viktig som regnskog når det gjelder å ta opp CO₂. Derfor er det viktig at vi bevarer skogen – og fremfor alt den gamle skogen hvor artsmangfoldet er størst, mener Tom Schandy.
Tom Schandy

Ulf Myrvold: Naturen spises opp

Ulf Myrvold er filmfotograf og er i gang med en ny stor NRK-produksjon om forandringer i norsk natur.

– Min største bekymring er hvordan naturen «spises opp» av direkte inngrep og monokulturer i skog- og jordbruk. I min tid har inngrepsfrie naturområder skrumpet dramatisk inn, snart er det bare i Dividalen og Børgefjell vi har større områder hvor naturen får utfolde seg. Intakte naturområder med sitt naturlige artsmangfold vil være vår viktigste allierte i bestrebelsene etter å begrense global oppvarming. Da må vi gi økosystemene plass slik at naturens mekanismer får virke. Store monokulturer i skogen og i kulturlandskapet bidrar til en utarming av mangfoldet, sier han.

Dobbeltbekkasin gjør seg til under vårens spill.
Ulf Myrvold
Gaupe er rødlistet i Norge, likevel drives det omfattende lisensjakt hver vinter.
Ulf Myrvold

Klimaforskeren: Våtere Norge

Bjørn Samset er klimaforsker ved Cicero, Institutt for klimaforskning i Oslo.

– Isbreene er der vi ser det tydeligst. De krymper raskt. Vekstvilkårene for norsk natur er også annerledes enn for 100 år siden, men det er vanskeligere å få øye på. Det er både varmere og våtere i dag, og vekstsesongen begynner før og slutter senere. Men i all hovedsak merker vi endringene først når været blir ekstremt: De varmeste periodene, de våteste dagene, og når det kommer så mye vann at bakken gir etter og vi får ras, sier han.

– Været vil fortsette å bli varmere og våtere. Spørsmålet blir hvilke overraskelser vi får. Sommeren 2018, med tre måneders varme og tørke, kom uventet på alle. Skjer det igjen? Skogbrannfare er et reelt problem, særlig nå som vegetasjonen vokser så godt. Og så vil vi antagelig se at arter flytter på seg – på godt og vondt.

– Norge vil fortsatt være Norge – bare enda noen hakk mer ekstremt i kantene.

Spekkhugger i kveldssol.
Audun Rikardsen