Norge

To flere drap i 2019 enn i 2018

I 2019 etterforsket politiet 26 drapssaker. Det er to flere enn i 2018, men færre enn årene før. Heller ikke i år regnes noen av sakene som uoppklarte.

Lys på stedet der en mor og to av hennes barn døde i Tromsø. Den avdøde moren er siktet for drap. Foto: Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

  • NTB-Alexander Vestrum

To av sakene i 2019 har to ofre hver, noe som gjør at det totale antallet ofre er 28, ifølge NTBs oversikt basert på de medieomtalte drapssakene. I 2018 var det 25 drapsofre.

– Vi har veldig få drap i Norge. Av og til kan de skje nær i tid eller geografisk. Da får man en opplevelse av opphopning. For å se om en eventuell opphopning er en reell økning eller en tilfeldighet, ser vi på minst ti år av gangen. Det er nødvendig når vi har så få drap som i Norge, sier drapsforsker Vibeke Ottesen til NTB.

Ingen «drapsbølger»

Hun mener det ikke går an å snakke om «drapsbølger» når en økning på noen få flere drap vil utgjøre en stor prosentandel.

De drapene det er færrest av i Norge, er de som er knyttet til annen kriminalitet, understreker Ottesen, som er gjesteforsker ved Universitetet i Oslo.

– Med den politikken vi har hatt i Norge, som gir et velferdssamfunn med mulighet for sosial mobilitet, har vi klart å hindre en del kriminalitet og dermed også drap knyttet til dette, forklarer hun.

1. januar skjedde det første drapet i 2019. En 49-årig kvinne ble funnet død etter en boligbrann i Haugesund, men obduksjonsrapporten viste at hun døde av stikkskader. Samboeren hennes er dømt for drap og likskjending. I denne og tre andre saker i 2019 hadde den siktede, tiltalte eller dømte et partnerforhold til offeret.

Drap på foreldre

I fire av sakene er den antatte gjerningspersonen sønn eller datter av ofret eller ofrene. Slike saker går også igjen i statistikken fra tidligere år.

– Dette er ofte knyttet til psykose eller psykisk lidelse, men ikke nødvendigvis. En må gå inn og jobbe med denne gruppen dersom man vil ha ned tallet. Selv om vi har få drap, kan vi forebygge videre, sier Ottesen.

Dette handler om både behandling og oppfølging, og forskeren mener de som bor med dem som ender opp som gjerningspersoner, må involveres i større grad i vurderingen av om et behandlingstilbud virker eller følges.

– En må stille opp for hverandre som medmennesker. Det er den beste måten å forebygge drap i nære relasjoner. Offentlige myndigheter har ikke den samme kontakten med sårbare mennesker og muligheten til å forebygge gjennom medmenneskelighet, sier forskeren.

I tre av drapssakene er det konkludert med at gjerningspersonen var psykotisk og ikke kan straffes med vanlig fengsel.

Tromsø-saken

I en av drapssakene i 2019 er en sudansk kvinne siktet for å ha tatt livet av to døtre på fire og sju år, samt for drapsforsøk på datteren på halvannet år. De fire ble funnet livløse i sjøen ved Fagereng i Tromsø, og kvinnen selv døde.

– Tromsø-drapet ligner det typiske barnedrapet i Norge. Foreldre som skal ta livet av seg selv, tar med seg det kjæreste de har, og da er barna sårbare, sier Vibeke Ottesen.

Kniv eller stikkvåpen er det vanligste våpenet som skal ha blitt brukt i drapssakene, mens det i tre av sakene skal ha blitt brukt stump vold.

I kun to av sakene i 2019 ser det ikke ut til å ha vært noen forbindelse mellom offer og antatte gjerningspersoner i forkant av drapssaken. Dette gjelder drapet på Bjørg Marie Skeisvoll Hereid (67) på en gravlund i Haugesund og på Sigbjørn Sveli (44), som ble funnet død på Regestranden i Sola kommune i Rogaland.

Ifølge Kripos er det ingen drapssaker som regnes som uoppklarte siden 2012.