Philip Manshaus dømt til 21 års forvaring
Philip Manshaus er dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år. Dommen fra Asker og Bærum tingrett er enstemmig.
Under rettssaken i Asker og Bærum tingrett i mai sa Philip Manshaus at han venter en streng straff. Det fikk han.
Dommen på 21 års forvaring med en minstetid på 14 år er strengere enn det Anders Behring Breivik fikk. Breivik ble dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 10 år. En lovendring i ettertid gjør det mulig å sette minstetiden til to tredjedeler av straffen, noe som er gjort i denne saken.
22-åringen er dømt i tråd med tiltalen for brudd på straffelovens paragraf 275 (drap). Han er også dømt for angrepet mot moskeen. Retten anser angrepet mot moskeen som et forsøk på terror.
Forsvareren fikk ikke medhold
Aktor i saken, statsadvokat Johan Øverberg, hadde under rettssaken lagt ned påstand om 21 års forvaring for 22-åringen, mens forsvarer Unni Fries ønsket frifinnelse. Hun mente at frifinnelse var riktig reaksjon på grunn av den berettigede tvilen om Manshaus’ tilregnelighet.
Forvaring er en type straff der formålet er å beskytte allmennheten mot en farlig lovbryter i fremtiden. Straffen har ingen endelig tidsbegrensning – det må gjøres en sikkerhetsvurdering før prøveløslatelse.
Det er vanlig med forvaring i saker der det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Manshaus har under rettssaken sagt at han er lei seg for at han ikke nådde målet om å drepe flest mulig muslimer. Han har også sagt at han vil planlegge et nytt angrep hvis han får mulighet til det.
Når det gjelder forvaring, er dommeren enig med aktor, som i sin prosedyre la vekt på Manshaus har sagt at han ville planlegge et nytt angrep hvis han fikk mulighet til det.
– Avgjørende for retten er at Manshaus under planlegging og gjennomføring av drapet har vist at han er så farlig at vanlig fengselsstraff ikke vil være tilstrekkelig, heter det i dommen.
Manshaus har sagt at han ikke angrer. Det ble også brukt som et argument for å idømme forvaring. Retten frykter også gjentagelse hvis han settes fri etter en vanlig straff.
PST fikk Manshaus-tips: «Hyperinteressert i reaktive politiske bevegelser»
Ville ikke anke
Etter å ha lest dommen i over en time, spurte tingrettsdommer Annika Lindström om Manshaus ville godta dommen, anke eller ta betenkningstid.
– I forbindelse med spørsmål om straffskyld, så kjenner jeg meg ikke skyldig. Jeg kan ikke vedta dommen. For det ville vært motstridende. Når det kommer til anke, så har jeg besluttet ikke å anke fordi det å anke er en formell legitimering av domstolene, svarte Manshaus.
Dommeren avbrøt ham da han skulle til å starte på en lengre utlegning om dette, og sa hun la til grunn at han tar betenkningstid.
Selv om aktor ikke hadde lagt ned påstand om saksomkostninger, valgte dommeren likevel å ilegge Manshaus omkostninger på 200.000 kroner. Dette fordi saken har kostet mye penger, og Manshaus er medeier i en leilighet til fem millioner kroner. Beløpet er ganske høyt med tanke på vanlig rettspraksis når det gjelder saksomkostninger.
280.000 kroner i oppreisning til stemoren
Moren til den 17 år gamle stesøsteren som ble drept av Manshaus, er tilkjent 280.000 kroner i oppreisning.
Muhammad Rafiq (65), som stoppet angrepet i moskeen, er tilkjent 160.000 kroner i oppreisning. Mohammad Iqbal (76) er tilkjent 130.000 kroner, mens den tredje mannen som var i moskeen, er tilkjent 70.000 kroner.
En fjerde person som kom til moskeen minutter etter angrepet, krevde også oppreisning, men nådde ikke frem.
Rasistiske kommentarer til stesøsteren
Når det gjelder drapet på 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, blir ikke det sett på som en del av terrorhandlingen. Drapet var rasistisk motivert.
Ifølge dommen kom han med rasistiske uttalelse mot stesøsteren. Han sa blant annet at han ikke forsto hvorfor søsteren brukte solkrem da hun allerede var brun.
Han sa også at det var bra at stesøsteren ikke var til stede på et bryllup fordi det ble et «hvitt bryllup» uten søsteren.
Dommen konkluderer med at drapet på stesøsteren var forsettlig.
Uenighet om terrorhandlingen
Dommeren har under opplesning av dommen også vært inne på den uenigheten aktor og forsvarer har hatt om hvorvidt det Manshaus gjorde, var en fullbyrdet terrorhandling. Forsvarer mente at handlingen ikke kan regnes som fullbyrdet.
– Retten har kommet til at handlingen som er bevist som Manshaus har begått, er forsøk på terrorhandling, leste Lindström.
Når det gjelder angrepet mot moskeen, er retten ikke i tvil om Manshaus ville drepe personer i moskeen. Derfor er retten overbevist om at handlingen vil fremkalle alvorlig frykt blant en del av befolkningen.
– Retten finner det bevist at Manshaus hadde terrorhensikt slik beskrevet i tiltalen, konkluderer dommerne med.
Retten er heller ikke overbevist om at han handlet i nødverge, slik han selv har hevdet siden pågripelsen. Retten vil heller ikke konkludere med at 22-åringen var utilregnelig på gjerningstidspunktet, slik forsvarer Fries ba om.
Det er foretatt 11 samtaler mellom Manshaus og de sakkyndige. De har på bakgrunn av samtalene og sine observasjoner ikke slått fast at han var utilregnelig. De sakkyndige er ikke i tvil om at han var tilregnelig. Retten mener det ikke er grunnlag for å tvile på konklusjonene.
Skjerpende omstendigheter i dommen
I dommen kommer det frem at drapet på søsteren var planlagt i flere dager, noe som blir sett på som straffeskjerpende.
Dommeren refererte også til det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen, og legger til grunn at straffen kun for drapet på stesøsteren ville normalt ha vært på 19–20 år.
Når det gjelder angrepet på moskeen, legger retten i skjerpende grunn at konsekvensene for de tre i moskeen kunne vært fatale.
Retten ser ingen formildende omstendigheter i saken.
