Norge

El-bilene fortsetter å senke norske utslipp. Klimamålet er i sikte.

Klimagassutslippene sank med 2 prosent i fjor og var de laveste siden 1993. Hvis dette fortsetter til 2030, blir klimamålet nådd.

Nordmenn fyller bilene med strøm i stedet for bensin. Utslippene fra veitrafikk har sunket med 16 prosent siden 2015. Tore Meek, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

Norske klimagassutslipp sank i fjor for fjerde året på rad, viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå.

Utslippene endte på 51 millioner tonn klimagasser. Det var en nedgang på 1 mill. tonn fra 2019, og er de laveste utslippene siden 1993. Men etter 30 år med klimamål, klimadebatt og klimaavtaler er norske utslipp fremdeles på nivå med 1990, klimapolitikkens referanseår.

Tatt i betrakting av at samlet produksjon (BNP) i Norge nesten har doblet seg på disse årene, har karbonintensiteten i økonomien likevel gått kraftig ned.

Farten i utslippskuttene og fordelingen av dem på sektorer er slik at Norge kan nå sine klimamål i 2030, gitt at det fortsetter slik i ti år.

– Vi er på rett vei i klimautslippene på grunn av elbiler og elferger. Tallene viser at vi må ha like sterke virkemidler i andre sektorer der utslippene står stille, sier daglig leder Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero.



Uendret i industri og olje

Utslippene kan deles i to etter hvilken vei som fører til målet: Innenfor og utenfor EUs kvotesystem.

Industrien og oljeutvinningen er kvotepliktige sektorer innenfor EUs kvotesystem. Her settes det samlede antall kvoter slik at et mål for samlet utslipp for deltagende land blir nådd. Det er ikke noe eget kuttemål for Norge.

Utslippene i kvotepliktig sektor i Norge var omtrent uendret i fjor. Selv om Norge ikke har særskilte forpliktelser overfor EU på kvotepliktige utslipp, vil Holm i Zero ha en ambisjon om å kutte og disse utslippene utover det som følger av kvotesystemet.

– Vi bygger ikke et robust Norge hvis vi bare betaler andre for å kutte. Det bør ikke være en sovepute som gjør at vi lar være å sette i verk fornuftige tiltak, sier Holm.



Nedgang i trafikken

Norge har ansvaret for kuttene ikke-kvotepliktig sektor og dermed omtrent halvparten av norske utslipp, altså alt annet enn oljeutvinning og industri. Her gikk utslippene ned i fjor.

Norge har forpliktet seg til å ta ansvaret for kutt i ikke-pliktig sektor på 40 prosent innen 2030, regnet i forhold til utslippene i 2005. Det betyr at utslipp på rundt 25 mill. tonn klimagasser i fjor må kuttes med drøyt 10 mill. tonn til 2030.

Hvis Norge klarer å videre føre 2019-kuttet i ti år, ligger det an til at målet blir nådd.



Les også

Norge når ikke klimamålet for 2020. Nå må farten kraftig opp.

El-bilene leder an

Det er suksessen med å kutte avgifter på elbiler som gir kutt i norske klimautslipp. Norge er blitt verdens suverent største el-bilmarked, regnet i forhold til antall innbyggere.

Om 2019 sier Statistisk sentralbyrå (SSB):

– Nedgangen i utslippet skyldtes i stor grad veitrafikk. Salget av bensin og autodiesel gikk ned dette året, samtidig som andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen økte, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner til NTB.

Utslippene fra veitrafikken gikk ned med 0,7 mill. tonn, men annen transport reduserte sine utslipp med nesten 0,5 mill. tonn. Utslipp fra veitrafikk steg i mange år frem til en topp i 2015. Så har elbilene kommet for fullt, og utslippet fra veitrafikk var i fjor 16 prosent lavere enn i 2015.

Oljeutvinning og industri er de desidert største kildene for utslipp. Sammen står de for halvparten av norske utslipp. Oljeutvinning hadde en viss nedgang i utslippene i fjor, men denne ble akkurat oppveid av økte utslipp i industrien.

Trafikk på vei, i luften og til sjøs står for omtrent 30 prosent av utslippene, omtrent likt fordelt på veitrafikk og annen transport.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Klimautslipp
  3. Utslipp
  4. Transport

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske klimautslipp sank i fjor

  2. POLITIKK

    Senterpartiet vil ha dyrere importkjøtt

  3. POLITIKK

    Norge kan nå klimamålet for 2020 – helt uten «koronahjelp»

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Debatten om utslippskutt er nærsynt

  5. ØKONOMI

    Rapporter: Klimakutt krever svært mye kraft, og kan gi dyrere strøm

  6. VERDEN

    Russlands klimaplan: Økte utslipp til år 2100