Alt på ett brett

Nettsurfing, e-post, spill og filmtitting, på toget, flyplassen, café eller i sofakroken. Det meste er mulig med et surfebrett.

På T-banens Linje 2 treffer vi Randi Eikernes. Vi spør om hun eier et nettbrett, hun svarer nei. Brukt ett? Selvfølgelig, men hun har ikke vurdert å kjøpe. Hun har akkurat kommet fra jusforelesning, og kunne trengt noe å ta notater på.– Hadde jeg hatt et nettbrett hadde jeg nok tatt notater på stedet, sier hun. – Til e-post og surfing bruker jeg telefonen min. Jeg ender nok opp med et kjøp i fremtiden, men de må ikke bli større eller tyngre enn dette, sier hun og kjenner litt på vekten. – For meg er nok skjermen og tydeligheten viktigst, spesielt på reiser siden jeg kunne tenkt meg å lese bøker på en slik en, forteller Eikernes. – Jeg var nylig i Australia og hadde altfor mange kilo i pensumbøker. Tenk om de kunne lastes ned på denne, funderer hun.

Etter at vi ble lei av tunge og store bærbare datamaskiner og små smarttelefonskjermer, har mange omfavnet de nye nettbrettene.

Kjært barn har som kjent mange navn, surfebrett, tablet og pad blir de også kalt.

Lette og nette

De er lette, om enn noe større enn at de går i bukselomma, men allikevel enkle å ta med seg, god batterikapasitet og trådløse.

Ut over de rene lesebrettene, som i all hovedsak er laget for e-bøker, er surfebrettene små datamaskiner, der man kan surfe på nettet, lese og sende e-post, spille, se på film og TV, lytte til musikk og veldig mye mer.

App-er

Operativsystem, menyer, funksjoner og ikke minst app-er, er som vi kjenner det fra smarttelefonene. Mange app-er er etter hvert spesialutviklet og tilpasset de store skjermene.

Utvalget av slike småprogrammer som man enkelt laster ned, installerer og får nye funksjoner og muligheter, har vokst enormt.

Flere har gjort spede forsøk på surfebrett eller endog tastaturløse PC-er med trykkskjerm, uten nevneverdig suksess – før Apple kom med sin iPad, som tok markedet med storm.

Stor suksess

Det finnes i dag to hovedplattformer for nettbrettene.

Det Google-initierte samarbeidsprosjektet for en alternativ mobilplattform, Android, har allerede blitt en stor suksess mobilmarkedet.

Det selges nå langt flere Android-telefonert, enn iPhones – både her i landet og i resten av verden. På nettbrett, er et fortsatt Apple som er konge på haugen.

Stor hype

— Apple har fordelen av at alt de foretar seg får mye oppmerksomhet. Og selv om ideen om surfebrettet ikke var ny var iPad det første med bred appell, sier ansvarlig redaktør Marius Valle i mobilnettstedet Mobili.no.

Han mener Apple også nyter godt av at så mange utvikler programvare for deres operativsystem iOS, og at steget over til å lage apper for iPad er lite.

— Jeg tror nok at Android-surfebrett foreløpig henger noe etter nettopp fordi folk egentlig ikke er ute etter en tablet, men rett og slett en iPad, sier han.

To plattformer

Apples iOS brukes i iPhone, iPad og iPod Touch. Det kom helt nylig i en ny versjon iOS5.

De første brettene med Android, som Samsungs første Galaxy Tab, var noen heller halvtrise greier. De kjørt på den samme versjonen av OS-et (2.x) som var laget for små smarttelefonskjermer, og fikk på langt nær utnyttet mulighetene større skjerm gir.

Se test av Samsungs nye Galaxy Tab 10.1 her

For ikke så lenge siden kom en egen versjon for slike surfebrett, med Android 3.x ”Honeycomb”.

De ulike fabrikantene har også videreutviklet egne versjoner, funksjoner og småprogrammer (Widgets) for sine brett.

Hva skal jeg velge?

Brukervennlighet er et sentral punkt når man skal vurdere og eventuelt kjøpe surfebrett.

Ingen tvil om at Apples iOS gir en smørmyk brukeropplevelse. Få eller ingen har vel måttet lese noen bruksanvisning for å komme i gang med en iPad.

Dette er så enkelt å intuitivt at unger helt ned i ett-årsalderen trykker, sveiper og kniper for å zoome.

Android, også for brett, er blitt mye mer intuitivt og brukervennlig enn de aller første utgavene. I tillegg er dette en helt åpen plattform, der man står mye mer fritt til å velge innhold og programmer, i motsetning til Apples låste og beskyttede verden.

— Android-nettbrettene kommer i mange forskjellige varianter og skjermstørrelser, mens iPad i praksis finnes i bare én variant.

— Android lar deg tilpasse startskjermen med widgeter og snarveier etter ønske, og du kan for eksempel installere andre tastaturer. Disse mulighetene finnes ikke på iPad. Men app-tilbudet er til gjengjeld langt større på iPad, forklarer Valle i Mobili.

Det er med andre fordeler og ulemper med begge deler. Her må man prioritere behov og ønsker, før man gjør et endelig valg.

Øko-systemet. Hvor mange og hvor gode er app-ene, har plattformen eller produsenten egen musikk-, film- og bok- eller magasinbutikk og hvor godt er utvalget?

Utvalg. Her var Apple tidlig ute med sin AppStore og iTunes, og etter hvert iBooks og Aviskiosk for e-aviser, blader og magasiner. De andre har haltet etter, men har etter hvert også de egne tilbud, om enn i noe begrenset utvalg.

Frihet. Apple må du nærmest være ”gift med” og trofast mot. Her er det plundrete å få lagt inn egen musikk- og ikke minst film og annet innhold. Android er mye mer åpen der, og kjøp online er blitt mye enklere.

Brukervennlighet. Selve brukergrensesnittet i telefoner og brett er også forskjellig. Mens Apple har konsentrert seg om silkemyk brukeropplevelse, og dermed gjort en god del begrensende valg for deg, er Android mye mer åpent.

Valgmuligheter. Med Android kan man fullt ut lage sin egen startside, med egen knapper og småprogrammer, såkalte Widgets, som viser deg innhold fra og lar deg styre visse funksjoner.

Apple har kopiert noe av dette i iOS5, men er på langt nær på høyden.

Tilbehør. Det finnes et imponerende utvalg av tilbehør til Apples dingser, ikke minst fra tredjeparts produsenter. Her er det etter hvert kommet en del til Android også.

Telefon. Apples iPad, er selv om den kan leveres med 3G – ingen mobiltelefon. Da må man i så fall ty til nettelefoni ala Skype. De fleste brettene med Android har imidlertid innebygget telefon, for vanlig mobilnett og SMS.

3G. Når det kommer til valg av 3G, er det selvsagt en fordyrende faktor, med en tusenlapp eller to ved selve kjøpet. I tillegg må du ha et 3G-abonnement, til noen hundrelapper i måneden.

Vårt råd vil være – tenk deg om – hvor mobil skal du egentlig være? Skal du i all hovedsak surfe fra sofaen, på jobben, på flyplassen eller på café – der det finnes trådløst Wifi, trenger du det ikke. Har du en smarttelefon i tillegg – kan du bruke den som hotspot.

God brettvalg!