Innen ti år kan to mødre få barn helt uten sæd- eller eggdonasjon. Begge blir likevel biologiske foreldre.
Forskerne har fått muligheten til å styre selve evolusjonen av menneskeheten i et laboratorium. De tar ikke lett på muligheten.
I Norge har mye av debatten rundt bioteknologi handlet om eggdonasjon. I mai ble det vedtatt en rekke oppmykninger i bioteknologiloven. Det ble blant annet lov med eggdonasjon og assistert befruktning for enslige i Norge.
Det var en hard kamp, og et nederlag for Kristelig Folkeparti. Å bruke donerte egg fra en tredjeperson for å få barn, har vakt sterke følelser lenge.
Mens politikerne har diskutert seg frem til en løsning, har bioteknologien fortsatt fremover. Teknologien er på vei til et sted der hele debatten om eggdonasjon kan bli overflødig.
Innen noen få år kan det bli mulig for to personer av samme kjønn å få barn, bare ved å bruke sine egne celler.
Mennesket er 90 prosent mus
Stamcellene i kroppen vår har ansvaret for å reparere kroppen – de kan bli til ulike typer celler, som hud på et kne med skrubbsår. Men det er også mulig å «omprogrammere» stamceller til å bli et egg eller en sædcelle – i teorien.
I et laboratorium har to hunnmus fått unger sammen. Disse museungene har igjen fått barn.
– Vi må huske at mennesket er 90 prosent mus, genetisk sett. Jeg føler meg rimelig trygg på at det teknisk sett blir mulig en gang i fremtiden, sier Sigrid Bratlie. Med en PhD i molekylærbiologi og fortid i Bioteknologirådet, er hun én av Norges fremste eksperter på genteknologi og CRISPR – faktisk skrev hun kapittelet om sistnevnte i Store Norske Leksikon selv.
Bratlie tror at det vil være laget menneskelige kjønnsceller som fungerer slik innen ti år.
– Ikke i Norge, både på grunn av reglene og kulturen. Men kanskje et annet sted i verden. Ting går veldig fort, men selv om ti år vil nok ikke dette være et standardtilbud i helsetjenesten, legger Bratlie til.
Nå har Bratlie og samboeren Hallvard Kvale, også med fortid i Bioteknologirådet, skrevet boken Fremtidsmennesket: Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg. For at debatten skal gå fremover, kan det være lurt å se tilbake til debatten om genterapi, mener Kvale.
– Genterapi handler om å behandle sykdom ved å gjøre genetiske endringer i kroppens celler uten at de går i arv. Dette var tidligere veldig eksperimentelt og utprøvende, men i dag er det ganske vanlig. Ikke fordi den etiske debatten har sklidd ut, men fordi metodene er blitt bedre.
Da genterapi ble utviklet på 1990-tallet, var det blant annet for å behandle alvorlig immunsvikt. Behandlingen virket, men for noen var bivirkningene alvorlige. Flere barn fikk kreft fordi metoden ikke var god nok ennå.
– Fordi noen forskere gikk for fort frem, ble feltet satt kraftig tilbake, sier Kvale. Han frykter lignende tilbakeslag. Et slikt tilbakeslag kom 26. november 2018.
Brå vendinger
Den kinesiske forskeren He Jiankui la ut en video på Youtube som sjokkerte en hel forskerverden.
Han forklarte hvordan to tvillingbarn, Lulu og Nana, var kommet til verden. Genene deres ble redigert ved unnfangelsen gjennom den avanserte genteknologien CRISPR (se faktaboks).
Sigrid Bratlie husker dagen godt.
– Jeg var hjemme den morgenen. Det tok ikke lang tid før oppdateringene begynte å tikke inn. Jeg jobbet i Bioteknologirådet da, og sendte en melding til sjefen min med én gang. Dette kom til å eksplodere, forteller Bratlie i dag.
Før denne dagen var «CRISPR-babyer» bare en teoretisk mulighet.
He ville gjøre de to barna HIV-resistente. Selv håpet han på en nobelpris. Isteden ble han møtt med avsky og fordømmelse.
Den dagen skrev Sigrid Bratlie denne teksten om hendelsen: Kinesiske forskere skal ha laget CRISPR-babyer
Det var et historisk øyeblikk. Som da Oddvar Brå brakk staven. De to hendelsene har i alle fall én ting til felles: Det skulle ikke skjedd.
– Vi er ikke klare. Jeg tror vi kan bli det i fremtiden, men det gjenstår mye forskning. Folk reagerte fordi risikoen er så høy i dag, sier CRISPR-eksperten.
Hos det ene barnet traff ikke He riktig i genet. HIV-immuniteten ble med håpet. Konsekvensen av endringen i det andre barnet, kjenner vi ikke enda. He utførte samme behandling på et tredje barn. Her er heller ikke konsekvensene kjent.
All makt i dette laboratorium
Evolusjonen kan styres i et laboratorium. Forskerne tar ikke lett på muligheten. Hendelsen i Kina gjorde debatten rundt regulering av bioteknologi viktigere enn noen gang.
Bratlie og Kvale mener at eggdonasjon har tatt opp for mye av oksygenet. Den norske debatten er for lite fremtidsrettet i dag, mens teknologien fortsetter å tøffe fremover.
– Selv om forskning tar tid, går det samtidig utrolig fort. Målet for samfunnet må være å ligge litt foran den teknologiske utviklingen, ikke etter. Det vi vil, er å hjelpe debatten fremover, sier Kvale.
Det vil komme nye gjennombrudd i verdens laboratorier. På tross av fordømmelsen mot CRISPR-babyene i 2018, forsøker russiske Denis Rebrikov å gjøre et lignende forsøk, denne gang for å hindre døvhet. Men han vil vente på tillatelse fra myndighetene før han går videre.
Fortsatt langt unna
For noen utvikler teknologien seg i en rasende fart. For andre, nådeløst sakte. Betyr disse teknologiske gjennombruddene at likekjønnede par kan håpe på et annet alternativ til lange køer? Bratlie og Kvale ble ofte møtt med slike spørsmål da de begge jobbet i Bioteknologirådet.
– Vi snakket med par som var fortvilet og ønsket seg barn. De leste om ting som var mulig i et laboratorium. Vi måtte gi dem beskjeden om at det ikke ville skje i deres fruktbare alder, sier Kvale.
I dag er det mangel på både egg- og sæddonorer. Problemet ville vært løst dersom vi bare kunne laget dem selv. Og flere kunne fått egne, biologiske barn.
– Det ville vært interessant å spørre de som er veldig opptatt av biologisk tilknytning mellom foreldre og barn om de synes en slik løsning vil være bedre enn eggdonasjon, sier Kvale.
I epilogen i Fremtidsmennesket skriver Bratlie og Kvale at vi er kommet til et veiskille. Store muligheter gir håp, men de skal også behandles forsiktig. Begge er tilhengere av regulering:
– Et problem i debatten, er at den ofte fokuserer på teknologien, og ikke hva den kan brukes til. Genverktøy kan brukes til å lage mat, medisiner og babyer. Vi kan ikke bare si nei eller ja til det, for det kan brukes til gode og dårlige formål, sier Bratlie.
