Norge

Ny rapport: Slik kan klimautslippet til oppdrettslaks reduseres

For å få ned klimaavtrykket til norsk oppdrettslaks, må laksens spisevaner endres, foreslår ny rapport.

Majoriteten av oppdrettslaksens klimagassutslipp kommer fra ingrediensene i fiskefôr. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Jan Sarzuelo Dydland
    Journalist

I rapporten foreslås en rekke tiltak for å redusere klimagassutslipp til Norges nest største eksportvare etter olje. For oppdrettslaks foreslås det blant annet å endre innholdet i fiskefôr og sikre full bruk av fiskens biprodukter, som hoder, innmat og rygger.

– Den norske oppdrettsnæringen er flink til å utnytte biprodukt fra laksen, men kan bidra enda mer. Vi må også vurdere om vi kan få mer verdi ut av lite prosessert fisk. Fisken blir sendt til utlandet med liten kunnskap om hva som skjer med den fisken, sier seniorrådgiver Erik Skontorp Hognes i det rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak.

Sammen med forskere fra Sintef og Rise Research Institutes of Sweden, har de kartlagt klimaavtrykket til norsk sjømat i 2017. Rapporten er finansiert av sjømatnæringen selv gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

– Sjømatnæringen er en av Norges viktigste næringer, og denne kunnskapen er avgjørende for å få til en bærekraftig utvikling. Den er også viktig ny kunnskap som kan bidra til bedre oppfølging av regjeringens Klimakur 2030, fortsetter Hognes.

Les også

På tross av miljøbevegelsens protester: Forskere mener grønn vekst er mulig

Fôr utgjør mesteparten av laksens klimaspor

Fôr utgjør opptil 83 prosent av norsk laks’ klimagassutslipp. Det er blant annet fordi fiskefôr inneholder vegetabilske råvarer med høyt klimaavtrykk, som soya.

Mesteparten av soyaen i norsk laksefôr kommer fra Brasil. Der bidrar soyaproduksjonen til blant annet avskoging, noe som fører til høyt klimagassutslipp.

– Næringen må gire opp aktiviteten på å undersøke alternative fôrråvarer fra ressurser som ikke er i bruk i dag, sier Hognes.

Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i Sjømat Norge, er optimistisk til tiltakene rapporten foreslår:

– Tiltakene er helt i tråd med hva vi tidligere har sagt. Redusert bruk av vegetabilske råvarer som soya og raps i fôret, er viktig for å få ned klimaavtrykket til oppdrettslaks, sier han.

– Ved å høste av havets produksjon på lavere nivå i næringskjeden, for eksempel raudåte, vil vi kunne slippe å produsere fiskefôr med soya. I tillegg kan vi utnytte produkter fra dyrking av insekter og mikroorganismer, fortsetter Stenwig.

Les også

50 år med kjønnsforstyrrede snegler: Fra miljøproblem til gladsak

– Kjøper bare sertifisert soya

Leif Kjetil Skjæveland, kommunikasjonssjef hos fôrprodusent Skretting, er kritisk til påstandene i rapporten.

– Vi kjøper bare sertifisert soya. Soyaen som brukes i norsk havbruk, kommer fra gårder som ikke har drevet med avskoging siden 2008, men dette blir ikke tatt hensyn til i vitenskapelige kalkuleringer, sier Skjæveland.

Han mener Brasil blir urettferdig straffet på klimamålingene på grunn av landets omfattende avskoging de siste 20 årene.

– Selv om vi betaler mer for å få avskogingsfri soya, får vi samme CO2-påslag som om vi skulle kjøpt soya som kommer fra områder som nylig har ryddet regnskog, sier Skjæveland.

Han forteller at de nylig fikk en rapport fra en av deres soyaleverandører. Den viste at deres avskogingsfrie soya har et CO2-avtrykk som er nesten tre og en halv ganger mindre enn vanlig brasiliansk soya.

– Laksen vi spiser i 2020 vil sannsynligvis ha et lavere beregnet utslippstall enn det Sintef beregnet for 2017-laksen, i sin rapport. Målet er at det skal bli enda lavere i de kommende årene, sier Skjæveland.

Norsk laks produsert i utlandet

Hognes mener at mange oppdrettere i større grad må se på klimasporet sitt. Det vil si å også ta hensyn til utslipp hos sine leverandører.

– Kanskje ligger de mest kostnadseffektive tiltakene hos leverandørene, heller enn i egen virksomhet, spør Hognes.

Hognes forslår også at man kan kutte ned på utslipp på flyfrakt ved å produsere laks i markeder der laksen selges.

– Vi kunne for eksempel drevet norsk fiskeoppdrett i Kina. Fisken ville fremdeles være norsk, bare produsert i markedet den selges. Tesla lager amerikanske biler, selv om bilene er produsert i Kina, påpeker Hognes.

Hos Sjømat Norge mener de det ikke er realistisk å drive med oppdrett i alle land hvor norsk laks selges.

– Bedre fryseteknologi gjør det mulig å transportere fisken med gods og på båt fremfor fly. Her ser vi store fremskritt når det gjelder vilje til å erstatte fersk fisk med fryst. Men det er fremdeles en vei å gå, sier kommunikasjonssjef for Sjømat Norge, Henrik Horjen.

– For at verden skal bli mer bærekraftig, må alle spise mer sjømat. Norge kan ikke være de eneste som driver med oppdrett, men vi kan selge teknologi og kunnskap til utlandet som ønsker å gjøre det, sier han.

  1. Les også

    Mellom alligatorer og solturister vokser norsk laks. Den vil aldri få se havet

Les mer om

  1. Sjømat
  2. Klimautslipp
  3. Miljø
  4. Oppdrettsnæring
  5. Norge

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Norsk laks – nå smaker det av fugl

  2. VERDEN

    Da koronaen rammet Brasil, så noen en mulighet. Det er dårlig nytt for klimakampen.

  3. DEBATT

    Det er ingen tvil om at kjøttet er verst

  4. NORGE

    Skal vi nå nye utslippsmål, må vi endre vanene våre raskt. Dette forventer fagfolkene av deg.

  5. NORGE

    Utredning foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 over ti år

  6. DEBATT

    Vi risikerer å ødelegge en husdyrproduksjon norske bønder har jobbet hardt for å optimalisere