Avviser at uskyldiges DNA-profiler må lagres

Mens Folkehelseinstituttet (FHI) mente de måtte lagre alle DNA-profiler i minst tre år for å få akkreditering, avviser Norsk akkreditering at de må det.

Divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen ved Folkehelseinstituttet ønsket å lagre DNA-profilene til alle som politiet har tatt DNA-prøve av i minst tre år.

Aftenposten skrev i forrige uke at FHI hevdet at de måtte lagre DNA-profilene til uskyldige, vitner og fornærmede. Til tross for at Datatilsynet i over to år har krevd sletting, har FHI ikke slettet en eneste av de mange DNA-profilene de har analysert på oppdrag fra politiet.

Akkreditering i denne forbinndelse er ifølge definisjonen «offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav.»

Folkehelseinstituttet har vist til ulike begrunnelser for at de vil lagre alle DNA-profilene — blant annet arkivloven. Nå sist viste de til at akkrediteringen de har, krever at de må lagre DNA-profiler i minst tre år.

Har du tips om denne saken? Kontakt Aftenpostens journalist her

Aftenposten har vært i kontakt med Norsk akkreditering, som har gitt Folkehelseinstituttet akkreditering.

Kommunikasjonsrådgiver Knut Thomas Sjølie viser til standarden ISO 17025 som instituttet er akkreditert etter.

- Det er ikke krav til at analyseresultatet må oppbevares i en bestemt tidsperiode. Det er derimot krav om at det skal etableres en lagringstid for nok informasjon til at laboratoriet kan dokumentere at utstyr fungerte som det skulle. Samt krav om at personell som gjennomførte analysene, hadde nødvendig opplæring og kompetanse, sier Sjølie.

Det kreves altså ikke at alle DNA-profiler må oppbevares.

Åpner igjen for sletting

Når Bjørn Magne Eggen, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, blir konfrontert med dette, viser han til et dokument som angir vilkår for akkreditering hos Norsk akkreditering:

Der står det blant annet at «For laboratorier skal arkiveringsperioden (...) ikke være kortere enn tre år. Valideringsrapporter, SLP-resultater etc. bør arkiveres i 3 år etter at metoden er tatt ut av bruk.»

SLP-prøver står for «sammenlignende laboratorie-prøving» og er et verktøy for kvalitetssikring.

Eggen sier at Folkehelseinstituttet mener at dokumentasjonen av analyseresultatene og fortolkningen av disse er relevant dokumentasjon.

- Og vi har forstått akkrediteringsvilkårene dithen at disse må lagres i minst tre år.

Men etter å ha sett hva Norsk akkreditering har svart Aftenposten, sier han:

- Dersom vi gjennom dialog med Norsk akkreditering finner at vår vurdering må endres, vil vi endre vårt opplegg for sletting i tråd med dette, sier han.

Datatilsynet mener fortsatt at DNA-profilene FHI sitter på av uskyldige, fornærmede og vitner skal slettes, og har nå sendt saken til Personvernnemnda.

Viser til lov som har feil grunnlag

Direktør Eggen i FHI viser også til at deres syn underbygges i Straffeprosessloven §158. Der står det: «Analyseinstitusjonen kan likevel oppbevare profilene utelukkende for det formål å dokumentere sin virksomhet».

Men historien bak at den setningen kom inn i loven, er ganske spesiell.

VG Nett avslørte i 2011 at det som da het Rettsmedisinsk institutt og var underlagt Universitetet i Oslo, ga feil informasjon til Justisdepartementet. Instituttet hevdet i 2009 at det ikke var teknisk mulig å slette DNA-profilene.

Det førte til at Justisdepartementet i Stortinget fikk vedtatt en lovendring som gjorde at denne setningen FHI viser til, ble lagt inn i Straffeprosessloven. FHI har altså nå overtatt Rettsmedisinsk instituttet.

Les også

Ingen kan kreve at DNA-materiale slettes

Men eks-direktør John Kristian Thoresen innrømmet i 2011 til VG Nett at faktisk var mulig å slette profilene på det tidspunktet.Han hevdet at han ikke bløffet i saken, og at han ga beskjed til Justisdepartementet at det faktisk var mulig å slette DNA-profilene fra analysemaskinene.

Om og eventuelt hvordan departementet fikk beskjed om dette, vet vi ikke. Men likevel ble dette en del av loven på feilaktig grunnlag.

Men når den vedtatte politiregisterloven trer i kraft vil denne setningen være borte. Og Folkehelseinstituttet kan ikke da lenger vise til denne setningen som et grunnlag for lagring.