Norge

Dette bør du vite om organdonasjon

Når noen donerer bort organer, er det strenge regler for å unngå kontakt mellom mottaker- og giverfamilien.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Leder ved transplantasjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Pål-Dag Line , opplyser at det ikke gjøres moralske betraktninger omkring hva som utløste organsvikten hos den enkelte.

Det er prognosen etter en eventuell transplantasjon som er avgjørende og som vektlegges når noen får et organ.

— Hva er alder på eldste og yngste som har fått organer i Norge?

— Yngste var 3 år – og eldste var 83 år.

- Finnes det organer man ikke gir bort av etiske grunner?

— Nei.

- Hvorfor er det så strengt at donor og mottager ikke skal vite om hverandre?

— Organdonasjon kommer midt i en opprivende tragisk situasjon for de nærmeste. Det er mulig at det å forholde seg emosjonelt til et annet menneske som har fått organer fra den man har mistet, kan medføre store følelsesmessige belastninger for de pårørende. Selv om det hos andre ville kunne gå bra, må denne muligheten for problemer tas høyst alvorlig og komme de etterlatte til gode. Ekstra belastninger for de etterlatte vil lett kunne føre til at den positive innstilling som vi har til organdonasjon i Norge vil kunne ødelegges og brytes ned. Denne praksisen følges i alle land undertegnede kjenner til.

- Hvilke organer kan doneres bort?

— Hjerte, lunge, lever, nyre, bukspyttkjertel, tarm.

- Kan man «lagre» organer?

— Nei, vi kan bevare dem utenfor kroppen i noen timer (varierer med organtypen).

Vurderer ikke hvem som «fortjener» organene

- Hvem kan ikke donere?

— Personer med overførbare sykdommer, som ukontrollerbare infeksjoner som HIV, Hepatitt, aktiv kreftsykdom eller nylig gjennomgått kreft, visse medfødte stoffskiftesykdommer, visse nevrologiske sykdommer og personer der organfunksjonen bedømmes som for dårlig.

- Hvem får ikke? Vi så før påske at en kvinne som går på metadon, ikke får? Hva med en HIV-pasient? Eller storrøyker?

— Behovet for organer er langt større enn tilbudet, derfor er arbeidet for å bedre organdonasjon så viktig. Når man skal bestemme hvem som skal godkjennes for transplantasjon må man dels vurdere den enkeltes behov for transplantasjon, men også hos hvilken mottager organet kan gjøre best nytte. Moralske betraktninger omkring hva som utløste organsvikten hos den enkelte tillegges ikke vekt. Derimot er prognosen etter en eventuell transplantasjon det som er helt avgjørende og som vektlegges. Dersom man har for liberale kriterier vil risikoen øke for at andre mottagere dør på ventelisten. Hvem som ikke kan få, vil variere med organtypen. Generelt kan man si at Norge har de korteste ventetidene og mest liberale transplantasjonskriteriene i verden for lever og nyretransplantasjon. HIV-pasienter er blitt transplantert i Norge, likeledes pasienter som er velfungerende, fullt rehabilitert og bruker metadon. I disse og lignende tilfeller ligger det konkrete risikovurderinger til grunn.

Levende givere kan gi bort leveren

Årsaken til at vi er i den heldige situasjon at vi kan gi et tilbud om transplantasjon til spesielt mange med lever og nyresvikt, skyldes en kombinasjon av høy donasjonsrate i Norge, relativt sett lav forekomst av leversykdommer samt at vi for nyrer i alle år har hatt utstrakt bruk av levende givere i tillegg til organer fra avdøde. For hjerte og lungetransplantasjon kan man bare bruke organer fra avdøde, og her er retningslinjene i Norge i overensstemmelse med dem man finner i andre land. Generelt sett er det for disse organtypene en større avstand mellom behov for transplantasjon og tilbud av organer enn for de øvrige organene (lever/nyre).

- Hvem avgjør hvem som får et organ?

— Hvem som settes på liste, avgjøres i tverrfaglige transplantasjonsmøter for hver organtype der mange ulike spesialister deltar. Dette er i Norge aldri én enkelt persons avgjørelse.

- Hvordan vet dere at organene er «friske»?

— Alle avdøde organgivere går gjennom et bredt batteri av tester og undersøkelser som vil vise om funksjonsnivået for organet er tilfredsstillende, samt best mulig sikre at organgiveren ikke har noen overførbar sykdom som utgjør en fare for mottageren.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Pårørende slipper å ta stilling: Nå blir det enklere å donere vekk organer

  2. KRONIKK

    Sikkerhetsrutiner må på plass — for å hindre utglidning når leger gis råderett liv og død

  3. NORGE

    Han er 79, men har hjertet til en 47-åring

  4. NORGE

    Alder avgjør om lungesyke kan få nye organer

  5. VITEN

    Ny lever kan gi håp til kreftpasienter

  6. NORGE

    Sykehuset tok ut leveren til den døde. Men pasienten var ikke død nok etter loven.