Bruker 150 flere årsverk på å passe på 700.000 færre kvadratmeter

Mens brukere av bygningene fortviler over voksende byråkrati og vedlikehold som ikke blir utført.

Har du tips om Forsvaret? Kontakt Aftenpostens journalist eller bruk vår anonyme varslertjeneste.

— Vi opplever at det er vanskelig å nå frem når vi påpeker behov for å få bedre vedlikehold. Folk opplever at det tar lang tid å få svar, og at det tar lang tid å få ordnet opp.

Det sier nestleder Jens B. Jahren i Befalets fellesorganisasjon, som representerer over 10.500 forsvarsansatte. Han forteller om en voksende frustrasjon blant brukerne av Forsvarets 13.000 bygninger i Norge - som Forsvarsbygg har ansvaret for.

Skulle effektivisere

I 2002 ble Forsvarsbygg opprettet som en egen organisasjon under Forsvarsdepartementet. Vedtaket var en del av prosessen med å omstille Forsvaret til en moderne tid. Forsvarsbyggs to hovedoppgaver: Bli kvitt gammel, utdatert bygningmasse - og leie ut det som fortsatt skulle brukes til de ulike forsvarsgrenene.

På denne måten skulle Forsvaret bli mer bevisst på hvordan de brukte penger og eiendommer, og bli mer effektive, billigere og klare seg med færre ansatte. Bygninger man ikke hadde bruk for skulle selges til privat bruk, og pengene skulle gå tilbake i statskassen.

I 2002 hadde 1800 årsverk i Forsvarsbygg ansvaret for 5, 8 millioner kvadratmeter med bygningsmasse. I 2005 var bemanningen nede i 1249 årsverk, og bygningmassen like under fem millioner kvadratmeter.

Passer færre kvadratmeter med flere ansatte

Men syv år senere er situasjonen snudd: Forsvarsbygg har nå ansvaret for 4, 3 millioner kvadratmeter - 700.000 færre enn i 2005. Likevel er det nå ansatt ytterligere 150 personer for å gjøre denne jobben. Samtidig forteller brukerne at deres hverdag ikke har blitt bedre.

Forsvarsansatte Aftenposten forteller at de opplever at behovet for vedlikehold - og noen ganger enkle grep som å få justert temperaturen på kontoret - «drukner i byråkratiet».

— Tilbakemeldingene fra Forsvarets avdelinger eller brukerne tyder ikke på at det har blitt bedre. Vi opplever at det er et fungerede samarbeid lokalt, men at det er stor avstand internt i Forsvarsbygg, sier Jahren.

Regner man antall ansatte opp mot antall kvadratmeter eiendomsetaten har ansvar for, var Forsvarsbygg mer effektivt for ti år siden. Da var det 3259 kvadratmeter for hvert utført årsverk. I 2011 var dette tallet 3083.

- Blir ikke tatt på alvor

Jahren mener at ledelsen ikke gir utrykk for at de tar disse bekymringene alvorlig.

- Vi opplever at det er liten grad er noen ydmykhet å spore fra Forsvarsbygg når det gjelder disse utfordringene, sier Jahren.

— Ja, det er blitt gjort en del moderniseringer, men fremdeles er det et stort vedlikeholdsetterslep. Det er også en bekymring at leieutgiftene har blitt høyere, sier Jahren.

TV2 har tidlligere fortalt om hvordan Forsvarsbygg har tredoblet leien på enkelte av bygningene de har fått ansvaret for. På sine egne nettsider slår Forsvarsbygg tilbake mot kritkken fra ansatte i Forsvaret, og omtaler husleiemodellen som «en suksess».

I en e-post fra en av Forsvarsbyggs 17 kommunikasjonsrådgivere begrunnes økningen i antallet årsverk blant annet med at de har fått flere oppgaver - og at de trenger flere innkjøpere og økonomer for å ivareta «kravet til forsvarlig forvaltning».

Ingen i Forsvarsbyggs ledelse har har mulighet til å bli intervjuet på telefon, og har derfor svart på oppfølgningspørsmål gjennom e-post.

- Hva er «forsvarlig forvaltning»?

— Forsvarlig forvaltning i tråd med statens ramme- og regelverk, skriver direktør Pål Benjaminsen i Forsvarsbygg utleie gjennom sin kommunikasjonsrådgiver.

- Vi forstår brukerens frustrasjon

Han erkjenner at de har en utfordring med å få gjennomført vedlikehold.

— Vedlikeholdsetterslepet på Forsvarets eiendomsportefølje er en utfordring, og vi forstår brukerens frustrasjon. På grunn av tidligere tiders store etterslep på vedlikehold, får man ikke bukt med dette over natta. Dette er et langsiktig arbeid, skriver Benjaminsen.

- I 2002 var det én ansatt per 3259 kvadratmeter Forsvarsbygg forvaltet. I dag er dette tallet én per 3083 kvadratmeter. Forteller det om en mer effektiv organisasjon?

— Forsvarsbyggs organisasjon i 2002 er ikke sammenlignbar med organisasjonen i 2012. Nå driver vi blant annet med salg og miljøsanering av eiendom og utstrakt rådgivning både til Forsvaret og andre offentlige aktører i tillegg til forvaltning og bygging, skriver Benjaminsen.

Han skriver videre at det at Forsvaret har kvittet seg med 1,4 millioner kvadratmeter bygningsmasse i seg selv har bidratt til store innsparinger, selv om de nå har flere ansatte.

— Arealreduksjonen har alene ført til årlige besparelser på ca. 270 millioner kroner sammenlignet med 2001. Færre kvadratmeter fører også til lavere driftskostnader som utgjør ca. 70 millioner per år sammenlignet med 2001. I tillegg til dette kommer besparelser i forbindelse med energiledelse og effektivisering av drift-, vedlikehold- og renholdstjenestene som beløper seg til ca. 470 millioner per år, skriver Benjaminsen.