Norge

Nå har alle edderkopper fått norske navn. Hils på kameleonen, kannibalen og smaragden!

Før hadde den bare sitt kjedelige latinske navn, Ero fucata. Nå heter den skogkannibaledderkopp. Men er råtassen blitt søtere av den grunn?

En av Norges største edderkopper er døpt stor elvebreddedderkopp. Den er sterkt truet av utryddelse, og sannsynligheten for at du møter den, er liten. Den er bare funnet på grusete elvebredder i Trøndelag. Kroppen kan bli opptil 17 mm. Foto: Agne Ødegaard, Artsdatabanken

  • Ole Mathismoen

Flertallet av edderkopper, insekter og andre småkryp i Norge har bare latinske navn. Bare de mest folkekjære artsgruppene, som humler og sommerfugler, har lenge hatt norske navn.

Men nå er også 622 edderkopper navngitt på norsk.

Kroppen til skogkannibaledderkoppen er bare mellom 2,5 og 4 mm stor, men den er likevel en av skogens råtasser. Foto: Glenn Halvor Morka (lisens CC BY 4.0)

Skogkannibaledderkoppens navn er ikke tilfeldig valgt. Favorittmaten er nemlig andre edderkopper.

Når sulten melder seg, kravler skogkannibaledderkoppen opp i nettet til en annen art og rugger litt på kroppen for å late som den er en flue som er fanget. Når netteieren kommer løpende, slår den til og biter seg fast, sprøyter inn enzymer i byttet og suger ut alt kroppsinnholdet. Bare tørt skall ligger igjen.

Hannen må i tillegg være svært forsiktig under parringen. Fruen spiser ham gjerne opp når akten er gjennomført.

Navnet skal høres bra ut

– Interessen for edderkopper har økt de siste årene. Da kom behovet for å ha navn som folk kan lære seg og forholde seg til, sier taksonom Tiril Myhre Pedersen i Artsdatabanken, den statlige kunnskapsbanken for naturmangfoldet i Norge.

Det har vært en lang prosess. Araknologen Kjetil Åkra begynte på jobben i 2010. Nå er den sluttført av edderkoppekspertene Sandra Åström og Harald Løvbrekke i samarbeid med Artsdatabanken.

– Lette dere bare etter kule navn?

– Populærnavn bør høres bra ut, men Artsdatabanken har noen prinsipper som må oppfylles før et navn godkjennes, sier Myhre Pedersen.

Den 10 mm store kameleonedderkoppen kan skifte farge etter omgivelsene. Hunnen kan være både hvit, gul og lys grønn, alt etter fargen til planten hun har slått seg ned på. Foto: Glenn Halvor Morka (lisens CC BY 4.0)

  • Navnet skal være lettfattelig, språklig korrekt, lett å uttale og ikke selvmotsigende.
  • Det bør si noe om utseende, oppførsel eller levested. Det skal ikke være tvetydig.
  • Navnene skal være klart ulike, slik at det aldri er tvil om hvilken art man snakker om. Navnet bør også vekke interesse, men samtidig være noenlunde nøytralt.

Navn som monsterveps (ofte brukt om geithams) eller pøbelgran (ofte brukt om sitkagran) vil derfor aldri bli godkjent av Artsdatabanken.

Den lille tassen med ringer rundt øynene fikk navnet brilleedderkopp, og en som trives best i høyfjellet, ble hetende dovregubbedderkopp.

Gaffelveveren tilhører hjulspinnerne, som lager det de fleste anser som «klassiske» edderkoppnett. Foto: Wouter Kochi (lisens CC BY 4.0)

Les også

Forskerne vil finne svar på et svært viktig spørsmål: Er det insektkatastrofe også i Norge?

Bare kjønnsorganet skiller artene

Når man skal gi navn til så mange arter, gjelder det å ha god oversikt. Mange edderkopper er svært like. Matteveverne og dvergedderkoppene tilhører samme gruppe der alle de 270 artene er veldig små og har nesten identisk utseende.

Ofte er det bare formen på kjønnsorganene som skiller dem. Edderkoppen med detaljer på genitaliene som ser ut som en drøvel, ble døpt drøvelmosemattevever.

Ingen tvil om hvorfor sebrahopperen har fått nettopp det navnet. Den stortrives utenpå husveggene våre og er nok den hoppeedderkoppen de fleste ser fra tid til annen. Foto: Glenn Halvor Morka (lisens CC BY 4.0)

Artsdatabanken har ikke umiddelbare planer for å gå løs på andre artsgrupper. Men det finnes mange muligheter for å legge inn nye norske navn om noen får lyst til å ta på seg oppgaven og det bevilges penger.

Blant annet er det funnet drøyt 1500 myggarter i Norge. 38 av dem er stikkmygg som jakter blod. Bare noen få har egne norske navn.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Naturvern
  3. Natur
  4. Skog
  5. Klimaforskning

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Naturlegenden Fjelstad fyller 90: «Den siste rest av det ville Norge er snart ødelagt»

  2. VERDEN

    Sist måned var den varmeste september vi vet om

  3. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  4. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  5. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  6. VERDEN

    Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.