Norge

Krever hastetiltak for de sykeste barnevernsbarna

– Situasjonen for disse barna er mye mer alvorlig enn vi fryktet, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse. Denne uken møtte hun regjeringen og krevde flere hastetiltak for sårbare barnevernsbarn.

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse (til venstre) og Mimmi Kvisvik, forbundslederen i Fellesorganisasjonen.
  • Annemarte Moland
    Annemarte Moland
    Journalist

Etter A-magasinets avsløring om at svært syke barn havner i barnevernet, krevde Rådet for psykisk helse og Fagforeningen for sosialarbeidere et hastemøte med helse- og omsorgsministeren og barne- og familieministeren.

De møttes onsdag.

Da la organisasjonene frem en rekke krav om øyeblikkelige tiltak for disse barna. Dette er en akuttsituasjon, understreket de og undret seg over om statsrådene hadde tatt inn over seg hvor alvorlig syke disse barnevernsbarna er.

– Lavterskeltilbud er ikke godt nok. Vi er langt forbi det. Regjeringen må sette i verk hastetiltak for de alvorlig sykeste barna, krever Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Les også

Døden i barnevernet

Barns rettigheter brutt

Som Aftenposten har avdekket, er det ingen etat som vet hvor mange barn med sammensatte lidelser som er under barnevernets omsorg. Det finnes det hverken registre eller statistikker på.

Myndighetene har heller ikke gransket om disse barna får den helsehjelpen de har krav på, eller hva som skjer med dem i det systemet som skal hjelpe dem.

Forrige uke skrev A-magasinet om Liv Monika Skjervik. Da hun ble psykisk syk, overtok barnevernet omsorgen. Da begynte en runddans mellom barnevern og psykiatri.

– Barnevernsbarn som er alvorlig psykisk syke, skal ikke måtte forholde seg til 134 ansatte i psykisk helsevern, slik Liv Monika måtte, sier Gundersen.

Hun krever nå at hvert barn i barvernet med sammensatte psykiske lidelser får en helsekoordinator – en fagansvarlig i psykisk helsevern som følger barnet over tid uansett hvor det flyttes.

– Barnevernsbarnas rett på helsehjelp blir ikke tatt på alvor eller ivaretatt. Det må øyeblikkelig opprettes flere barnevernsinstitusjoner med spesialister fra psykisk helsevern til stede, krever generalsekretæren.

Koordinatorene må jobbe på tvers og sørge for at alvorlig syke barn får den helsehjelpen de har krav på, mener Gundersen.

– Dette er en kamp for å overleve. Den kampen må noen andre enn disse barna ta. Situasjonen for de sykeste barnevernsbarna er mye mer alvorlig enn vi fryktet. Vi må anse disse sakene som helsesaker. Dagens situasjon kan vi ikke være bekjent av.

Les også

Barneombudet: – Helsetjenesten må ta ansvar for barn i barnevernet som trenger omfattende psykisk helsehjelp

Krever kartlegging

Gundersen får støtte av Mimmi Kvisvik. Hun er forbundsleder i FO, som organiserer mange av de ansatte på barnevernsinstitusjoner.

– Dette er akutt, men løses ikke bare med enkeltvedtak. Hvor mange slike saker må til før vi ser det strukturelle problemet? spør hun.

– Barn med alvorlige problemer trenger stabilitet. I stedet blir de kasteballer i systemet, fordi barnevern, psykisk helsevern og andre kommunale tjenester ikke ses i sammenheng. For å hjelpe, må vi se disse barna. Derfor må vi kartlegge omfanget og vite hvem de er.

Hun mener psykisk helsevern i mange tilfeller skyver ansvaret over på barnevernet.

– Mange får ikke den hjelpen de trenger, fordi det anses som om de allerede har en døgnplass i barnevernet. Vi må skille mellom hva barnevernet kan løse og når psykisk helsevern tar over. Vi får høre om hjelpetiltak som forsvinner, for eksempel rykker ikke lengre Bups ressursteam ut etter klokken 16. Men barn kan ikke planlegge sammenbrudd. Systemet må være fleksibelt.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ingen hastetiltak

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) vil hverken love helsekoordinator eller nye, spesialiserte barnevernsinstitusjoner nå.

Hun sier at det allerede er satt i verk flere tiltak for å styrke den psykiske helsehjelpen i barnevernet. Blant annet skal det settes i gang en tverrfaglig helsekartlegging av alle barn som må flytte ut av hjemmet.

– Jeg vil prioritere arbeidet med å gjøre dette tilbudet tilgjengelig over hele landet, sier Toppe til Aftenposten.

De to barnevernsinstitusjonene i Norge der det jobber både helsepersonell og barnevernsansatte, vil bli evaluert i 2023. Først da vil statsråden vurdere om det skal bygges flere slike institusjoner.

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, har dessuten fått i oppdrag å beskrive nærmere hvilke barnevernsbarn som trenger et annet tilbud enn de får i dag.

– Jeg venter snarlig svar på dette, lover barne- og familieministeren.

Heller ikke helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) svarer på kravene om hastetiltak. Men hun understreker at psykisk helse er et satsingsområde for regjeringen. Kjerkol mener at behandlingsforløpene som er etablert, vil sørge for at barn og ungdom i barnevernet blir kartlagt og utredet tidlig for psykiske vansker.

– Aftenpostens gransking minner oss om at det fortsatt gjenstår utfordringer som vi tar på alvor. Regjeringen er opptatt av å sikre gode tjenester til alle, sier helseministeren.

Les mer om

  1. Barna Norge svikter
  2. Psykisk helsevern
  3. Barnevern