Biologene finner én ny art i Norge hver eneste dag
Hvor mange dyr og planter kan du navnet på? Uansett hvor god du er, kan du garantert ikke alle. Mange tusen er nemlig ikke funnet enda.
Høyst sannsynlig kan du ikke engang se forskjellen på en løvetann og en løvetann.
Ifølge Store norske leksikon har vi 370 løvetannarter i Norge. Omtrent 90 av dem er beskrevet i Artsdatabanken.
Men biologene vet det er mange, mange flere. Drøssevis av varianter dukker opp når de sjekker DNA-profilen til de vakre og brysomme gule blomstene.
Men hvor skal grensen gå for hva som er en ny art?
Forskerne vet ikke enda. Men de vet at artene er tilpasset livet akkurat der de lever, og de vet at Norge blir litt fattigere etter hvert som variantene forsvinner. Men for å holde tritt med hva som bukker under, må de først vite hva som finnes her.
Planteriket er et av rikene de vet mest om. Likevel antas det at vi bare har funnet drøyt halvparten av artene. Soppene og amøbene har vi har så vidt begynt å avsløre.
3750 ny arter siden 2011
De siste ti årene har det pågått en kjempedugnad for å avsløre norsk natur. Biologene har nemlig anslått at hele 25.299 av artene som lever i Norge enda ikke er oppdaget. Det er hele 35 prosent av artene forskerne tror lever her.
Gjennom treårige prosjekter har grupper med biologer siden 2009 lett etter nye arter, på oppdrag fra Artsdatabanken. Nylig la de frem en oppdatert oversikt over hvor mange arter som finnes i Norge og hva vi vet om dem, inkludert hva Artsdatabankens eget «Artsprosjektet» har avslørt.
Siden de første rapportene i Artsprosjektet kom i 2011 er det avslørt 3750 nye arter. Det er nesten én ny art hver dag!
Full DNA-oversikt over naturen?
Prosjektleder Stine Svalheim Markussen sier det vil ta mange år å avsløre alle norske arter:
– Det dukker opp nye arter hvert år. Antallet er avhengig av hvilken naturtype som undersøkes og hvilke grupper av arter det letes etter. Og like viktig som å finne artene, er det å øke kunnskapen om artsmangfoldet i Norge – hvor i landet artene finnes og hvilke naturtyper de lever i, sier hun.
Som en viktig del av artsletingen bygger forskerne opp et bibliotek med DNA-strekkoder. Målet er etter hvert å få full DNA-oversikt over hva som finnes i norsk natur. Mange arter ser nemlig veldig like ut, og kan bare skilles med DNA-kartlegging.
Kjenner syv av 500 amøber
Det er ofte ikke spesielt store arter det letes etter. Det er sjelden et nytt pattedyr eller en fugl føyes til listen. Siste nye pattedyr var gullsjakalen som ble sett i Finnmark i 2020.
Klimaendringer gjør at det stadig oftere dukker opp nye fisker og fugler. Men for at de skal klassifiseres som «norske», må det dokumenteres at de har kommet seg hit på egen hånd, uten menneskelig hjelp, og klarer og overleve og reprodusere her.
De fleste nye funnene er i store, og lite kartlagte grupper som insekter og sopper. Siden 2009 har biologene oppdaget 2000 veps og tovinger, og 700 nye sopparter, men de vet det fortsatt er flere tusen igjen å avsløre.
I det mer ukjente protoktistriket er det enda større kunnskapshull. Dette riket samler tusenvis av encellede nedbrytere og slimsopper. Mange hundre slimsopper er enda ikke oppdaget, og av Norges antatt 500 amøber har forskerne bare funnet syv arter, eller ca. én prosent.
– Vi vet mye om pattedyr, fisker, fugler og amfibier. Men ellers har vi store kunnskapshull. Ikke minst i havet er det svært mye å oppdage. Kunnskapen vår om alger og marine dyr er egentlig veldig liten, sier Stine Svalheim Markussen.
Små raring kan være uhyre viktige
– Mange av de ukjente er altså så små at vi aldri ser dem. Hvorfor er det viktig å vite at de finnes?
– De små, ukjente artene har også sin rolle å spille i økosystemet, og er derfor viktige. Uten at det er mulig å vite det i dag, kan for eksempel slike arter også komme til å bli av stor betydning for oss mennesker i fremtiden. De kan for eksempel få betydning innen medisin, teknologi eller produksjon av mat.
– Hva kan skje om vi utrydder dem, kanskje til og med før vi har oppdaget dem?
– Artsmangfold er viktig for robuste økosystem. Vi har ikke nok kunnskap om disse artenes funksjon i økosystemene til å vite hva som skjer om de utryddes. Men nettopp derfor bør vi være føre var, sånn at alle arter, også de ukjente, blir med oss videre.