Norge

Norske myndigheter kjøper nytt utstyr for å avdekke falske basestasjoner

Professor Olav Lysne i Simula som laget en rapport om Aftenpostens mobildata på vegene av PST. Her sammen med professor Josef Noll (t.h.) og Arne Christian Haugstøyl, seksjonsleder ved forebyggende avdeling i PST (nummer to fra høyre med ryggen til) før onsdagens seminar om Aftenpostens saker.

Men myndighetene vil ikke si hva slags utstyr de skal bruke for å spore falske basestasjoner i mobilnettene.

  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

— Falske basestasjoner vil alltid være der. Det kan man ikke gjøre noe med. Men man kan gjøre folk oppmerksom på at de er her, sier Luca Melette, forsker og mobilekspert ved Security Research Labs i Berlin.

Han var en av deltakerne da det statlig eide forskningsselskapet Simula onsdag inviterte til åpent seminar om falske basestasjoner etter Aftenpostens saker om mobilovervåking i vinter og vår.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), ulike myndighetspersoner, politikere og mobileksperter fra Europa og Norge deltok.

Kyrre Lekve, visedirektør i Simula sammen med forsker og mobilekspert Luca Melette fra Security Research Labs i Berlin.

— Det man leter etter er ikke "normale operasjoner" i nettene. Man ser etter folk som prøver å gjemme seg i bråket som er i nettene fra før, sa Frank Rieger, teknisk sjef i det tyske selskapet GSMK, som produserer krypterte løsninger og programmer som kan oppdage sikkerhetsangrep på telefonen.- Hvis vi ikke kan stole på nettverkene lenger blir det ganske stygt, sa Rieger.

Fremmede stater og kriminelle bruker falske basestasjoner i Norge. Men teleselskapene har hverken verktøy eller systemer for å avsløre slik mobilovervåking.

Det viste en ny rapport fra norske myndigheter som ble utarbeidet etter Aftenpostens artikkelserie om mobilovervåking.

Rapporten beskrev dagens mobilnett som et nett med " iboende en del svakheter som kan utnyttes til ondsinnede handlinger ".

Les om rapporten her:

Les også

Mobilnettet overvåkes av fremmede makter og kriminelle

Den ble laget av en arbeidsgruppe bestående av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Telenor, TeliaSonera, Mobile Norway og Tele2, og ble varslet av justis— og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) i Stortinget i januar.

Skal kjøpe nytt utstyr

Etter Aftenpostens saker om mobilspionasje i vinter, fikk Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) to millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til å styrke av kapasiteten til å avdekke ulovlig bruk av utstyr som falske basestasjoner.

Nå har de etablert et internt prosjekt for å følge opp satsingen, både på kompetansebygging og utstyrsanskaffelse.

— Dette er et komplekst område, og det er viktig for Nkom å beholde en helhetlig tilnærming til gjeldende trussel- og sårbarhetsbilde slik at vår satsning gir optimal kost/nytteeffekt på et område som er i stadig endring, sier Einar Lunde, avdelingsdirektør i NKom.

Vil ikke si hva slags utstyr

— Dette innebærer at sårbarhetsbildet må adresseres bredt og være fremtidsrettet.Kapasiteten og kompetansen som bygges opp må, så langt mulig, kunne brukes til å detektere og motvirke også andretruslerpå området som kan bli aktuelle i fremtiden, sier han.

Lunde vil ikke si noe om hva slags utstyr de skal kjøpe inn og fra hvilken leverandør.

— Vi er i dialog med flere aktuelle leverandører av utstyr, og vil gjøre de nødvendige valg i løpet av høsten 2015, sier Lunde.

Israelere var i Norge på presentasjonstur

Israelske Nice System er ett av flere selskaper som har vært i Norge for å selge falske basestasjoner og overvåkingssystemer til norske politi— og sikkerhetsmyndigheter.

«Identifiser nye mål og mistenkte: analyser mistenkelig geo-oppførsel, monitorer områder av interesse eller oppdag om mistenkte er i nærheten av kjente mål», het det i salgsmaterialet som ble presentert for medarbeidere fra blant annet PST og E-tjenesten.

Mobilovervåking

Israelerne ga norske overvåkingsmyndigheter et presist innblikk i hvordan falske basestasjoner opptrer.

Ved hjelp av det som ble betegnet som en «kloneenhet», blir mobilene narret til å tro at de kommuniserer med en basestasjon.

I tillegg blir mobilnettet og teleoperatørene lurt til å tro at mobilovervåkingsutstyret er en mobil.

«Diskret monitorering», kaller israelerne det. I likhet med de andre store sikkerhetsselskapene som selger slik utstyr, lovet israelserne at «målet» aldri ville oppdage overvåkingen.

Det norske selskapet Racom i Skien, som distribuerer Nice sine systemer i Norge, vil ikke kommentere om de har solgt noe til norske myndigheter eller om Nice har vært i Norge og presentert sitt utstyr for myndighetene.

Hvilket overvåkingsutstyr norske myndigheter bruker i dag, er sikkerhetsgradert informasjon i Norge, i motsetning til for eksempel USA.

Les hvor ofte norske myndigheter bruker falske basestasjoner:

Les også

Bruker falske basestasjoner én gang i uken

— Må være mer åpne

- Det er en gammeldags holdning å siat "vi holder noe hemmelig og dermed sikkert, sier Josef Noll, professor og mobilekspert ved Univesitetet i Oslo. Han mener teleselskapene og PST må være mere åpne om sine prosesser og sikkerhetstruslene.

På seminaret onsdag sa professor Josef Noll, mobilekspert ved Universitetet i Oslo, at han forventet mer åpenhet både fra PST, telemyndighetene og teleselskapene.— Det er deres jobb å være mer åpne om trusselbildet rundt dette, sa Noll, og snudde seg til Arne Christian Haugstøyl, seksjonsleder ved forebyggende avdeling i PST, som også var tilstede.

PST ønsket ikke å kommentere dette på seminaret, men sa de var åpne i sin årlige trusselvurdering som kommer i januar.

Haugstøyl påpekte at falske basestasjoner bare er et lite verktøy i en stor verktøykasse, og at det er de store verktøyene man bør være opptatt av.

På spørsmål fra salen om hvilke verktøy dette var, ønsket han ikke å utdype.

Noll mener det er en gammeldags tankegang å si at "vi holder noe hemmelig, og dermed sikkert".

— Vi er kommet til 2015 og sikkerhetsregimet består av at man i fellesskap vurderer risiko og lager en åpenhet om de trusler som eksisterer for så å besty mulig kunne besvare dem. Hele sikkerhetssituasjonen er blitt så komplisert at det ikke er en enkeltperson eller institusjon som kan omfatte alt, sier Noll.

Les mer om

  1. Mobilspionasje