Norge

Helsevesenet reagerer på mangler i milliardsystem: Tar opp mot to år å få rettet feil

Deler av nødetatenes kommunikasjonssystem har så store mangler at helsevesenets IKT-folk har brukt tusentalls timer på feilretting av én programvareversjon. Nå krever de at leverandøren rydder opp.

Fra en operasjonssentral på Gjøvik overvåker ansatte i Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) deler av det nasjonale kommunikasjonssystemet. Men et stort antall problemer med programvaren gjør at ledelsen her begynner å få nok. Dette bildet, tatt høsten 2015, viser administrerende direktør Lars Erik Tandsæther (i hvit skjorte) som forklarer hvordan systemet fungerer. I bakgrunnen strategi- og virksomhetsdirektør Ketil Arne Lund. Foto: Henning Carr Ekroll

  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

I september 2015 ble det nye kommunikasjonssystemet for nødetatene formelt ferdigstilt etter en utbygging som var preget av forsinkelser, kostnadsoverskridelser og mye støy.

Siden har politifolk, brannvesen og ansatte i helsetjenestene tatt i bruk det såkalte Nødnett, som utgjør den største statlige IKT-investeringen i norsk historie. Men det har ikke gått smertefritt for seg.

Nå kommer helsevesenets egen driftsorganisasjon for Nødnett med sterk kritikk av leverandøren, viser dokumenter Aftenposten har fått innsyn i.

  • Bakgrunn: Dette er historien om Nødnett – og slik fungerer det

Bruker opp mot to år på å rette feil

Helsevesenets IKT-folk mener systemets 174 kommunikasjonssentraler, som skal håndtere koordineringen av nødtelefoner og ambulanse- og helsearbeidet ved AMK-sentraler, akuttmottak og legevakter, er preget av en rekke problemer:

  • Helsevesenet må bruke «betydelige ressurser» på å håndtere mengden feil som rapporteres inn fra brukerne.
  • Kvaliteten på det som er levert er så svak at helsevesenets egne IKT-folk har brukt 2000 arbeidstimer bare for å teste én programvareversjon av systemet.
  • Feilrettinger tar opp mot to år.

– Det er ikke godt nok, og vi må finne en måte å løse dette på, sier administrerende direktør Lars Erik Tandsæther i Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO).

Tandsæther mener det er naturlig at leverandøren selv tester programvaren før denne brukes, men i dette tilfellet har ikke det vært mulig.

– Leverandøren har ikke et godt nok testanlegg som kan simulere hvordan dette fungerer. HDO kan ikke tillate at programvare med feil rulles ut i operativ drift, og da må vi ivareta testingen. Det er ressurskrevende å ha et slikt anlegg i drift og bemanne det, sier han.

Tandsæther påpeker at kontrakten mellom staten og leverandøren Motorola Solutions er tydelig på at kritiske feil skal løses raskt.

Konsekvensene av problemene er ifølge HDO store kostnader til ekstraarbeid og at mange ikke stoler på at Nødnett-tjenestene virker som de skal. HDO forteller blant annet om en feil som gjør at systemet ikke tåler overgang til vintertid, og at dette, med dagens versjon, fører til «vesentlige forstyrrelser» i nødmeldetjenesten.

Det er systemene som blant annet brukes på AMK-sentralene, som her i Oslo, som har vært plaget av en rekke problemer. Foto: Stein J. Bjørge / Lundgaard Hilde

«Ikke akseptabelt»

Motorola Solutions har hovedansvaret for å levere og drifte Nødnett-systemet gjennom en kontrakt som har en verdi på rundt fire milliarder kroner.

HDO mener Motorola Solutions ikke har levert det de skal, og ledelsen skriver at det «ikke er akseptabelt» at de betaler fullt ut for en vare som ikke er levert etter kontrakt. Videre heter det at de forventer at kvaliteten på det som leveres «må heves betraktelig».

Når man opplever at det går for lang tid fra en feil oppdages til den blir rettet, får man mindre tålmodighet med oss og leverandøren, sier Tandsæther.

Frem til mars var det Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) som fulgte opp kontrakten med Motorola Solutions på vegne av staten. Direktoratet ble høsten 2016 besluttet nedlagt og ansatte, og ansvaret for Nødnett-oppfølgningen, ble nylig overført til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

DSB skriver i et svar til Helsevesenets driftsorganisasjon at de er enige i at leveransene ikke har vært tilfredsstillende.

«Dette er noe DSB ser alvorlig på og som vi adresserer
jevnlig overfor leverandøren både på ledelses- og saksbehandlernivå», heter det i brevet.

Leverandør og direktorat: Ingen kommentar

DSB opplyser at de skal ha et møte om saken 7. juni, og direktoratets informasjonsavdeling skriver i en e-post at de ikke ønsker å gi noen kommentarer før møtet er gjennomført.

Motorola Solutions norske direktør Dagfinn Sjøvik var frem til våren 2016 en del av toppledelsen i Direktoratet for nødkommunikasjon. Han ønsker ikke å gå inn i kritikken som rettet mot leverandøren.

– Dette er et brev som er sendt mellom to parter, så da må de svare for innholdet. Vi har dialog med partene, men jeg har ingen kommentar til dette brevet.

– Har du forståelse for kritikken som kommer mot Motorola som leverandør?

– Som sagt, jeg har ingen kommentar til dette brevet.

Les mer om

  1. Motorola
  2. Nødnett
  3. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  4. Beredskap

Relevante artikler

  1. NORGE

    Skulle oppgradere AMK-sentraler etter 22. juli-kritikk - vraker prosjektet etter planlegging for 17 millioner

  2. NORGE

    Frykter at nødnettet kan kollapse under sykkel-VM

  3. NORGE

    Da uværet tok strømmen, gikk også nødnettet ned for telling: – En skandale

  4. NORGE

    Mener omstridt journalprosjekt vil koste en brøkdel pr. bruker sammenlignet med sykehusenes systemer

  5. NORGE

    Full strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge

  6. NORGE

    Langer ut mot kritikere av milliardprosjekt: – Pasienter skades og dør fordi vi ikke har nødvendige opplysninger