Norge

De fleste vil heller frikjenne kriminelle enn å dømme uskyldige

Folk flest vil heller la skyldige slippe straff enn at en uskyldig blir dømt. Men hvor overbevist må man være for å peke ut en skyldig?

Vanlige folk er dommere i de aller fleste straffesaker i Norge, etter prinsippet om en tiltalt skal «dømmes av sine likemenn». Her har juryen av lekfolk tatt plass i rettssalen i Eidsivating lagmannsrett under ankesaken mot Rune Øygard. Foto: Tore Meek/ NTB scanpix

  • Thomas Olsen
    Journalist

Det er bedre at ti forbrytere går fri enn at én uskyldig dømmes til fengsel, heter det i et av romerrettens grunnprinsipper.

Denne rettsoppfatningen deles fortsatt av folk flest i Norge, viser undersøkelser gjort av forskere ved Universitetet i Bergen.

Syv av ti synes justismord er verre enn at en kriminell slipper fengsel. Det er konklusjonen etter at et representativt utvalg med 1000 personer har blitt utfordret i rollen som lekdommere, skriver Forskning.no.

15 prosent: Verre at skyldige går fri

Undersøkelsen viser at rundt en av ti synes det er like urettferdig å dømme en uskyldig person som å frikjenne en skyldig, mens 15 prosent av de spurte mener det er verre at en skyldig går fri enn at en uskyldig blir dømt.

  • Kraftige reaksjoner etter voldtekts-frifinnelse: Meddommere henges ut på Facebook
  • Forsvarer: – Folk oppfører seg som en lynsjemobb
  • Trine Eilertsen: Folkedomstolens skremmende rop

Mandag demonstrerte flere tusen mot rettsvesenets behandling av voldtektssaker etter at tre menn ble frikjent for en gjengvoldtekt i Hemsedal i 2014. Foto: Anette Karlsen

Hvor sikker må man være?

I strafferetten heter det at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

Men hvor mye tvil kan man tilllate? I undersøkelsen er folk bedt om å tallfeste hvor strengt de mener beviskravet i straffesaker bør være.

I gjennomsnitt mener folk at man må være 85 prosent sikker for å kunne dømme etter strafferettens «ut over rimelig tvil»-kriterium.

Men enkelte mener sannsynlighetskravet er mye lavere. Derfor kommer en nærmere folkedomstolen ved å se på medianen – midtverdien når svarene deles i to bolker, og effekten av ekstremvurderinger dempes.

Debatten om juryordningen:

Fagdommere strengere enn lekfolk

Forskning.no skriver at andre studier, der folk blir stilt overfor en beskrevet forbrytelse,viser et lavere beviskrav. Der mener lekdommere at det holder å være 60 prosent sikker, mens fagdommerne stilte strengere krav til sannsynlighet. Juristene ville være over 90 prosent sikre for å dømme noen, viser undersøkelser gjort av forskere ved Universitetet i Oslo i 2014.

Les mer om

  1. Harald Stabell
  2. Straffeloven
  3. Voldtekt
  4. Krim
  5. Juryordningen
  6. Forbrytelser

Relevante artikler

  1. NORGE

    – At ingen dømmes for vold mot barn strider mot folks rettsfølelse, sier Solveig Horne (Frp).

  2. NORGE

    Studie: Fotlenke gir noe lavere tilbakefall

  3. DEBATT

    Jeg stiller meg ikke bak parolen #jegtrordeg | Inge Hetland

  4. NORGE

    Derfor kunne voldtektssaken i Hemsedal ende med frifinnelse

  5. VERDEN

    De hyggelige naboene i 90-årene skjulte en grotesk hemmelighet fra krigen. En dag ringte politiet på døren.

  6. NORGE

    Påtalemyndigheten mener Kopseng har voldtatt ytterligere to kvinner