Mange barn får ikke god nok hjelp av barnevernet. Nå vil Regjeringen sette de ansatte på skolebenken.

Regjeringen setter i verk en «historisk satsing» for å heve kvaliteten i barnevernet. Målet er at kompetanseløftet skal gi bedre hjelp til utsatte barn og familier – og færre omsorgsovertagelser.

Kvaliteten i barnevernstjenestene er mange steder for dårlig, både i store og små kommuner. Det er bakgrunnen for at regjeringen nå lanserer en storstilt kvalitetsheving i barnevernstjenesten, som de selv kaller «historisk».

– Vi er nødt til å gjøre noe med kompetansen i det kommunale barnevernet. Det viser både tilsyn med tjenestene og flere rapporter, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

– Vi ser at mange av tiltakene som settes i verk, ikke gir den rette hjelpen til barn og familier, og vi ser at grunnutdannelsene ikke er gode nok. Gjentatte ganger svikter dessuten kommunene i å følge lovverket, sier hun også.

• Tre barn ble vitner :Tiåring prøvde å stoppe faren som drepte moren med kniv

Vil sende team til «problem-kommuner»

Over 80 millioner kroner skal neste år brukes for å heve kompetansen. Rundt 50 av dem er «nye penger», altså midler som ikke ligger inne i statsbudsjettet fra før. Hastetiltakene som settes i verk, er:

• Veiledningsteam til høyrisiko-kommuner: Skal tilby bistand til kommuner som over tid har store utfordringer i barnevernet eller hvor det er avdekket alvorlig svikt.
• Læringsnettverk mellom kommunene: Skal legge til rette for at kommunene i hvert fylke samarbeider om felles utviklingsprosjekter for å redusere sårbarheten i små fagmiljøer.
• Etter- og videreutdannelse: Tilbudet til ansatte skal styrkes betydelig. Nye videreutdanninger med oppstart høsten 2018 skal gi økt kompetanse i arbeidet med krevende barnevernssaker.

Satsningen ble onsdag presentert på et dialogmøte med ulike aktører tilstede. Dit var også «barnevernsproffer» fra stiftelsen Forandringsfabrikken invitert. Stiftelsen involverer unge som selv er eller har vært i barnevernssystemet, og presenterer blant annet deres kunnskap overfor ansatte, politikere og byråkrater.

– Det er fint at de vil gjøre mye. Men de må passe på at barns og unges kunnskap alltid blir lyttet til. Og nå virker det som om de tar oss på alvor, forteller Anika og Glorija fra Forandringsfabrikken.

-Står det dårlig til med kvaliteten i barnevernet i dag?

– Det vet vi jo ikke. For å vite det, må de spørre barn og unge som opplever barnevernstjenesten. Og det blir ikke gjort systematisk.

• Fylkesmannen fant feil i ni av ti saker : Omfattende brudd i barnevernstjeneste i Oppland.

Målet er færre i fosterhjem

Regjeringen mener at bedre kvalitet i hjelpetilbudet kan forebygge at barn må flytte hjemmefra til fosterhjem eller institusjon, noe som også vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst.

Solveig Horne er opptatt av at barnevernet bør ha større fokus på å bygge opp målrettede tiltak til familiene og barna som trenger hjelp.

– Da vil vi også klare å unngå omsorgsovertagelser der det er mulig, sier ministeren.

Hun trekker frem mangel på barns medvirkning som ett eksempel på sviktende kompetanse:

– Lovverket er tydelig på at barn skal medvirke, men vi ser igjen og igjen at det ikke blir fulgt opp. Mange barnevernsansatte har ikke kunnskapen som trengs for å få det til, og vet ikke hvordan de skal snakke med barn, sier hun.

– Hvis det blir regjeringsskifte etter valget, vil dette kompetanseløftet bli fulgt opp?

– Jeg skulle gjerne sett dét politiske partiet som ville tørre å stryke dette fra 2018-budsjettet. Det er heldigvis stor politisk enighet om å bedre kvaliteten i barnevernet, svarer Horne.

Vil ha mer virkelighetsnær utdannelse

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) påpeker at det er funnet store kvalitetsforskjeller mellom de 14 høyskolene som tilbyr treårig utdannelse for dem som vil jobbe i barnevernet.

– Vi skal gå gjennom hele utdannelsesløpet og trekke dem som er ute i barnevernstjenesten, mer inn. Ved at praksisfeltet får mulighet til å påvirke innholdet, vil utdannelsene bli mer virkelighetsnære og relevante, sier han.

Regjeringen vil også legge en plan for hvordan flere som jobber i barnevernet, kan få en mastergrad – altså to års ekstra utdannelse – men uten å kreve det av alle.

– Barnevernet har også en rolle som maktorgan. De ansatte skal kunne gå inn i familier og gjøre en omsorgsovertagelse. Hvis ikke de som jobber der, har god nok kunnskap og den styrken som skal til for å stå i den kjempeviktige jobben, da klarer vi ikke å gi god nok hjelp, sier Solveig Horne.

• Hun var redd for å sende sine egne barn i barnehagen: Nå hjelper hun andre innvandrerkvinner med barnehageplass

Fagforening: – Ikke nok å fokusere på den enkelte

– Det er et spennende arbeid som settes i gang med å heve kvaliteten, og det er et uttrykk for at barnevernstjenesten har vært under press i mange år, sier Kathrine Haugland Martinsen.

Hun sitter i forbundsledelsen i Fellesorganisasjonen (FO) som organiserer blant annet barnevernspedagoger og sosionomer. Hun påpeker samtidig at det er en fare at man bare ender med å interessere seg for hva den enkelte kan, men ikke ser på forholdene og strukturene folk jobber under.

- Vi vet at det de ansatte etterlyser mest, er bedre tid til å gjøre en god jobb, sier hun.