Funksjonshemmede håper på Stortinget

Liv Arum i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon må satse på at Venstre og KrF går sammen med opposisjonen.
  • Regjeringen vil sulte folk ut i arbeid, sier Arne Lein i Handikapforbundet. De funksjonshemmede er rystet over statsbudsjettet.

Lein sier at han er rystet over budsjettets sosiale profil, og føyer til at fler av forslagene er veldig alvorlige.

— Jeg er redd de lager en ordning med hull, og at våre medlemmer vil falle ned i dem, sier Liv Arum i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Både Arum og Lein frykter at budsjettforslaget rammer de fattigste familiene. Særlig forslaget om å kutte kraftig i ordningen med behovsprøvd barnetillegg gjør dem sinte.

I dag får familier med inntekt på under 176.000 en ekstra støtte på 35.000 kroner for hvert barn. Dette skal reduseres til ca. 7000 kroner.

— Her snakker vi om de virkelig fattige, og det rammer barna hardt, sier Lein.

Sparer over en milliard

Regjeringen regner med å spare over 1,3 milliarder kroner fra 2016 ved å kutte i trygdeytelser.

  • Den største posten er at arbeidsledige som får dagpenger ikke lenger skal få ferietillegg. Regjeringen begrunner det med at mange av dem som mottar pengene har fått jobb. Fra 2016 blir innsparingen på 1 milliard.
  • Enslige foreldre kan få overgangsstønad i opptil tre år. Denne perioden reduseres til ett år, og vil gi en innsparing på 255 millioner kroner i 2016.
  • I dag må man ha inntekt på et halvt grunnbeløp (ca. 44.000) for å få lønn under sykdom. Regjeringen vil øke dette til et helt grunnbeløp (88.370 kroner). Innsparingen i 2016 er på 71 millioner.
  • Navs bilordning endres. Støtten til spesialtilpassede biler økes. Samtidig vil støtte til "vanlig bil" bare bli gitt til dem som må ha bil for å komme til arbeid eller studier.
  • Unge trygdede med boliglån vil oppleve en forverring.
    Les også:
Les også

Se hvor mye du vil få i skattelette neste år

Arbeidslinjen

Arbeids og sosialminister Robert Eriksson begrunner forslagene med at det skal lønne seg å arbeide. Liv Arum sier at hun er enig i at det er et fornuftig mål.

— Selvfølgelig er jeg enig i det. Men regjeringen vet at det er noen som ikke kan komme seg ut i arbeid. Du kan ikke straffe disse økonomisk, sier hun.

Lein mener at regjeringen bare bruker pisk og ikke gulerot.

-De setter nesten ikke av ressurser til å hjelpe funksjonshemmede ut i arbeidslivet, men kutter for dem som ikke klarer det, sier han.

I stedet reduseres tiltaksplassene for personer med nedsatt arbeidsevne med 1000.

Les også:

Les også

Venstre: Ren provokasjon fra Regjeringen

Håper på hjelp

Arum og Lien satser på at regjeringens støttepartier vil slå seg sammen med opposisjonen og stanse forslagene. Lien regner med støtte fra KrF, men er spent på hva Venstre vil gå for.

— Det er et av punktene vi nå vil bruke tid og krefter på på kammerset. Venstre skal lage et komplett alternativt statsbudsjett som blir mitt forhandlingsmandat, sier Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik om det reduserte barnetillegget.

Leder i finanskomiteen på Stortinget Hans Olav Syversen (KrF) er kritiske til den sosiale profilen i Regjeringens budsjettforslag.

- Jeg kan ikke si annet enn at det skurrer for meg når man gir skattelette i toppen samtidig som man kutter i tillegget til uføre. Vi har nok en del jobb igjen å gjøre før vi er i mål, sier Syversen til Aftenposten.

Forsvarer kuttet

Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer kuttet i barnetillegget i uføretrygden:

— Vi vet at det å gjennomføre arbeidslinjen slik at det lønner seg å jobbe blir kritisert av en del, men vi mener dette er helt nødvendig. Når en har velferdsordninger i Norge som gjør terskelen for å være litt i jobb høyere, får vi færre tilbake i arbeidslivet. Det skaper et større fattigdomsproblem over tid, sier Solberg til Aftenposten.


Eriksson: Vi gjør mye for dem

I en e-post til Aftenposten svarer Robert eriksson på protestene fra de funksjonshemmede:

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson må regne med hardkjør mot trygdekutt som rammer de svakeste.

— Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder mange grep som er med å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet. For både barn og funksjonshemmede: Bare på mitt departements område styrker vi tilbudet om ledsagerhjelp fra døvblinde, vi sikrer elever med lese- og skrivevansker rett til pc, vi bevilger 13 millioner til et talegjenkjenningsprogram på norsk som vil bety enormt mye for dem med store lese- og skrivevansker. I tillegg styrker vi ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet slik at flere med funksjonsnedsettelser kan få realisert drømmen om deltakelse i arbeidslivet.- Forslagene må også ses i sammenheng med regjeringens forslag om billigere barnehageplasser for de med lavest inntekter, styrking av tilskuddsordningen til ferie- og fritidsaktiviteter for barn i fattige familier, samt forslaget om å holde barns inntekt utenfor ved beregning av grunnlag for sosialhjelp. Dette er forslag som er målrettet mot barn i fattige familier som i sum vil skape en bedre og enklere hverdag for barnefamilier med de laveste inntektene.

— Regjeringen vil ha tydeligere krav om aktivitet i velferdsordningene, slik at alle som kan arbeide motiveres til å delta i arbeidslivet. Samtidig skal gode trygdeytelser sikre inntekten til dem som av helsemessige eller andre årsaker ikke kan arbeide.

— Vi ønsker å skape et robust velferdssamfunn for framtida. Det betyr at vi også må gjøre prioriteringer. Alle kan ikke få alt, men de som trenger det mest skal få det de behøver. Dette betyr i praksis at regjeringen tetter viktige hull i vårt sikkerhetsnett i dag og styrker innsatsen for barn i en vanskelig situasjon.

— Den nye uføretrygden, lagt fram av de rødgrønne og som Stortinget vedtok i 2012, vil gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd.

— Behovsprøvd barnetillegg i dagens uførepensjon gir dårlige arbeidsinsentiver for dem som har restarbeidsevne fordi uføreytelsen i noen tilfeller kan bli høyere enn hva du kam få i arbeidsinntekt.

— Dessuten er det slik at et betydelig høyere barnetillegg i uføreordningen enn for arbeidsavklaringpenger kan føre til et ønske om raskere overgang til uføretrygd. Det ønsker vi jo ikke. Vi foreslår et standardisert barnetillegg på 7020 kroner fra 1. jan 2016. Husk at mange uføre med barn får ikke tillegg. Mens med et standardisert barnetillegg vil alle uføre med barn få barnetillegg. For dem som er for syke og aldri kan jobbe, skal de sikres anstendig inntektssikring i uføretrygden.

— Overgangsordningen vi foreslår for uføre som kommer dårligst ut av det nye skattesystemet for uføre som Stortinget vedtok i 2012, vil også hjelpe mange økonomisk som ellers ville kunne fått en stor skatteskjerpelse fra 2014-2015.

— Når det gjelder ferietillegget i dagpengeordningen: Her snakker vi om folk som har gått fra ledighet til arbeid og som har blitt selvforsørget av egen inntekt. Det er bra - ikke negativt.