Norge

- Vi aner ikke hva Forsvaret kan klare

Hvorfor bruker Norge titalls milliarder på et forsvar som hverken politikere eller folk flest aner hva er i stand til å utrette? En av landets ledende forsvarseksperter spør.

Forsvaret øver ikke på å flytte store hærstyrker, noe som er et sannsynlig scenario for strid i Norge. Vi har heller ikke luftvern til å beskytte Hæren, sier forsvarsekspert Nils Holme. Anette Karlsen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Nils Holme, mangeårig sjef for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) rister på hodet over at Norge årlig bruker titalls milliarder kroner på et forsvar hverken politikere eller folk flest aner hva er i stand til å utrette.

Vi kjøper forsvarsmateriell for milliarder av kroner, som vi ikke klarer å bruke, sier Holme.

I en utredning han har gjort på oppdrag fra tenketanken Civita hevder han at det i dag ikke finnes noen sammenheng mellom:

  • Forsvarets offisielle oppgaver.
  • Avdelingene og våpnene.
  • Den faktiske stridsevnen og evnen til utholdenhet.

Klarer ikke «høyintensitetsstrid»

— Hvis forsvarssjef Harald Sunde ble tvunget til det, måtte han fortelle at det i dag knapt finnes noen kapasitet i Norge for «høyintensitetsstrid», sier Nils Holme.

- Hva ville skje om disse faktaene virkelig kom på bordet?

— Den første reaksjonen ville være at dette ser veldig dårlig ut. Mange vil si at det er ødeleggende å få det frem. Men så ville man også få svar på hva man får for de 42 milliardene man bruker på Forsvaret i året. Og så ville noe skje, sier Holme.

Norge skal ikke bare ha kystvakt, kongevakt, grensevakt og stille styrker til internasjonale operasjone. Ifølge Norges egne truselutredninger og ambisjoner skal det norske Forsvaret utrette så mye mer. Da må man vite om det er i stand til å løse disse oppgavene, sier Nils Holme i en rapport for Civitas. Stig B. Hansen

Beskrev en rosenrød situasjon

Da forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen den 7. januar holdt sin årlige tale i Oslo Militære Samfund kom honnørordene tett. Hun beskrev:

  • En hær som vokser sterkt, en landmakt med økt mobilitet og reaksjonsevne.
  • Et sjøforsvar som seiler mer, med en av Europas mest moderne baser.
  • Et luftforsvar som stiller i fremste rekke.
  • Et moderne heimevern.
    I sin utredning beskriver Nils Holme:
  • En hær i Nord-Norge som er klar til innsats bare deler av året, som ikke lar seg flytte, eller har luftvern til å beskytte seg.
  • Et sjøforsvar som mangler besetninger og folk til å drive vedlikehold.
  • Et luftforsvar der ca.15 F-16 jagerfly er tilgjengelig daglig, av — på papiret - nesten 50.
  • Et heimevern som ikke har penger til å gi soldatene utstyr, eller utdanne befal som kan lede dem.

Må bestille faktisk stridsevne

- Problemet er ikke at Forsvaret har for få avdelinger, eller for få skip, men at avdelingene og materiellet ikke kan levere stridsevne og utholdenhet i nærheten av det forsvarsdokumentene legger til grunn, sier Holme.

Norge høster anerkjennelse for stridsevne og troverdighet i Afghanistan. Men hva Forsvaret skal være i stand til kan ikke ta utgangspunkt i oppdrag for NATO eller FN, sier Nils Holme. Caroline Lunde, Forsvaret

Som eksempel trekker han frem marinen, som i dag kan stille tre besetninger til de fem store krigsskipene, fregattene.

— Hvis budsjettet ikke kan økes kan det gi større evne til innsats å ha 4-5 besetninger og 3 fregatter, sier Holme.

Norges militære innsats i Afghanistan har høstet stor anerkjennelse. På dette området er beskrivelsene i forsvarsdokumentene presise, om behov og kapasitet.

Men kravene til hva Forsvaret skal være i stand til i Norge kan ikke bygges på det soldatene skal gjøre på et FN- eller NATO-opprdag, sier Holme.

- Fra å planlegge et forsvar med tabeller over avdelinger, fartøyer, fly og oppgaver må vi planlegge for akkurat hvilken stridsevne Forsvaret skal ha. Når man ikke vet dette blir det umulig å gjøre kvalifiserte, politiske vurderinger av konsekvensene av å øke eller redusere forsvarsbudsjettene. Får vi ikke til et systemskifte her sitter vi igjen med et forsvar for fredsoppgaver, sier Holme.

Ifølge Holme, har man i Danmark kommet et godt stykke på vei i å kjøpe konkret evne til innsats.

Ikke lenger kald krig

— Under den kalde krigen var det nødvendig at utenforstående ikke skulle få kjennskap til den faktiske, norske forsvarsevnen. Den gang øvet vi på det vi hadde tenkt å gjøre om Norge ble truet. I dag lar vi helt unødvendig fortsatt være å fortelle hva slags kapasitet vi har, og vi øver aldri på det vi har tenkt å gjøre om Norge ble truet, som å flytte store styrker for å møte anslag mot kysten av Nord-Troms eller Finnmark.

Holmes påstander

I sin rapport lister Nils Holme opp det han mener er svakheter ved de ulike delene av Forsvaret i dag:

Øvelser:

  • Norge øver ikke på det vi skal gjøre om situasjoner skulle oppstå, i stort. Det er mye bra med Cold Response (Norges største øvelse, holdes hvert annet år), men vi forflytter ikke de kapasitetene til de områdene som truselvurderingene sier er de mest aktuelle for at situasjoner skal oppstå. Nemlig kysten av Nord-Troms og Finnmark.
    Luftvern:
  • Norge har et helt utilstrekkelig luftvern. Deler av det er bare tilgjengelig seks måneder i året. Det er ute av stand til å gi hærstyrker og baser nødvendig beskyttelse. På spørsmål om ikke det er F-16 flyene som skal stå for denne beskyttelsen svarer Holme med et nytt spørsmål, fra hvilke baser og med hvilken innsats skal det skje, og hvordan står det til med luftvernet på disse basene?
    Marinen:
  • Man har ikke besetning eller teknisk vedlikeholdskapasitet til å holde fem fregatter i sving.
    Kampflyvåpen:
  • Fly: 15-16 F-16 er tilgjengelig på en vanlig dag i dag. De nye flyene skal ha mye større kapasitet enn dagens F-16.
    Heimevernet:
  • HV øver mer nå enn tidligere på 2000-tallet. Men mangler fortsatt penger tilå utruste HV-soldater, og penger til å utdanne det nødvendige befal.
    Økonomi:
  • I dag er forsvarsbudsjettet 42 milliarder. Men 4 av disse går til leie av bygningsmasse, utgifter man tidligere ikke hadde. Det reelle budsjettet er på 38 mrd.
    Kjøpekraften svekkes også løpende, ettersom prisveksten for forsvarsmateriell er høyere enn den er i sivil sektor. Det er også slik at man som følge av ny, sivil teknologi får både økt nytte og lavere pris for produktene, mens man i militær sammenheng får økt kapasitet, bruk/drift blir ikke billigere. Snarere tvert om.

Ønsker ikke svare

Punkt for punkt har Aftenposten bedt Forsvaret kommentere påstandene fra Nils Holme. Det ønsker Forsvaret ikke.

Forsvarssjef Harald Sunde ønsker ikke gå inn en debatt om Nils Holmes påstander. Gorm Kallestad, NTB Scanpix

I en e-post uttaler forsvarssjef Harald Sunde følgende:

«Sett opp mot oppgavene Stortinget har definert for Forsvaret, er det min vurdering at den operative evnen i dag varierer fra tilfredsstillende til meget tilfredsstillende. Dette er en bedre situasjon enn på svært lenge og skyldes et vellykket omstillingsarbeid over de seneste 10-12 år. Mer detaljert informasjon om Forsvarets stridsevne o.l. er naturlig nok sikkerhetsgradert. En rekke av Holmes problemstillinger er blitt nøye vurdert, og fremmet anbefalinger på, i forbindelse med arbeidet rundt langtidsutviklingen av Forsvaret.»

— Stortinget får forsvarsinformasjon i lukkede møter

— Gradert og detaljert dokumentasjon om Forsvaret gis til Stortinget i lukkede møter, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen. Stemmer ikke, svarer sier Stortingets fremste forsvarspolitiker.

Slik kommenterer forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen anklagene fra forsvarsekspert Nils Holme om et Forsvar som får årlig får utstyr for milliarder av kroner, men som ikke klarer å bruke det, og som hverken politikere eller folk flest aner hva er i stand til å utrette:

— Vi har ikke sett Nils Holmes utredning, men vi kjenner igjen de fleste av hans kommentarer og spørsmål fra hans medieutspill og artikler over de senere år, sier Strøm-Erichsen.

— Detaljert informasjon om Forsvarets kapasiteter og evne til å utføre pålagte oppgaver gis i lukkede møter i regjering og storting, sier hun.

Hevder det stikk motsatte

Det er en virkelighet lederen for Stortingets Utenriks- og forsvarskomité, Ine Marie Eriksen Søreide (H), overhodet ikke kjenner seg igjen i.

- Vi får helt utilstrekkelig informasjon om Forsvaret, sier lederen for Stortingets Utenriks- og forsvarskomité, Ine Marie Eriksen Søreide (H)

Ifølge Søreide, er det nærmest komplett umulig å få klarhet rundt Forsvarets reelle stridsevne. — Da langtidsplanen kom i fjor vår stilte vi i alt 290 spørsmål. Fortsatt var det umulig å ettergå innholdet. Vi får ikke ut selv den enkleste, mest banale versjon av en situasjon i Forsvaret. Og kommer den, kan man regne med at den er skjønnmalt. Danskene bestiller operativ evne. Det må også vi begynne å gjøre. Nils Holme treffer spikeren på hodet, sier Søreide.

— Ønsket om å fortelle hvor rosenrødt alt er blir sterkere, mens realiteten er at den operative evnen, stridsevnen, på mange områder bare blir mindre, sier hun.

Sier gapet blir større

Mens Strøm-Erichsen sier til Aftenposten at offentlig tilgjengelig dokumentasjon på utviklingen i Forsvaret - operativ evne inkludert - er meget positiv. Til dette svarer Søreide:

— Gapet mellom den informasjonen vi får fra departementet og den vi får når vi snakker med folk i Forsvaret blir bare større og større, sier Søreide.

- Vi informerer Stortinget i detalj om Forsvaret, sier statsråd Anne-Grete Strøm-Erichen (Ap). Krister Sørbø / NTB scanpix

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Som forsvarssjef: Heimevernet bør kuttes til 30.000 soldater. Som pensjonist og Sp-medlem: De må ha minst 45.000.

  2. NORGE

    Norge brukte 19 mrd på fregatter fulle av feil - nå blir det oppvask

  3. NYHETSANALYSE

    Hvem er best på Forsvaret? De rødgrønne eller de blå?

  4. NORGE

    Forsvarsministeren lover betydelig større forsvarsbudsjett

  5. NORGE

    Slik blir morgendagens norske forsvar

  6. NORGE

    Ny rapport: Så mye bedre kan Forsvaret bli hvis Norge oppfyller NATO-målet