Norge

Én av fire skeptiske til vaksine-anbefaling

  • Sofie Gran Aspunvik
  • Tine Dommerud
    Journalist

På Nesodden ahr det de siste månedene vært 12 tilfeller av kikhoste. For Kristin Alexandersens handikappede sønn kan en slit smitt få alvorlige konsekvenser. Foto: Stein J. Bjørge

  • Vaksinetretthet og skepsis etter pandemivaksinering, tror Folkehelseinstituttet.

For Kristin Alexandersens handikappede sønn kan det være livsviktig å unngå smitte. Tiåringens helsetilstand er avhengig av at dem han omgir seg med, har tatt vaksiner.

I en undersøkelse Respons analyse har utført for Aftenposten, svarer 25 prosent at de ikke stoler på myndighetenes råd om vaksinering.

Det er dårlige nyheter for Kristin Alexandersens sønn, som er født med cerebral parese og epilepsi. Sykdommer som medfører feber, kan utløse alvorlige epilepsianfall hos tiåringen.

— Det å vaksinere seg bør ses på som et samfunnsansvar. Det er grupper blant oss som er særlig utsatt for smitte, eller som av ulike grunner ikke kan ta vaksiner. Disse kan likevel beskyttes ved at mennesker rundt dem er vaksinert, sier Alexandersen.

- Litt egoistisk

Familien er bosatt på Nesodden utenfor Oslo. I løpet av de siste fire månedene har kommunelegen der fått inn meldinger om 12 tilfeller av barnesykdommen kikhoste.

Hvis Alexandersens sønn smittes av denne, kan tilstanden hans reduseres kraftig - i verste fall til bleiealder, anslår moren. Hun håper å få flere til å reflektere rundt motstand mot vaksinering ved å fortelle om sønnen, som er del av en såkalt risikogruppe.

- Å ikke vaksinere seg er et litt egoistisk valg. Dersom ett barn får uheldige bivirkninger av vaksinering, er det selvsagt tragisk. Samtidig kan risikoen ved ikke å ta vaksiner være stor, både for det enkelte barnet og barn rundt, sier Alexandersen.

— Det er selvfølgelig bekymringsverdig at en så stor del av befolkningen ikke har tillit til våre råd. Jeg tror dette er spesielt knyttet til influensavaksinering, sier divisjonsdirektør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.

Les også

Økt risiko for dødfødsel etter influensasykdom

Hun mener at influensavaksinering alltid er blitt møtt med en viss skepsis og tilbakeholdenhet i Norge, og at det er liten forståelse for at influensa kan være en farlig sykdom.

— Vaksinasjonstilbudet og anbefalingen om at alle burde la seg vaksinere under pandemien, har nok ført til økt skepsis og en slags vaksinasjonstretthet, sier Nøkleby.

- Det kan synes som om mange mener at de der fikk beviset for at influensa ikke er så farlig og at vaksinerådene er overdrevet, tror divisjonsdirektøren.

Tusen innbyggere deltok i Aftenpostens spørreundersøkelse i midten av januar. Omtrent samtidig var influensaepidemien på topp. Litt under halvparten av den voksne befolkningen oppgir at de i stor grad stoler på myndighetenes anbefaling om vaksinering.

Barna vaksineres

En forklaring på at ikke flere i større grad har tillit til helsemyndighetenes råd, kan være at massevaksineringen mot svineinfluensaen for noen år siden virket overdrevet for mange.

Les også

18 barn døde av influensa i USA

Nøkleby tror at utviklingen av narkolepsi i sammenheng med pandemivaksineringen også har gjort folk mer skeptiske.

— Vil denne vaksinetrettheten påvirke foreldre slik at de vil bli mer tilbakeholdne med vaksinering av barna sine?

— Ut fra vaksinasjonsdekningen ser det ikke ut til at skepsisen mot influensavaksine har rammet barnevaksinasjonsprogrammet. Dekningen ligger på samme nivå eller høyere enn før pandemien. Vi har ikke gjort noen publikumsundersøkelse, men en undersøkelse blant helsepersonell tyder på at de i stor grad velger å bruke informasjon fra Folkehelseinstituttet i sitt arbeid og stoler på den.

- Hva med myndighetenes anbefaling om at unge jenter bør ta HPV-vaksine mot virus som kan gi kreft?

— HPV-vaksineringen hadde en tøff start, både mye motstand og «konkurranse» med pandemivaksineringen. Nå ser det imidlertid ut til at HPV-vaksinen har funnet sin plass som en av barnevaksinene. Vaksinasjonsdekningen ligger ikke fullt så høyt som for de andre, men rundt 80 prosent for første dose og 70-80 prosent for tre doser. Det er høyt sammenlignet med de fleste andre land. Det ser derfor ikke ut til at noen spesiell vaksineskepsis rammer den.

- Hvis det kom en pandemi nå, hva vil skje hvis så mange er skeptiske til rådene fra dere?

— Jeg tror reaksjonene ville vært svært avhengige av hvor alvorlig sykdommen ble oppfattet å være. Hvis det skulle komme en pandemi med et influensavirus som ga alvorlig sykdom hos mange, særlig unge, tror jeg interessen for vaksine ville være stor. Det fikk vi en slags forsmak på ved nyttårstider. Det er en slik situasjon vi må forberede oss på i våre beredskapsplaner.

Nøkleby sier at det en utfordring er å formidle råd ut fra den trusselen Folkehelseinstituttet mener sykdommen innebærer, og at det må være opp til folk å følge rådene avhengig av hvordan de oppfatter trusselen.

— En viktig erfaring, særlig hvis vaksinen har egenskaper som avviker fra den vanlige influensavaksinen, er behovet for å formidle at det kan forekomme alvorlige reaksjoner - reaksjoner som er så sjeldne at de ikke kan oppdages før vaksinen tas i generell bruk, erkjenner hun.

  1. Les også

    Norge dobler poliostøtten

  2. Les også

    Bare én av ti sykehusansatte er vaksinert

  3. Les også

    Stor etterspørsel etter vaksine fører til forsinkelse

  4. Les også

    Økt risiko for dødfødsel etter influensa

Relevante artikler

  1. NORGE

    Slik vet du om du er immun mot meslinger

  2. NORGE

    Ber alle med uvaksinerte barn som var på Sagene helsestasjon bestemte dager ta kontakt

  3. NORGE

    Sykehusledere bekymret: Vet ikke om leger og sykepleiere er vaksinert mot meslinger

  4. NORGE

    Flere vaksinerte seg mot influensa sist sesong

  5. NORGE

    Vaksiner mister effekt etter ti år – nå vurderer Helse- og omsorgsdepartementet vaksinasjonsprogram for voksne

  6. POLITIKK

    SV vil ha vaksineprogram for voksne: – Absurd ikke å vaksinere seg hvis det er gratis og tilgjengelig for alle