Fremtiden i hardt vær?

Vi kan ikke fastslå at tyfonen Haiyan skyldes menneskeskapte klimaendringer, men det er sannsynlig at vi vil merke kraftigere uvær fremover, sier klimaforskere.

Et satelittbilde av tyfonen Haiyan på vei mot Filippinene torsdag i forrige uke.
Tyfonen Haiyan er en såkalt «supertyfon». Her avbildet av den internasjonale romstasjonen.
Tyfonen Haiyan hadde en vindstyrke på 70 meter i sekundet når den traff land.
Varmt vann og store havområder er gode vekstområder for tyfoner, forteller forsker Bjørn Hallvard Samset.
Jordens rotasjon gjør at tyfonen går rundt seg selv.
Innbyggerne i Hainan-provinsen forsøker å søke ly for det kraftige regnet som oppstod under tyfonen Haiyan.
Samar-provisen fikk kraftige ødeleggelser da Haiyan herjet Filippinene.
I Tacloban er det nå mangel på vann, strøm og elektrisitet. Ødelagte veier gjør at mange er avhengige av lokalsamfunnet for å overleve.
  1. september 1987 undertegnet FNs medlemsland Montrealprotokollen, for å beskytte ozonlaget mot såkalte KFK-gasser.

Nå, 26 år senere, samles partene i FNs klimakonvensjon for å skrive under en ny, forpliktende klimaavtale. Denne gangen med en annen trussel foran seg: ekstremværet.

— Denne klimakrisen er galskap. Vi kan stoppe dette, men det krever handling, uttalte Yab Sano, som er Filippinenes utsendte til klimakonvensjonen.

Tyfonen Haiyan slo forrige uke inn over Filippinene med vindstyrke på 318 kilometer i timen, i følge den statlige værtjenesten i landet.

Dette er blant de høyeste målingene som er gjort av en tyfon noensinne. Nå rammer den Vietnam og Kina. Minst 10.000 mennesker fryktes omkommet og flere millioner er rammet.

Les også

En kamp mot tiden - og en kamp om liv og død

Orkaneksperten Jeff Masters ved nettstedet Weather Underground tror den kan vise seg å være den kraftigste tyfonen som noensinne har nådd land.Så langt i 2013 har vi fått servert 30 stormer, 13 tyfoner og rundt fem såkalte supertyfoner, som Haiyan. Dette gjør 2013 til det mest aktive tyfonåret siden 1994. Mellom 2002 og 2012 har det vært minst tre supertyfoner i den vestlige stillehavsregionen.

Dannelsen

— For å få en skikkelig tyfon trenger du et stort havområde med varmt vann, forteller forsker Bjørn Hallvard Samset ved klimaforskningssenteret Cicero.

— Vannet varmer opp luft, som stiger oppover. Når lufta kondenserer får du en slags støvsugereffekt, hvor luften suges oppover fra havet. Den når en viss høyde, før den sprer luften ut på sidene, forteller Samset.

Det varme vannet fungerer som tyfonens motor, og hjelper den å vokse seg større.

- Orkanen begynner å gå rundt og rundt, fordi jorden roterer. Når dette foregår over tid og man har et stort område med mye varmt vann, forsterker tyfonen seg selv om og om igjen, helt til den treffer land, forteller han.

Les også

Slik kan du hjelpe tyfonofrene

Mangelen på vann gjør at orkanen svekkes umiddelbart når den når land.— Det hjelper ikke mye for de som bor i kystlandskap, for når orkanen treffer land har den stor styrke, sier forskeren.

Stormer i Atlanterhavet og det østlige Stillehavet kalles orkaner. I den vestlige delen av Stillehavet og det Indiske hav kalles de tyfoner. Begge fenomener er tropiske sykloner, som skyldes lavtrykk i tropene.

Ødeleggelsene

Skadene på Samarøyene i Filippinene har vært blant de mest omfattende noe sted på jorden har hatt etter en tropisk syklon, i følge ekspert Jeff Masters. Heldigvis ser det ut til at byen Manila med sine 12 millioner innbyggere, ser ut til å slippe unna de verste skadene.

— Vi ser at orkaner og tyfoner ofte rammer små øysamfunn, hvor man har fattige land med en dårligere infrastruktur, sier meterologiprofessor Frode Stordal ved Universitetet i Oslo.

I Vietnam ble 500.000 innbyggere evakuert da tyfonen varslet sin ankomst.

— Det er vanskelig å si noe om hvorfor Haiyan kom akkurat nå. Dette vil være et viktig spørsmål i tiden fremover, siden man ikke har bevist at frekvensen av naturkatastrofene har sammenheng med den menneskelige signaturen på klimaet, sier Stordal.

Les også

De verste uværene

Cicero-forsker Samset tror det er vanskelig å være helt forberedt på de aller kraftigste stormene.— Det avhenger av hvor du er i verden og om det er laget bygninger og avløp som tåler påkjennelsene. En orkan i kategori fem treffer så voldsomt at man kan få flyvende trær og vrakrester. Voldsom nedbør kan føre til at eventuelle skjulesteder blir oversvømt. Har du et solid hus å søke ly i, kan du klare deg fint. USA opplever kraftige stormer hvert år og i Midtvesten er man godt rustet mot uvær, sier han.

Norske forhold

I Norge har man så vidt kommet opp i en vindstyrke på 50 meter i sekunder under nyttårsstormen i 1991. Dette svarer til kategori 2 på orkanskalaen. Denne ga svært store nedbørsmengder og kraftig vind med skade på vegetasjon og bygninger, forteller han.

Professor Stordal forteller at FNs klimapanel har registrert en økning i antall stormer på de nordlige breddegrader. Vi kan også få rester av de tropiske orkanene, forteller Samset.

- Selv om vi har for små og kalde havområder rundt Norge til å ha egne orkaner, kan etterdønningene av orkanene treffe oss. Hvis disse orkanene blir sterkere, kan også vi bli rammet av disse i større grad, sier han.

Her kan også andre typer ekstremvær, som regn, ramme stort. Dette mener Samset vi er mindre forberedt på.

Menneskeskapt?

Filippinske myndigheter mener tyfonen har sammenheng med menneskeskapte klimaendringer, og krever resultater på klimaforhandlingene i Warszawa.

FNs klimapanel konkluderte nylig med at vi ikke kan konstatere at vi har fått flere eller færre tropiske stormer de siste årene som følge av menneskeskapte klimaendringer.

Les også

- 95 prosent av byen er jevnet med jorden

De viser til at de sterkeste tropiske stormene har økt i intensitet siden 1970-tallet, men at man ikke kjenner årsaken bak dette. Det er mer sannsynlig at de tropiske stormene blir sterkere når kloden blir varmene. Men de tror antallet orkaner vil forbli omtrent det samme.

Flere klimaflyktninger

Professor Terje Stordal tror partene i FNs klimakonvensjon vil ha katastrofen i Filippinene med seg når de nå skal jobbe frem en ny klimaavtale.

— Vi går mot en verden som er varmere, våtere og villere. Det er vanskelig å hevde at dette ikke er menneskeskapt, sier Stordal.

Han får støtte av Samset, som mener det er fornuftig å ta ekstremværet på alvor.

— Ekstremhendelser som følge av været er det vi merker først. Et stigende havnivå og redusert matvareproduksjon vil komme senere, mener han.

- Tror du vi vil få klimaflyktninger som må flytte fra belastede områder?

— Antageligvis. I dag har vi ikke klare bevis på at stormer er blitt flere eller sterkere, men det ligner på starten på en trend. Vi vet hvilke fysiske prosesser som endres ved en temperaturstigning, og det kan skape områder hvor folk må flytte på seg.

Man mener mange vil vegre seg for å flytte på grunn av klima.

— Forhåpentligvis sørger man for å bygge sterkere infrastruktur i land som rammes av slik katastrofer. I fremtiden må vi nok bruke mer av brutto nasjonalprodukt på å forsterke hus og veier mot stormer. Et aktuelt spørsmål blir hvor disse klimaflyktningene kan dra, sier han.