Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: – Barnevernet bør se på sakene på nytt, mener kommisjonsleder.
Den erfarne psykiateren var med på å bestemme om foreldre fikk beholde barna sine. Samtidig lastet han ned store mengder overgrepsbilder.
I helgen viste BBC en dokumentar, der norsk barnevern får krass kritikk. Dokumentaren, som også finnes som artikkel og podkast, fokuserer på saken hvor en norsk barne- og ungdomspsykiater og sakkyndig i barnevernssaker i vår ble dømt til 22 måneders fengsel for nedlasting og deling av overgrepsbilder av barn.
Den kjente BBC-reporteren Tim Whewell kaller det for «Norway´s hidden scandal» og intervjuer flere foreldre som hevder de er blitt utsatt for urimelige og ødeleggende vurderinger av denne psykiateren og barnevernet generelt.
- Den sakkyndige psykologen mente jenta burde bo fast hos moren. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson.
Kommisjonsleder: – Bør gå inn i sakene på nytt
– Jeg mener barnevernstjenestene som har benyttet psykiateren som sakkyndig før 2010 med fordel bør gå inn i disse sakene på nytt for å være på den sikre siden, sier Katrin Koch, leder av Barnesakkyndig kommisjon.
Barnesakkyndig kommisjon startet arbeidet med å vurdere sakkyndigrapporter i barnevernssaker i 2010. Etter den tid har de registrert bare én sak der psykiateren selv har vært sakkyndig.
Koch påpeker at han også kan ha vært sakkyndig i saker etter barneloven, altså foreldretvistsaker (barnefordelingssaker) som går for domstolene.
– Det er i så fall opp til domstolene om de skal se på disse sakene på nytt, sier Koch.
Psykiateren hadde 200.000 bilder og filmer av overgrep
Barne- og ungdomspsykiateren, som er dømt for å ha lastet ned filmer og bilder av seksuelle overgrep mot barn, var medlem av Barnesakkyndig kommisjon fra høsten 2012 til februar 2017. Da ble han suspendert og trakk seg like etter. Psykiateren er 56 år og fra Oslo.
I dommen fra april i år står det at det ble beslaglagt over 200.000 bilder og filmer av overgrep mot barn hos den sakkyndige psykiateren. Mannen har lastet ned overgrepsbilder og -filmer i perioden 1997 til han ble tatt i 2017.
Kommisjonsleder har gått gjennom 25 saker
Katrin Koch sier at hun har gjennomgått et utvalg saker psykiateren har hatt til vurdering mens han var medlem av kommisjonen.
– Det dreier seg om ca. 25 saker der jeg har sett på om hans vurderinger skiller seg ut fra det andre medlemmets vurderinger, sier hun.
Hver sakkyndigrapport blir vurdert av to medlemmer. De kjenner ikke den sakkyndiges identitet og vet heller ikke hvilket av de andre medlemmene i kommisjonen som har den samme saken til vurdering.
– Det er et rimelig spørsmål å stille om hans generelle faglige vurderingsevne har vært påvirket av hans private situasjon.
– Det er et rimelig spørsmål å stille om hans generelle faglige vurderingsevne har vært påvirket av hans private situasjon. For eksempel om han i stor grad har tatt foreldrenes parti i overgrepssaker, sier Koch.
– Noe slikt fant jeg ikke, hans vurderinger skilte seg generelt ikke fra de andre medlemmenes.
Bufdir: – Vi har ikke gjort noen vurdering av dette
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er fagorgan for hele barnevernet, både det kommunale og statlige.
Til Kochs utspill om at barnevernet bør gå inn i sakene på nytt der den dømte psykiateren har vært sakkyndig, svarer avdelingsdirektør Kjell A. Ostling:
– Vi har ikke gjort noen vurdering, og har ikke noe grunnlag for å uttale oss om dette. Samtidig registrer vi at barnesakkyndig kommisjon har gjennomgått et utvalg av saker og funnet at den dømte psykiaterens vurderinger ikke skiller seg fra andre medlemmers vurderinger, sier Ostling.
– Partene i en barnefordelingssak kan sende inn ny stevning
Siri Vigmostad, sorenskriver i Larvik tingrett, sier at domstolen ikke kan gå inn i sivile saker som er avsluttet, uten at partene selv ønsker det.
– Imidlertid vil partene i en barnefordelingssak selv kunne sende inn en ny stevning dersom det foreligger særskilte grunner. Dommen mot den sakkyndige psykiateren er en slik særskilt grunn, som partene kan bruke som argument for å gjenoppta saken sin, sier Vigmostad.
– Generelt meget høy rettssikkerhet i Norge
I BBC-dokumentaren fremkommer det også en rekke påstander om norsk barnevern, som Kjell A. Ostling i Bufdir tar avstand fra.
– Generelt er det meget høy grad av rettssikkerhet i Norge. Saker knyttet til omsorgsovertagelse prøves ofte for flere rettsinstanser etter at de har vært i Fylkesnemndene. Alle disse stedene har grundige prosesser.
– Høy faglig kvalitet i alle ledd i saksbehandlingen skal sikre barnas rettssikkerhet og trygghet. Samtidig vet vi at det kan gjøres feil. Derfor skal tjenestene i kommunene også være gjenstand for kvalitetskontroll fra statlige myndigheter og kritisk journalistikk, sier Ostling.
