Mener «dyre» norske elever burde prestert bedre

Tross 43 tiltak siste årene, klarer ikke norske elever å klatre på PISA-stigen.

Det er norsktime på Jordal skole i Oslo tirsdag 3. desember. Lærer Klara Dalen Sørbøl oppsummerer timen:

— Dere har vært kjempeflinke. Nå tenker jeg at dere er klare for deres første ordentlige nynorsktentamen på fredag.

Omtrent samtidig legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) frem resultatene fra den internasjonale skoletesten PISA.

- Vi kan ikke sukre pillen. Resultatene viser at Norge har et realfagsproblem, og det er alvorlig. Selv om vi bruker mer penger på utdanning enn mange andre land, er vi likevel ikke gode nok, sier han.

I 2001 fikk Norge «PISA»-sjokk. Resultatene fra PISA-undersøkelsen fra året før ga indikasjoner på at norsk skole slett ikke var så god som mange hadde trodd.

Store tiltak ble satt i gang. Mye penger brukes på norske elever.

96.000 kroner pr. elev

Blant de 34 undersøkte landene i PISA, kommer Norge på tredje plass i pengebruk pr. elev. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at driftsutgiftene pr. elev har steget med 66 prosent siden 2003, til nesten 96.000, skjønt mye av dette handler om lønnsvekst for lærerne.

— Få elever i verden er dyrere enn de norske. Jeg mener det burde ført til at vi lå høyere på PISA, selv om PISA ikke måler alt, sier pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark

For PISA-undersøkelsen viser at norske 10.-klassinger i 2012 faktisk litt dårligere i matematikk og naturfag enn i år 2000, og leseferdighetene er omtrent uendret.

Matematikkunnskapene gikk ned fra 2009 til 2012 og det er blitt flere av de aller svakeste elevene.

Elev Adrian Baldejera Olafsen (15) på Jordal hadde trodd at Norge skulle gjøre det bedre.— Norge er verdens rikeste land og verdens beste land å bo i. Det gir ikke mening at ikke skolen er bedre, sier han.

Mange tiltak

10.-klassingene som gjennomførte PISA-undersøkelsene i fjor, har vært med på svært mange nasjonale tiltak.

I alt har det blitt gjennomført 43 små og store tiltak som skal bedre elevenes ferdigheter, blant annet:

• Økt timetall på 1.–4. trinn i norsk og matematikk, for å kunne styrke grunnleggende ferdigheter
• Reformen Kunnskapsløftet i 2006. Endring av skolens innhold, organisasjon og struktur i hele grunnopplæringen.
• Nasjonale prøver i lesing, skriving, matematikk og engelsk (2005)
• Ny lærerutdanning.

Assistenter

Utdanningsdirektoratet har ikke noen samlet oversikt tiltakenes prislapp. De skriver i et notat i år at det kan virke som om hverken flere timer, reformen Kunnskapsløftet eller nasjonale prøver har hatt positiv innvirkning på læringsresultatene ut fra PISA-undersøkelsens funn. Thomas Nordahl mener også at mange tiltakene ikke har truffet godt nok, og at vi burde sett på andres erfaringer før vi iverksatte dem.

— Det er for eksempel lite forskningsmessig støtte for å tro at det å gi én lærer mer formell kompetanse, automatisk vil gi en bedre skole. Kollektiv etter- og videreutdanning er det derimot god forskningsmessig dokumentasjon for at fungerer. Leksehjelp har man også brukt mye penger på, og evalueringer viser at man ikke får særlig læringsutbytte av det. Det visste vi fra før av, sier han.

Nordahl tror den økte ressursbruken som SSB-tallene viser, handler mest om lønnsvekts, og han minner om at Norge i forhold til andre land har høy lærertetthet. De siste årene har det blitt enda flere lærere pr. elev.— Størstedelen av ressursene går til lærerlønninger. En god del av det er lønn til assistenter og ufaglærte. Noen burde diskutere om det er hensiktsmessig å bruke ressurser på voksne i skolen som ikke har pedagogisk utdanning, sier han.

- Pengebruken i skolen må endres

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)mener ressursene i skolen har blitt prioritert feil. Kristin Halvorsen mener derimot den rødgrønne regjeringen gjorde mye riktig.

— Norge bruker 50 prosent over OECD-snittet på utdanning. Med den ressursbruken skulle man forutsette at resultatene var bedre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Han viser til at mange av de norske elevene er blant de dårligste i matematikk, mens kun ni prosent av de norske elevene ligger i toppsjiktet.

— Resultatene taler for seg selv. Det viktigste er ikke frukt og grønt, men læreren. Derfor må vi både se grundig på lærerutdanningen og sørge for videreutdanning og faglig påfyll til lærerne vi har, sier han.

Stabile ferdigheter

Norske elever har hatt svært stabile resultater på PISA-undersøkelsene de siste årene. Kunnskapsministeren håper at norske elever kan prestere bedre på sikt.

— Vår ambisjon er en skole i verdenstoppen, og jeg ser ingen grunn til at norske barn skal være dårligere enn eksempelvis polske barn, sier Røe Isaksen.Kunnskapsministeren forteller at ressursbruken ikke skal ned, men må endres.

- Vi kommer ikke til å redusere pengebruken. Tvert i mot øker Kunnskapsdepartementet budsjettet med over 300 millioner kroner neste år, sier han.

- De rødgrønne la et godt grunnlag

Kristin Halvorsen (SV) som var kunnskapsminister i den siste Stoltenberg-regjeringen, er skuffet over resultatene.

- På bakgrunn av alt arbeidet som gjøres i norsk skole, hadde jeg håpet og forventet bedre resultater særlig i matematikk. Men jeg ser ingen grunn til å svartmale norsk skole på bakgrunn av disse resultatene. OECD og annen forskning viser at norsk skole er på rett vei, og resultatene er blitt bedre over tid, sier hun.

Til tross for at den siste undersøkelsen viser at elevene er blitt dårligere i matte siden 2009, mener ikke Halvorsen at situasjonen skal svartmales.

— Vi er på rett vei, og det er ingen grunn til å krisemaksimere situasjonen. Vi har gitt en milliard til tidlig innsats, satset på etter- og videreutdanning av lærere, gjennomført en omfattende satsing på bedre vurdering og tilbakemelding til elevene og bedret læringsmiljøet. Den rødgrønne regjeringen har lagt et godt grunnlag for videre skolesatsing, sier Halvorsen.

Riktignok er det mange som advarer mot å legge for mye i PISA-resultatene.

Professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo sa i gårsdagensAftenpostenat han mente det var absurd at undersøkelsen brukes som en indikator på skolenes kvaliteter.

—  PISA måler noen få sider ved noen få fag og får ikke frem spekteret av hva et fag inneholder. PISA sier selv at de ikke måler skolekunnskaper, uttalte han.