Norge

Ungdommen nå til dags har aldri vært bedre

  • Kristine Grue Langset

— Vi sier gjerne «Ungdom er bedre enn sitt rykte», det har vi sagt i mer enn ti år. Det har stemt før også, men nå stemmer det mer enn noensinne, sier Mira Aaboen Sletten, prosjektleder for Ungdata hos NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

I dag lanserer NOVA den første nasjonale rapporten fra de kommunale Ungdata-undersøkelsene.

Rapporten baserer seg på svar fra mer enn 40.000 ungdomsskoleelever på 8.–10. trinn fra hele landet.

Her er noen av funnene:

— Vi gjør ikke alltid det foreldrene våre sier at vi skal gjøre altså, men mamma forteller at ungdom i dag følger (etter) det foreldrene sier mer enn hva man gjorde da hun var ung, sier Fanny Sophie Svensson Schjerven (14).

Har du tips til hva vi bør skrive om? Kontakt redaksjonen her.

Ungdommene har i likhet med flertallet fra undersøkelsen et godt forhold til dem de bor sammen med hjemme. De mener det ofte kan være lurt å høre på hva de voksne sier, de som har lang erfaring og som selv har vært der hvor de er nå.

— Det virker mer fornuftig å høre på dem og ikke gjøre det. Det ødelegger jo bare for deg selv eventuelt, sier Sigrid Ansgard (15).

Alle kjenner seg dessuten igjen i at skolen er et bra sted å være.— Ja, jeg trives kjempegodt. Det er så sosialt miljø, og jeg skaper så mange fine venner, venner som er lik en selv, sier Celina Bell Andersen (15).

— Det hjelper veldig å ha en venn som kan backe deg opp på områder hvor du kanskje sliter litt, sier Vincent Michler (15).

- Ja, helt enig. En god venn kan lytte og gi råd. Også er det fint å høre fra andre at kanskje ikke de heller alltid har det helt perfekt, sier Fanny.

Forskerne har sett følgende utviklingstrekk: På 1990-tallet var det ungdoms atferdsproblemer og bruk av rusmidler som bekymret mest. Senere, siden årtusenskiftet, er rusbruken gått kraftig ned, det samme gjelder ungdomskriminaliteten.

I takt med at utdanning i stadig større grad har blitt den eneste farbare vei til voksenlivet, har det også blitt mindre av den kollektive skolemotstanden.

Sletten mener man tidligere så på ungdom som den skumle gruppen som opponerer mot det bestående. Nå har ungdom fått en annen rolle.

— Vi ser en veltilpasset ungdomsgenerasjon som slutter opp om det voksensamfunnet verdsetter, de kjøper rett og slett i større grad de voksnes løsninger. De er opptatt av å trene, de satser på skole, de planlegger høyere utdanning og tenker strategisk om fremtiden, sier Sletten.

På den annen side ser vi et manglende ungdomsopprør og mindre skoleopposisjon. Utdanning ses på som den eneste veien til å lykkes, det er få alternative veier til voksenlivet, legger hun til.

- Hvorfor er dagens ungdom slik?

— Det er nærliggende å tenke på individualiseringsånden vi lever i. Ungdom i dag får hele tiden høre at de har alle muligheter bare de jobber hardt nok. Det er ikke godt nok bare å få en jobb, du bør får den beste jobben du kan utfra dine forutsetninger, du må streve etter å bli den beste versjonen av deg selv, sier hun.

De fire i skolegården i Oslo kan merke forventninger, kanskje aller mest fra seg selv, men også fra foreldre og lærere.

- Jeg får høre at hvis jeg gjør mitt beste, så går det bra. Men det er ikke alltid like lett å være på topp, sier Sigrid.

Neste år venter videregående. De mener det å komme inn på, og velge riktig videregående, vil ha mye å si for fremtiden deres.

— Vi får fortalt at det er nå dere skal bestemme dere for hvilken vei dere bør gå, det skremmer oss litt, sier Vincent.

— Ja, jeg er veldig usikker på hva jeg vil bli, det er så mange veier å velge, sier Celina.

— Jeg håper det blir bra å bli voksen, men jeg kommer til å savne ungdomstiden også. Jeg håper jeg kommer meg dit jeg vil, og kan leve det livet jeg vil leve, sier Fanny.

Les hele saken med abonnement