Norge

- Sannsynlig at æresdrap har skjedd også i Norge

Emmy-vinner Deeyah Khan (36) sier vi aldri må ofre livet til minoritetskvinner til fordel for politisk korrekthet.

- «Ære» kan være den mest ettertraktede, beskyttende og verdsatte eiendel, som definerer status og rykte til en familie innad i et miljø, sier Deeyah Khan. Hun forlot Norge som 17-åring etter hets fra konservative muslimer. Foto: Eirin Hurum

  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist

Den siste tiden har flere æresdrap eller forsøk på æresdrap fått stor oppmerksomhet internasjonalt.

  1. mai ble Farzana Parveen (25) angrepet og drept av familiemedlemmer fordi hun hadde giftet seg med mannen hun elsket.

Lørdag ble en hel verden rystet over nyheten om at pakistanske Saba Maqsood ble banket opp og skutt av faren og flere familiemedlemmer fordi hun giftet seg av kjærlighet. Hun overlevde så vidt angrepet.

Mishandling, trusler og vold

— Æresdrap, vold og undertrykkelse skjer i mange land, hele tiden. Verden rundt føler familier seg presset og velger å adlyde samfunnet de tilhører, istedenfor å elske og beskytte sine barn, sier Deeyah Khan. Hun er filmregissør, menneskerettighetsaktivist, plateprodusent og artist.

Hun hadde sitt gjennombrudd under artistnavnet Deepika.

Khan fikk i fjor Emmy for dokumentaren «Banaz. A Love Story», en film om den kurdiske jenta Banaz (21) som i 2006 ble voldtatt og drept av sine fettere på oppdrag fra faren og onkelen. Hennes eneste lovbrudd i livet var å skille seg fra en voldelig mann og forelske seg på nytt.

- Hva skjer med kvinner som påfører familien skam?

— Kvinner blir stigmatisert fordi de velger å leve på en annen måte enn hva som er vurdert som akseptabelt av familien og deres miljø. Selvstendige uttrykk som står i konflikt med den kollektive forståelsen av kjønnsroller blir ikke akseptert og kan forårsake «straff». Konsekvensen kan i forskjellige tilfeller variere fra mishandling, trusler, tvangsekteskap, vold og trakassering, og i verste fall drap.

- Er det et tidsspørsmål før det skjer et æresdrap i Norge?

— Jeg tror det er sannsynlig at det allerede har skjedd. Siden familiene ofte er delaktig i den kriminelle handlingen, kan de kamuflere æresdrapet som selvmord eller en ulykke. Det er derfor vanskelig å finne bevis i sakene, noe som dermed kompliserer politiets arbeid og etterforskning. Og jeg vet at æresrelatert vold mot norske kvinner skjer hver dag.

Oppfordres til å begå selvmord

Farrah Ghazanfar er koordinator for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap i Inkluderings-og mangfoldsdirektoratet. I 2013 meldte 85 unge om tvangsgiftemål. Siden 2004 har til sammen 2857 unge jenter og gutter gjort det.

Men så langt er det ikke ført bevis for at noen har begått æresdrap i Norge, ei heller kamuflert som selvmord. I Sverige er personer dømt for drap etter å ha tvunget jenter til å hoppe i døden fra balkonger.

— Mange unge norske opplever å bli truet på livet av egne familiemedlemmer, og dette tar vi svært alvorlig. Vi har også saker der vi vet at norske ungdommer oppfordres til å ta sitt eget liv etter å ha motsatt seg familiens ønsker, sier Ghazanfar.

Hun legger til:

— Jeg er sikker på at det kan ha skjedd æresdrap i Norge, men at disse er kamuflert som selvmord eller ulykker.

- Tar ikke politiet disse hendelsene alvorlig nok?

— Jo, vi samarbeider tett med politiet som tar disse sakene stadig på større alvor. Det jeg savner er at politiet av og til på selvstendig grunnlag kan reise påtale om d ehar mistanke om at det foreligger en kriminell handling bak et dødsfall, sier Gazanfahr.

I Norge er det straffbart å tvinge noen inn i ekteskap.

— Terskelen for å anmelde er høy, på grunn av frykt og lojalitet overfor familien. En som er oppvokst i en kollektiv familietradisjon, er oppdratt til å støtte slekten av hensyn til familien. Å trekke en familiekonflikt ut av familien og over til politiet, er vanære av familien, sier Terje Bjøranger i utlendingsseksjonen i Romerike politidistrikt. Han har også bakgrunn fra UDI og Kompetanseteamet.

Dikteres fra fødselen

Deeyah Khan er født i Norge av pakistanske foreldre, men flyttet til London som 17-åring, etter vedvarende hets fra konservative muslimer.

Hun påpeker at ære er en form for sosial valuta, som dikterer kvinnens liv fra dagen hun blir født.

— «Ære» kan være den mest ettertraktede, beskyttende og verdsatte eiendel, som definerer status og rykte til en familie innad i et miljø. Denne byrden faller tyngst på kvinner og deres oppførsel.

For tre måneder siden publiserte Aftenposten artikkelen «Straffen for å si nei». Den dokumenterte at unge nordmenn lever i skjul og med voldsalarm fordi de nekter å innordne seg familiens tvang og rigide regler. Den fikk Khan til å reagere.

— I det jeg begynner å lese opplever jeg en dyp følelse av tristhet. Jeg blir gående å tenke på de unge menneskene som lever i skjul og i redsel for sine slektninger. Jeg mener det er på høy tid å ta spørsmål om tvangsekteskap og æresvold opp på en annen, mer robust og fryktløs måte. Vi kan ikke la de unge stå alene med sin frykt.

Khan sier at som innbygger i vestlige samfunn, må livet til «brune» kvinner bety like mye som livet til hvite norske, britiske, franske eller amerikanske kvinner.

— Dersom vi bekymrer oss for å fornærme minoriteter ved å kritisere æresdrap, vold og undertrykkelse, er vi medvirkende til opprettholdelsen av vold, misbruk og restriksjoner i kvinners liv. Vår stillhet gir volden grunnlag for å vokse. Det er ikke rasistisk å protestere mot æresdrap, misbruk og vold mot kvinner i minoritetssamfunn, sier Deeyha Khan.

Lørdag ble en hel verden rystet over nyheten om at pakistanske Saba Maqsood ble banket opp og skutt av faren og flere familiemedlemmer fordi hun giftet seg av kjærlighet. Hun overlevde. Foto: Yaqoob Shahzad/Reuters