Så ofte slår Russland ut GPS-nettet i Norge. Nå er russerne blitt en trussel mot sivile fly.
I seks til ni uker i 2018 ble GPS-signalene slått ut i Finnmark. Etterretningstjenesten mener Russland står bak.
I løpet av 2018 ble GPS-nettet i Nord-Norge slått ut tre gang, ifølge tall Aftenposten har fått fra Luftfartstilsynet.
Hver gang varte forstyrrelsene i 2–3 uker, før GPS-signalene fungerte som normalt.
Etterretningstjenesten mener årsaken ligger på russisk side av grensen, hvor russiske militære avdelinger har tatt i bruk nytt utstyr for elektronisk krigføring.
– Vi har sett det i ganske omfattende utstrekning, sier sjefen for Etterretningstjenesten Morten Haga Lunde til Aftenposten.
– Det er et faktum at det slår inn på dagliglivet i Finnmark.
– Er dette en villet handling fra Russland?
– Vi ser i hvertfall i forbindelse med Trident Juncture at det var litt for sammenfallende til å være tilfeldig.
Hyppige utfall av GPS-nettet i høst
«Dette representerer ikke bare en ny utfordring for norsk og alliert øvingsaktivitet. Jamming er også en trussel mot sivil luftfart i fredstid», oppsummerer Etterretningstjenesten i sin årlige trusselvurdering Fokus 2019.
I løpet av høsten 2018 under militærøvelsen Trident Juncture oppdaget flyselskaper, flyplasser og e-tjenesten en rekke tilfeller hvor elektroniske signaler fra Russland slo ut GPS-nettet.
E-tjenesten mener forstyrrelsene kommer fra russiske militære avdelinger på Kola.
Og russerne viser ingen tegn til å stoppe.
Den skjulte, elektroniske krigføringen mot Nord-Norge vil fortsette også i år, ifølge E-tjenesten.
I tillegg til sivil luftfart, vil dette også ramme helsetjenester og politiarbeid.
– For utrykningskjøretøyer, for redningsoperasjoner, redningshelikoptre, ambulanser som skal finne frem til adresser, så har dette åpenbart en innvirkning. Det virker inn på dagliglivet, spesielt i Øst-Finnmark, sier Haga Lunde.
Russland på sin side har avvist kategorisk at de står bak.
Luftfartstilsynet: Ikke bekymret for flysikkerheten
– Luftfartstilsynet kjenner til tre konkrete perioder i 2018 der det har vært registrert forstyrrelser i GPS-nettet i Øst-Finnmark som førte til forstyrrelser for flytrafikken. Vi har også registrert en periode med forstyrrelser i 2019, sier seksjonssjef for Flyplass og flysikring, Svein J. Pedersen.
- Den mest omfattende GPS-jammingen pågikk fra midten av oktober og frem til 7. november da NATO-øvelsen Trident Juncture ble avsluttet.
- I januar 2019 pågikk GPS-jammingen i to dager.
– Det er svært uheldig at slike forstyrrelser skjer, men Luftfartstilsynet er ikke bekymret for flysikkerheten ved bortfall av GPS signaler, skriver Luftfartsynet i en epost til Aftenposten.
I de fire periodene hvor GPS-signalene er blitt forstyrret, har flygerne i Finnmark tatt i bruk bakkebaserte navigasjonssystemer som ikke er avhengig av GPS.
– Flygerne benytter disse systemene dersom signaler faller ut eller er ustabile.
Hva kan vi vente av Russland?
E-sjefen mener at Norge kan regne med at Kreml vil fortsette dagens politikk og utgjøre en økende trussel.
En av årsakene er at nordområdene blir stadig viktigere for Russland:
- Arktis står for rundt 15 prosent av det russiske bruttonasjonalproduktet.
- Allerede i dag utgjør det 20 prosent av all russisk eksport.
- I fremtiden blir nordområdene og Arktis en «bærebjelke» for russisk økonomi, påpeker E-tjenesten.
«I Arktis har Russland lykkes med å etablere tilstedeværelse, sikre kontroll og sette i verk store militære og sivile prosjekter for infrastruktur», ifølge E-tjenesten, som tror Moskva vil fortsette å «omsette taktiske fordeler til strategisk gevinst».
«Det innebærer å forene det som i russiske øyne er forholdsvis konservative målsetninger, strategisk, politisk og økonomisk stabilitet, med til dels offensive virkemidler», heter det i rapporten.
E-tjenesten mener samtidig at Kreml ikke vil «risikere at regimet kollapser eller at kostnadene blir for store i konflikten med Vesten».
Sett fra Kremls ståsted, står Russland overfor to overskyggende, langsiktige militære trusler:
- Kampen om naturressurser.
- Trusler mot strategisk stabilitet.
«Disse er av eksistensiell betydning fordi de rammer grunnpilarene i Russlands stormaktsstatus: Olje, gass og den kjernefysiske evnen til gjengjeldelse», oppsummerer E-tjenesten
Nå kommer kineserne til oss
E-tjenesten advarer også om at Kina er på full fart inn i Norges nærområder i nord.
«Beijing vil i økende grad bruke militærmakten som et utenrikspolitisk verktøy», heter det i rapporten.
– Vi antar at vi i løpet av 2–3 år vil se kinesisk militæraktivitet i Arktis, sier Haga Lunde til Aftenposten.
President Vladimir Putin har trappet opp samarbeidet med Kina de siste fem årene. I høst hadde Kina og Russland en stor militærøvelse sammen.
«En slik utvikling er i tråd med president XIs mål om å utvikle militærmakten i takt med landets stormaktsambisjoner» skriver E-tjenesten.
Den norske etterretningstjenesten betegner Kina som det landet i verden som har kommet lengst i å bruke høyteknologi for å drive sosial kontroll og overvåking av befolkningen.
- KINA KOMMER TIL Å BLI en like stor utfordring som Russland i Nordområdene. Det varslet USA-ekspert i Aftenposten i 2016. Får han rett?
Tror ikke på Nord-Korea
E-tjenesten har ingen tro på at Nord-Korea har noen planer om å stoppe arbeidet med å skaffe seg atomvåpen.
I rapporten heter det:
«Gjennom en diplomatisk sjarmoffensiv har Nord-Korea lykkes med å få i gang samtaler med USA og forbedre forholdet til naboland. De vil forsøke å holde samtalene gående for å kjøpe tid og sikre sanksjonslettelser særlig fra Kina. Mens samtalene pågår, vil regimet fortsette å utvikle kjernevåpenkapasiteter».
Under kapitlene om internasjonal terrorisme peker E-tjenesten spesielt på at et stort antall ekstremister vil bli løslatt fra europeiske fengsler i år.
«Mange av disse vil være radikalisert bak fengselsmurene», heter det i rapporten.
Legger premisser for Norges politikk
Den militære etterretningstjenesten, E-tjenesten, vurderer trusler mot Norge utenfra.
E-tjenestens innsamling av informasjon og anbefalinger står helt sentralt når regjering, storting og forsvar skal bygge sikkerhet for Norge.
Rapporter om Forsvaret og Norges sikkerhet kommer tett nå i februar.
Ny rapport: Et effektivt forsvar for årene 2021–2037 vil koste flere hundre milliarder kroner ekstra
E-sjef og generalløytnant Morten Haga Lundes ugraderte versjon av sikkerhetsvurderingen for 2019 kommer en uke etter at PST-sjef Benedicte Bjørnland la frem sin vurdering.
Fredag presenterte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en rapport som skal legge grunnlaget for ny langtidsplan for Forsvaret.
