Derfor red sekondløytnant Johan Wilhelm Klüwer østover mot svenskegrensen i Trøndelag. Året var 1716, og oppdraget var å kartlegge grensen mot Sverige, for kongen i København fryktet krig mot svenskene. Men været var så dårlig at en rytter og hesten hans ble blåst over ende. «Reisen resulterte ikke i noe kart», skriver Nasjonalbibliotekets Benedicte Gamborg Briså i boken Kompassrosen .

Bommet på nytt

To år senere viste det seg at et godt kart hadde vært greit å ha. Karl XII angrep Norge. Selv marsjerte han mot Halden med 40.000 mann. General Armfeldt ledet 10.000 mann mot Trondheim. Nok en gang gjorde det trønderske været det vanskelig for soldatene. Det regnet og var kaldt. Også i Sverige var det uår. Men kongen presset generalen til å marsjere over fjellet før forsyningene var på plass.

Veiene var så dårlige at han måtte la de store kanonene stå.

Forsvarerne av Trondheim lot svenskene slå leir. Fienden var allerede svekket av sult og frost.

Da Karl XII ble skutt ved Fredriksten i desember 1718, begynte marerittet for soldatene hans i Trøndelag på alvor. De fikk beskjed om å komme seg hjem. Av de 10.000 som marsjerte ut i krigen, kom 2800 ned fra fjellet på den svenske siden. 600 av dem måtte begraves nær grensen. 451 andre var så skadet at de ble dimittert.

Tegnet i etterpåklokskapens lys

Noen år etter ble grenseområdet kartlagt. Lorentz Diderich Klüwer, bror av Johan Wilhelm, ble senere kommandør for Nordenfjeldske skiløperbataljon. I 1760-årene tegnet han flere kart som viste krigens utvikling, ikke minst tilbaketoget.

Der svenskene møtte det verste uværet, tegnet han mørke skyer i fjellene.

Klüwer var godt kjent i området, og kartet hans har mange detaljer godt plassert i terrenget.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kartlagt» som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kartlagt»-artikler om kart og krig:

Her gikk grensen for slaveri

Da Europa virkelig hadde et flyktningproblem

Tegnet inn enfotinger, monstre og skiløpere