Drømmen om hjemlandet

Med en blanding av fri fantasi, ferdaminner og andres kartlegging satt Olaus Magnus i eksil og tegnet et av tidens beste kart over Skandinavia.

Olaus var en bereist mann. Som ung geistlig fartet han rundt i Norge og Sverige for å selge avlatsbrev. På den måten kunne troende betale seg ut av helvetes plager.

Katolikk på rømmen

Avlatshandelen var en av Martin Luthers kraftigste anklager mot pavekirken. Etter den svenske reformasjonen i 1527 flyktet Olaus Magnus sørover, og endte opp i Venezia. Der ble han inspirert av patriarken til å lage et kart over hjemlandet, og etter hvert skrev han en bok om Norden.

Kartet ble tegnet rundt 1540.

Etterpå gikk han i gang med sitt litterære storverk Historia de Gentibus Septentrionalibus , eller De nordiske folkenes historie . Det kom ut i 1555 på latin, omfattet 22 bind og ble oversatt til flere språk.

Drømmer, fantasi og teorier

Lenge var Olaus den beste kilden europeere hadde til historie og folkeliv i Norden.

Han skrev som han tegnet kart, fantasi ble flettet sammen med fakta. Og det hele var preget av eksilforfatterens drømmer om hjemlandet.

I det nordlige Italias milde vær argumenterte han for en litt spesiell klimateori. Han mente at desto kaldere og mer ubehagelig klima, desto tøffere innbyggere og bedre krigere levde i landet.

Danske slappfisker

For Olaus var det ikke nødvendig å reise lenger enn fra Norge og Sverige til Danmark for å få bevist teorien. Danskene var noen slappfisker sammenlignet med de nordlige naboene.

Svensken i eksil tenkte politikk, både mens han tegnet kart og mens han skrev. Han ville overbevise den katolske kirken om at Norden var en del av verden som måtte bevares i kirken.

Arvet biskopkappen og forble katolikk

Selv fortsatte Olaus å tjene sin kirke.

Flukten fra Sverige skjedde sammen med broren, som var katolsk biskop i Uppsala. Da broren døde, arvet Olaus dette embetet.

Han flyttet til Roma, hvor han gjorde alt han kunne for å overbevise resten av Kirken om at den måtte gjøre mer for å gjenvinne Sverige.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kartlagt» som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kartlagt»-artikler:

Sjørøveren som laget navigasjonsbok

Statshemmeligheter på avveie

Den magiske telegrafen