Norge

Etterforsker få saker der barn forsvinner

Siden 2005 har Oslo kommune politianmeldt foreldrene til 96 elever for å holde barna borte fra skolen. Flere av sakene har ikke politiet tatt seg tid til å etterforske.

Hver høst er det noen elever som ikke møter til skolestart. De fleste kommer til rette, for eksempel ved at det viser seg at barna har flyttet. Men noen i noen tilfeller politianmelder Oslo kommune foreldre for bevisst å holde barna borte fra skolen. Tom A. Kolstad

  • Jørgen Svarstad

Hver høst står pulter tomme i norske klasserom. Noen har kanskje flyttet uten å si fra. Andre har ikke kommet hjem fra ferie ennå. Men i noen tilfeller mistenker kommunene at barna er i Norge, men at foreldrene bevisst holder dem borte fra skolen.

Siden 2005 har Utdanningsetaten i Oslo kommune anmeldt foreldrene til 96 elever for dette, ifølge Utdanningsetatens egne tall. Men foreldrene til 41 av har ikke blitt etterforsket fordi politiet ikke har hatt kapasitet.

— Alvorlige saker

— Jeg kan ikke uttale meg om politiets prioriteringer, men vi ønsker selvfølgelig at disse sakene skal etterforskes. Dette er alvorlige saker, sier avdelingsdirektør Margaret Westgaard i Utdanningsetaten.

Mens Utdanningsetaten teller antall barn, der noen kan være søsken, teller politiet antall saker, der én familie regnes som én sak. Derfor er deres tall annerledes enn Oslo kommunes.

De har registrert 53 saker i perioden 2005 til 2012. Bare i åtte av sakene fikk foreldrene en strafferettslig reaksjon: Seks fikk bot og to saker ble avgjort ved påtaleunnlatelse. 34 saker ble henlagt.

14 av disse ble ikke etterforsket av kapasitetshensyn (se faktaboks).

Tvangsekteskap

Det reagerer barneombudet på.

— Når saker henlegges på grunn av bevisets stilling og intet straffbart forhold bevist, må vi forutsette at det ligger en vurdering bak henleggelsen, som på en måte er betryggende. Men når de henlegger saker fordi de ikke har tid til å etterforske, vet de i prinsippet ingen ting om det barnet. Det kan vi ikke godta, sier nestleder hos barneombudet Knut Haanes.

Les også

- Totalt uakseptabelt

Man vet lite om historiene bak tallene.— Det kan være manglende vilje til å sende en jente på skolen, eller at barn blir igjen etter et besøk i hjemlandet. Det kan være menneskehandel og tvangsekteskap. Vi vet ikke, derfor er et viktig at vi tar det på alvor, sier Haanes.

- I mange tilfeller må vi forutsette at det dreier seg om minoritetsbarn. Jeg vil våge den påstanden at et norsk, hvitt barn ikke kan bli borte på samme måte uten at det virkelig ropes varsku, fortsetter han.

Politiet svarer:

— Alle anmeldelsene har fått en konkret vurdering. Flere saker er henlagt fordi vi ikke har hatt kapasitet til å etterforske dem. Det er etter en totalvurdering. I mange av sakene har ikke skolen kommet i kontakt med foreldre, og de inneholder få opplysninger å etterforske ut fra. I en del av sakene som politiet har etterforsket, viser det seg at anmeldte sannsynligvis ikke befinner seg i landet, har flyttet til en annen kommune, eller at det foreligger andre forhold som tilsier at sakene må henlegges, sier seksjonssjef Audun Kristiansen ved arrest- og påtaleseksjonen ved Oslo politidistrikt.

183 elever borte i fjor

- Hva skal til for at dere politianmelder?

— Det er aktuelt i de sakene hvor vi ikke finner barnet, eller vi finner barnet i Norge uten opplæring. Det er basert på alle undersøkelsene vi og skolene gjør. Det kan for eksempel være at Nav har stoppet foresattes trygdeytelser, men at de har tatt kontakt med Nav og bedyret at de er i Norge, sier Westgaard i Utdanningsetaten.

Hun kan ikke si så mye om omstendighetene.

— Det kan kanskje være at man har en kultur der man ikke synes skolegang er viktig, og det kan være omstendigheter i familien.

  1. oktober i fjor var det 183 elever i Norge som ennå ikke hadde møtt til skolestart, ifølge Utdanningsdirektoratet. Utdanningsetaten i Oslo opplyser at de dette skoleåret har undersøkt 32 saker. De har funnet ut at i halvparten av sakene har barna flyttet til utlandet, En tredjedel av sakene er uavklart, og anmeldelse kan bli aktuelt.

Slekt i utlandet

Foreldre til barn som befinner seg i utlandet blir ikke anmeldt, fordi den norske opplæringsloven gjelder ikke utenfor våre grenser.

- Hva vet dere om de som er i utlandet?

— Vi har ikke noen systematisk oversikt over det, sier Westgaard.

Les også

11 elever har vært<br/> sporløst borte siden<br/> skolestart i august

Forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning har imidlertid undersøkt nærmere. I 2011 ga hun ut en rapport om blant annet tvangsflytting av minoritetsgutter. Hun intervjuet 29 unge gutter og to unge kvinner.— Noen slike opphold handler om disiplinering og å få unge gutter på rett kjøl. Det kunne være at de opponerte mot foreldrene, at de oppfattet at de er blitt for norske, var udisiplinerte eller slet med rusmidler.

Ungdommen ble gjerne sendt til slektninger i opprinnelseslandet. De fikk ikke nødvendigvis skolegang der, forteller hun.

  1. Les også

    Ramler ut av arbeidslivet før de har startet

  2. Les også

    Dårlige sosiale ferdigheter øker risikoen for angst hos småbarn

  3. Les også

    Vil legge ned fire Oslo-bibliotek

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Oslo-skolen manglet 37 barn etter ferien. «Syk bestemor». «Mistet flyet». Det er standardforklaringene rektoren får.

  2. NORGE

    – Det finnes ingen unnskyldning for at det vokser opp barn i Norge som ikke får skolegang

  3. NORGE

    44 oslobarn møtte ikke til skolestart i høst

  4. NORGE

    Fikk mangelfull skolegang, søkte staten om erstatning

  5. NORGE

    Skoleministeren om rom-barn uten skolegang: – Kulturelle forhold er ingen unnskyldning

  6. NORGE

    Tina Jørgensens mor etter henleggelsen: – Jeg er fortvilet og lei meg