Norge

Nå kan vi få vite hvem de norske Stasi-agentene var

30 nordmenn spionerte for DDR. Nøkkelen til gåten ligger hos den amerikanske etterretningstjenesten CIA.

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke
    Journalist

I tidsrommet 1969 til 1989 spionerte 30 nordmenn på Norge på vegne av det beryktede sikkerhetspolitiet Stasi og kommunistiske Øst-Tyskland. 25 år etter Murens fall er ingen blitt domfelt for dette, og vi vet ikke hvem noen av dem var. Stortingsrepresentant Anders B. Werp kommer mandag med en interpellasjon i Stortinget der han ber justisministeren om å ta initiativ til å få overført materiale fra CIA der nøkkelen ligger.

Stasi-arkivet inneholder 111 kilometer med filer. Her ligger også informasjon om norske agenter gjemt, men uten tilgang til Rosenholzdataene fra CIA er det som å lete etter nåla i høystakken.

Høyre-politikeren har lenge vært engasjert i å få de historiske fakta på bordet, ikke minst fordi det er viktig å få vite hva som skjedde under den kalde krigen. I tillegg påpeker Werp at vi kan lære av fortiden også om hva som driver folk inn i radikale miljøer. — I den ferske handlingsplanen mot radikalisering står det blant annet det er de samme drivkreftene bak religiøs, politisk og ideologisk radikalisering. For å forstå dagens radikaliseringsprosesser er det vesentlig at vi også forstår fortiden og hvorfor noen rapporterte om sitt eget land til et undertrykkende regime og en fiendtlig stat, mener han.

Hvem var Lanze?

— Tror du det kan bli avslørt en norsk storspion?

— Totalt rapporterte i overkant av 300 agenter og spioner til Stasi om norske forhold. En tiendedel av dem var norske borgere. En som er i særstilling er kodenavn «Lanze». Han omtales av forskerne ved Stasi-arkivet i Berlin som Stasis nest viktigste agent i NATO, og han var aktiv fra 1962 og helt til slutt, hans siste rapport er fra 12. mai 1989. Tilsammen leverte «Lanze» totalt 513 rapporter til Stasi, og 340 av dem om Norge, sier Werp.

Journalisten Stein Viksveen ble mistenkt for å være «Lanze» og siktet. Men i 2001 ble saken henlagt.

For å finne identiteten til «Lanze» og de andre norske agentene er informasjonen i de såkalte Rosenholz-filene som ligger hos CIA nødvendig.

Foreldet

Tyskland strevde i mange år for å få Rosenholz-filene utlevert fra CIA, og amerikanerne ga dem til slutt de filene som omhandler tyske statsborgere. Men hvert enkelt berørte land må selv be om informasjon om sine borgere.

Slik kunne en Stasi-agent forkle seg. De en gang strengt hemmelige bildene var ment som instruksjon til spioner.

Anders B. Werp mener at å få tilgang til disse opplysningene vil være et gjennombrudd i å belyse nyere norsk historie, og påpeker at strafferettslig vil sakene etter minst 25 år være foreldet. Hensikten med å hente informasjonen hjem til Norge er å gi forskere og andre interesserte tilgang, og å kunne gi opplysningene videre til Stasi-arkivet i Berlin, der all informasjon om Stasi er samlet.I årenes løp har temaet vært oppe flere ganger, og svarene på hvorfor Norge ikke forlengst har skaffet seg denne informasjonen varierer ettersom hvem man spør: Personvernhensyn, at den kalde krigen forlengst er et tilbakelagt kapittel uten betydning eller at venstresiden ikke ønsker potensielt opprivende informasjon er noen av forklaringene.

Twitter: @ingridbrekke

Les også

  1. Her er nøklene til Stasis hemmeligheter

  2. Dansk forsker mener han har avslørt storspion

  3. Har ventet fem måneder på svar fra PST