Sonden «Rosetta» har i ti år jaktet på nærkontakt med det som må kunne sies å være originaldeler fra vårt solsystems tilblivelse for 4,6 milliarder år siden.

I ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland sto stemningen i taket om morgenen 6. august. Sonden «Rosetta» sendte hjem forbløffende bilder av kometen 67P/Tsjurjumov – Gerasimenko tatt bare 120 kilometer unna. Bildene viser tilsynelatende et romlegeme bestående av et «hode», en «hals» og en «kropp». Den er full av arr og formasjoner, slettelandskap og klippelandskap. Dessuten store steinblokker på størrelse med hus. Bildene avslørte også at allerede nå, langt unna solen, har oppvarmingen av kometen begynt og geysirer begynt å kaste ut gasser fra kometens indre.

Trodde du at en komet var rund som en planet? Nei, her er beviset på at de kommer i alle fasonger og kan ha «hode», «hals» og «kropp». 67P/Tsjurjumov – Gerasimenko er ca. 4,5 km lang og 3,5 km bred.
HANDOUT

10 år på veiEtter ti år og fem måneder, og en tur på 5,4 milliarder kilometer, er vi endelig ved målet. Vi er der! strålte en opprømt ESA-leder, Jean-Jacques Dordain, i begynnelsen av august. Og du leste riktig: 5,4 milliarder kilometer. Sonden har gått en nesten ubegripelig lang vei for å komme dit, fem ganger rundt solen. Det er bokstavelig talt en lang historie om å utnytte gravitasjonskreftene for å oppnå nok fart til å møte og følge kometen.

Se video: Hvordan jage en komet

Den europeiske romorganisasjonen, ESA, skjøt opp «Rosetta» 2. mars 2004. Sonden er den første som noen gang er lagt i en bane rundt en komet. Den første sonden som jaktet på en komet var også europeisk. I 1986 besøkte sonden «Giotto» historiens mest kjente komet, Halleys komet. Sonden var på det nærmeste 596 kilometer fra kometkjernen.Rosetta vil i ukene som kommer bli ført nærmere og nærmere kometens overflate, og legge seg i en bane bare ti kilometer over overflaten. Bedre og bedre bilder vil komme, og 80 prosent av kometen vil bli kartlagt i detalj for å finne ut akkurat hvor man skal føre ned en såkalt lander i november. Mer om den senere.

Til overs

Kometer er materie som ble til overs da solsystemet vårt ble dannet for over 4,6 milliarder år siden. Is, frosne gasser, sten og støv har klumpet seg sammen til små romlegemer – fra 100 meter til 30 kilometer i størrelse – som går i bane rundt solen. Når de nærmer seg solen i sin bane, varmes de opp og frigjør gasser og partikler som ligger som lange haler i vinkel fra solen. Derfor fikk de betegnelsen hårstjerner (komētēs) av oldtidens grekere.

Nærbilder av 67P/Tsjurjumov – Gerasimenko viser dramatiske formasjoner, men også slettelandskap med stener store som hus.
ESA

Og det er akkurat denne opptiningsprosessen Rosettasonden skal følge i 17 måneder. I sin bane rundt kometen følger den også kometens bane rundt solen – og vil oppleve å sirkle midt i den dramatiske prosessen hvor kometen spyr ut mer og mer gass og materie. Slik kan sonden utføre nøyaktige analyser av hvordan kometen er sammensatt. Kometer er nemlig mer sofistikerte enn den hyppig brukte betegnelsen «skitne snøballer» tilsier. De inneholder også organiske stoffer som metanol, hydrogencyanid, formaldehyd, etanol og etan, og muligens også mer komplekse molekyler som lengre hydrokarboner og aminosyrer – livets byggestener.Noen forskere mener kometene som slo ned på Jorden mens planeten vår ennå var ung, var svært viktig for utviklingen av liv, og at de dessuten tilførte planeten store mengder vann.

En «umulig» landing

Men den europeiske Rosettasonden skal mer enn å følge kometen mot og rundt solen. Den skal også sette en liten lander på overflaten. Dette vil forskerne gjøre før kometen begynner å bli for aktiv.

Slik se ESAs illustratør for seg landingsmodulen «Philae» stå på overflaten av kometen.
ESA

I november vil landeren, kalt «Philae», bli sendt ned mot overflaten. Landingsstedet vil bli bestemt etter omfattende analyse av bildene som nå strømmer ned fra Rosetta. Se video: «Philae» lander på kometen

Oppdraget er nesten umulig, for kometen har liten gravitasjon. Landeren vil nærme seg overflaten i en fart på 3,6 km/t. Gravitasjonen på kometen er så lav, at når landeren setter bena på overflaten avfyres to harpuner som tjorer den til overflaten som barduner og teltplugger på et campingtelt. Deretter fester den grepet ytterligere ved å drille små plugger ned i grunnen.

Om bord i landeren finnes en bormaskin som borer seg 25 cm ned i grunnen. Herfra hentes materiale som skal analyseres om bord for å kartlegge kometens mineraler og kjemiske sammensetning.

PS. Under Rosettas andre passering av Jorden i 2007, på sin lange bane mot kometen, ble den observert av en astronom og feilaktig registrert som et såkalt nær-jorden-objekt, et romobjekt som kan utgjøre en fare for kollisjon.

Les også: