Slakter manglende oppfølging av pedofile

Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile.

• Risiko og gjentakelsesfare for overgrepsdømte vurderes ikke godt nok før løslatelse fra fengsel.
• Barneovergripere blir ikke fulgt opp godt nok under eller etter soning.
• Norge mangler tiltak for å forebygge overgrep.

«Så omfattende systemsvikt at vi kaller det svik mot barna», konkluderte Regjeringens barnevoldsutvalg etter å ha gransket 20 saker hvor barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Bør ha meldeplikt til politiet

Funnene gjorde at de kalte NOU-en sin for «Svikt og svik» da de la den frem i juni.

– Personer som er dømt for overgrep mot barn, bør ha jevnlig meldeplikt til politiet når de er ferdig sonet. Politiet må melde om at de er tidligere dømte hvis de får ny kjæreste med barn, mener utvalgsleder Ann-Kristin Olsen.

– Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna. Dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet. Man lever oftest ikke ut sin seksuelle legning én gang.

– Dette vil gå ut over personvernet og prinsippet om at man er fri når man har sonet sin straff?

– Det er selvsagt delte meninger om dette. Men det må drøftes politisk og man må lande på ja eller nei. Vi så overgrepsdømte som etter soning fant seg nye barn og begikk nye overgrep. Det er hjerteskjærende, rett og slett, sier Olsen.

– Det var mange barn som ble krenket. Risikovurderingene så også ut til å være svært mangelfulle, og det var ikke noe terapitilbud. Det gjorde at vi reagerte såpass tydelig, sier Arne Kristian Myhre, utvalgsmedlem og overlege ved St. Olavs hospital.

Norge ligger bak Europa

I Norge finnes det ikke lavterskel hjelpetiltak for personer med seksuelle følelser for barn. Vi ligger dermed bak Tyskland, Storbritannia, Nederland, Sverige og Danmark, der Redd Barna mener tiltak som nettsider eller anonym telefonrådgivning har virket forebyggende.

Ba om hjelp - dømt for tredje gang

Barnevoldsutvalgets NOU nevner flere konkrete saker:

• Én overgriper ble løslatt uten oppfølging, selv om det var konstatert fare for gjentakelse.
• En annen forgrep seg på egne barn og ble senere etterforsket for et nytt tilfelle, selv om barnevernet visste at han var dømt for overgrep mot barn.

I januar ble en 49 år gammel mann dømt for tredje gang for fysiske overgrep mot barn og besittelse av overgrepsbilder og -filmer. Han hadde bedt fastlegen om hjelp, uten å få det.

«Retten synes det er beklagelig at det ikke ser ut til å være et behandlingstilbud for siktede eller andre i lignende situasjon», het det i dommen fra Troms.

Første gang mannen sonet, fikk han noe behandling. Siden har han ikke fått det. Han ble denne gangen dømt til seks måneders fengsel. Han ønsker ikke å bli intervjuet av Aftenposten.

For dårlig risikovurdering

Tilbakefallsprosenten for seksuallovbrudd anslås til 12 -15 prosent. Bergen fengsel har et seksualforbryter-program, og i fengslene Berg, Ila og Bredtveit har tilsammen 20 overgripere deltatt i et prøveprosjekt siden 2016.

Utenfor kriminalomsorgen finnes det knapt forebyggende tilbud for potensielle overgripere, i følge Redd Barna. Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo (IKST) tilbyr privat terapi til personer som redde for å begå eller har begått seksuelle overgrep, men ventetiden er lang og kapasiteten liten.

Helsedirektoratet viser til et par tilbud for barn og unge med problematisk seksuell oppførsel. Men de medgir at det mangler forebygging for voksne.

– Vi har ikke god nok kunnskap om hvordan man effektivt kan unngå nye overgrep. Omkostningene er imidlertid så store at man må prøve ulike tiltak, sier avdelingsdirektør Gitte Huus i Helsedirektoratet.

Må vurdere mer radikale tiltak

– Det viktigste er at alle seksualdømte må få en risikovurdering og tilbud om terapi. Det har i stor grad manglet til nå, sier overlege Arne Kristian Myhre fra Barnevoldsutvalget.

Utvalget foreslår flere tiltak for dømte barneovergripere:

• Forbud mot å oppholde seg på steder som lekeplasser, skoler og barnehager.
• Forbud mot å engasjere seg i aktiviteter med barn.
• I særlig alvorlige tilfeller: fotlenke eller flytting.
• Kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking.

Etterlyser handling

Barnevoldsutvalget krevde «effektiv handling og omfattende tiltak for å trygge barna bedre». Men lite har skjedd, mener Myhre.

Høringsfristen på NOU-en gikk ut i desember. Barne- og likestillingsdepartementet skal vurdere høringsuttalelsene. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland skal så fremme en stortingsmelding.

– Forhåpentligvis setter de nå folk til dette, slik at stortingsmeldingen blir fremmet i vår. Nå gjelder det å få velviljen for feltet omsatt til handling, sier utvalgsleder Ann-Kristin Olsen.

Redd Barna vil ha hjelpelinje

Redd Barna kom i september med rapporten Hjelpelinje for personer med seksuelle følelser for barn. Mulighet til å snakke om slike følelser kan virke forebyggende på personer i faresonen og hindre seksuelle overgrep mot barn, mener Redd Barna.

– En betydelig andel av disse personene er ikke kjent av politiet. Skal vi å nå dem og tilby hjelp, er vi avhengig av at de selv tar kontakt. En lavterskel-hjelpelinje kan være et skritt inn i hjelpeapparatet, sier Silje Berggrav, rapportens prosjektleder.

Laila Søndrol, leder av Seksjon for seksualforbrytelser i Kripos, støtter hjelpelinje-ideen.

– Vi burde hatt et lavterskeltilbud, som hjelpetelefoner i andre land. Vi kan ikke slå av internettet. Så vi må finne andre måter å stoppe dem på, sier hun.

I statsbudsjettet for 2018 er det satt av tre millioner til en pilot for en hjelpelinje.

• Les A-magasinets dokumentar om 89 personer som er siktet, tiltalt eller dømt for å ha delt overgrepsbilder av barn.

• Les A-magasinets intervju med den dømte trebarnsfarens eks-kone.

Vil ikke behandle pedofile

Mellom 60 og 70 prosent av norske psykiatere og psykologer kunne ikke kunne tenke seg å behandle pedofile, i følge Helsedirektoratet i 2012. Fagpersoner sier til Redd Barna at fastleger og psykologer mangler kompetanse og vilje til å forholde seg til problematikken.

– Vi ser personer med seksuelle følelser for barn som leter etter steder å henvende seg. Flere sier de ikke ønsker å begå overgrep og trenger hjelp, sier Silje Berggrav.

– Jeg skulle ønske jeg hadde blitt stoppet

A-magasinet intervjuet nylig mannen med den hittil strengeste dommen i Dark Room-komplekset. Han soner ni år for overgrep mot egne barn og deling av seksualiserte bilder av barna. Han mener en hjelpetelefon kunne vært nyttig for ham.

– Kunne noe vært gjort for å hindre at du begikk overgrep?

– Det burde vært en hjelpetelefon, et sted man kunne henvende seg. Jeg skulle ønske det hadde vært noe sånt da tankene om overgrep mot barna mine dukket opp, at jeg hadde blitt stoppet, sier trebarnsfaren.

KILDER: Redd Barna: Hjelpelinje for personer med seksuelle følelser for barn. NOU 2017: 12. Svikt og svik — Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt