Lagmannsretten omgjør Klomsæt-dom

Borgarting lagmannsrett har dømt tidligere bistandsadvokat Sigurd Klomsæt til en bot på 24.000 kroner for å ha lekket bilder av Anders Behring Breivik til massemediene.

Mens Oslo tingrett frifant Sigurd Klomsæt for å ha lekket til mediene, har et flertall på seks av syv dommere i lagmannsretten kommet til motsatt konklusjon.

Flertallet er etter en samlet vurdering av bevisene overbevist at de lekkede dokumentene stammer fra CD-en som ble utlevert til Klomsæts kontor, og om at Klomsæt har stått bak lekkasjen.

-Nedslående og overraskende

– Dette er nedslående og meget overraskende, sier Sigurd Klomsæt i en kommentar til NTB.

– I en sak hvor politiets hovedvitne er tatt i uriktig forklaring på vesentlige punkter, hvor sikkerhetsopplegget er beskrevet som katastrofalt og hvor flere vitner hevder at det umulig kan være jeg som har gjort dette, har retten ikke engang funnet at det er «rimelig tvil», mener han.

Klomsæt mener det nå er opp til pressen og til redaktørene i de seks mediene som publiserte bildene, å se hva dette betyr for kildevernet.

Klare svakheter ved metoden

Lagmannsretten mener det var klare svakheter ved metoden som politiet benyttet for å legge en "felle" for bistandsadvokatene. Retten mener også det var klare svakheter ved datasikkerheten i den perioden CD-ene til bistandsadvokatene ble laget. Klomsæts CD ble laget hjemme hos den ansvarlige politioverbetjenten.

Lagmannsretten mener likevel at det er svært lite sannsynlig at materialet som ble publisert i medieen, stammer fra noen andre kilde enn den CD-en som ble utlevert til Klomsæts kontor.

Mulig at politiet lekket

Mindretallet — en av meddommerne - mener det er en mulighet for at politiet selv har lekket de aktuelle dokumentene.

Sigurd Klomsæt har hele tiden nektet for at han har lekket til mediene. De ansatte ved hans kontor har også skrevet en erklæring hvor de forklarer at de ikke var ute av kontoret og heller ikke hadde besøk på kontoret denne ettermiddagen. Klomsæt selv var på vei til Oslo fra en rettssak i Arendal og var hverken innom kontoret eller hadde noen befatning med CD-en før flere dager etterpå.

Uklart om lekkasjen

Fortsatt er det uklart hvordan lekkasjen skjedde.-Det er tilstrekkelig å konstatere at det fullt ut var mulig å få informasjonen ut fra Klomsæts kontor og til mediehusene. At dette ble gjort på en diskret og planlagt måte ligger i sakens natur, mener lagmannsrettens flertall.

Flertallet viser også til semesteroppgaven "Pressens bruk av lekkasjer i kriminaljournalistikken", skrevet av en journalist i TV2. I oppgaven er det beskrevet at TV2 fikk dokumentene på en minnepinne.

Lagmannsretten går også svært grundig gjennom Klomsæts kontakt med journalister denne dagen - en kontakt som politiet fant frem til etter å ha gått gjennom teledata fra Klomsæts mobiltelefon.

«Påfallende» kontakt

Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett fastslo at dette beslaget ikke skulle opprettholdes fordi teledatene brøt taushetsplikten som skal beskytte et advokat-klientforhold. Politiet i Asker og Bærum fortsatte likevel å bruke materialet og fant i detalj frem til hvilke kontakter som hadde snakket med Klomsæt, når og hvor lenge hver samtale hadde pågått.

Selv om lagmannsretten ikke er i tvil om at Klomsæts forklaring om at hyppig og omfattende kontakt med journalister er en del av hans arbeidsform, finner flertallet i lagmannsretten at kontakten med journalister denne dagen svært påfallende.

Mindretallet mener at det ikke kan sluttes noe ut fra kontakten med journalistene ettersom man ikke med sikkerhet kan fastslå hva kontakten gjaldt.

At ingen fra pressen ville bekrefte eller avkrefte om Sigurd Klomsæt var kilden, blir av lagmannsretten ikke tillagt vekt hverken i den ene eller den andre retning.

Kritikk mot politiet

Lagmannsretten retter også kritikk mot den politioverbetjenten som hadde ansvaret for å lage fellen for bistandsadvokaten. Bistandsadvokatene var av politiet uttrykkelig bedt om å ikke ha datamaskinen koblet opp mot internett mens CD-en var i maskinen.

Retten har vanskelig for å forstå at politioverbetjenten ikke sørget for at hans datamaskin ikke var koblet opp mot internett mens han hadde det samme materialet på sin datamaskin.

Lagmannsretten finner det også uheldig at politiet benyttet en gratisversjon av programmet Digimarc og at det ville ha vært en fordel om de unike ID-ene og passordene hadde vært laget av forskjellige personer og ble oppbevart separat. Politioverbetjenten satt derfor selv med all nødvendig informasjon og teknisk mulighet for å lekke Klomsæts versjon av politidokumentene.

Uheldig av politiet

-Dette var uheldig ettersom både politiet selv og enkelt bistandsadvokater mistenkte at personer i politiets egne rekker kunen stå bak lekkasjer i pressen, skriver lagmannsretten.

Retten finner det også uheldig at en politioverbetjent har gikk uriktig informasjon i en rapport som skulle brukes i en straffesak.

Til tross for flere svakheter i politiets datasikkerhet, finner lagmannsrettens flertall det svært lite sannsynlig at materialet ble lekket av politiet selv, eller at uvedkommende "hacket" seg inn på politiets datamaskin.